Erik og Hadya har aldri hatt eksamen

18-åringene er godt fornøyd med at eksamen ble avlyst også denne våren. Etter to år med pandemi er meningene delte om hvordan elevene bør vurderes i fremtiden.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg har jo tenkt mye på eksamen. På hvordan det ville bli og om jeg kom til å takle det, sier Hadya Ali Ige (18).

Hun og Erik Tran sitter i kantina på Sola videregående skole i Sola, utenfor Stavanger. De har ikke mange lunsjene igjen her. Snart er de ferdige med 13 års skolegang – og det uten å ha hatt en eneste eksamen.

For tredje år på rad førte koronapandemien til at alle skriftlige eksamener ble avlyst.

Både Erik og Hadya går på studiespesialisering med fordypning i realfag og har planer om å studere etter videregående.

Erik har lyst til å studere datateknologi og kanskje bli ingeniør.

– Tror du at du kommer til å grue deg til din første eksamen?

– Ja, hundre prosent. Det hadde vært greit med i alle fall en eksamen i videregående, sånn at jeg hadde visst hvordan det er, sier 18-åringen.

Høytidelig

– Eksamen er litt høytidelig, sier Kristian Hansson.

Han er realfagslærer og har jobbet på Sola videregående skole i 23 år. Han er lærer for Erik og Hadya og synes det er synd at de ikke har fått oppleve en eksamensdag.

– Elevene er stille og andektige når de møter. Alle tar den dagen veldig alvorlig. Det er en viss ærverdighet over det hele, sier Hansson.

Begge ungdommene har fått øvd seg på eksamen.

– Jeg hadde øvingseksamen på ungdomsskolen. De sa at den lignet på en vanlig eksamen, men jeg vet jo ikke om det stemmer. Jeg vet jo ikke helt hvordan det er, sier Erik.

Det er litt for dumt at én dag skal telle like mye som alt du har gjort resten av året. Hadya Ali Ige (18), elev

I år var det mange som mente elevene burde ha eksamen. Erik er glad for at det ikke ble sånn.

– For min egen del er jeg usikker på om jeg hadde gjort det så bra. Vi har jo hatt en del hjemmeundervisning, og jeg har jo aldri hatt en slik prøve før. Jeg er ganske sikker på at eksamen hadde trukket ned snittet mitt, sier Erik.

Fryktet dårlige eksamenskarakterer

Hadya er også glad for å slippe i år.

– Jeg synes ikke jeg lærte like mye de dagene vi hadde hjemmeskole som på skolen. Det er mye enklere å stille spørsmål til læreren når man er i klasserommet, sier Hadya.

Hun tror også eksamen kunne gått utover snittet hennes.

Lærer Kristian Hanson mener Hadya ville vært godt rustet for en eksamen i år.
Lærer Kristian Hanson mener Hadya ville vært godt rustet for en eksamen i år.

– Jeg føler at jeg ikke har det grunnlaget jeg burde hatt, sier Hadya.

– Vi hadde mye hjemmeundervisning i første klasse. Jeg liker å jobbe selv, så det var egentlig bra for meg. Men om jeg lærte like mye, vet jeg jo ikke, sier Erik.

Lærer Kristian Hanson mener derimot elevene ville vært godt rustet for en eksamen i år.

– Vi lærere har jobbet hardt for å komme gjennom pensum og få lært dem det de skal, sier han.

Men han ser noen fordeler med at det ble en avlysning også denne våren.

– Vi får litt bedre tid til å gå gjennom pensum når elevene ikke skal ha eksamen. I år har vi flytta alle større sluttvurderinger tre uker mot sommeren, sier Hansson.

– Mister ikke elevene motivasjonen når de ikke skal ha en slik avsluttende prøve?

– Standpunktkarakterene og den store heldagsprøven vi skal ha i vår, holder motivasjonen oppe.Jeg synes vi skal kutte ned på antall eksamener. Det er mange fordeler med å ha en lengre vår med mindre fokus på eksamen, sier Hansson.

Trenger en kalibrering

Rektor Sigurd Svela skjønner at elevene ble lettet da eksamen ble avlyst, men også han tror de hadde klart seg fint.

– Vi klarte å ha elevene mye på skolen. På rødt nivå var elevene på skolen to-tre dager i uka. De som går yrkesfag, var her enda oftere, sier Svela. Men rektoren legger til:

– At snittet har økt så mye, er et tankekors mener Sigurd Svela, rektor ved Sola videregående skole
– At snittet har økt så mye, er et tankekors mener Sigurd Svela, rektor ved Sola videregående skole

– En skriftlig eksamen kunne nok ha trukket ned snittet likevel. Det er jo sånn at omtrent halvparten av elevene går ned én karakter på disse prøvene.

Han er bekymret for kullet som gikk ut i 2019, og som konkurrerer om studieplasser med tre kull uten eksamenskarakterer på vitnemålet.

– At snittet har økt så mye, er et tankekors. Det er nok også et tegn på at vi trenger den korreksjonen en eksamen faktisk er, sier Svela.

Økningen i karaktersnittet de siste to årene mener han også kan forklares i bortfallet av fraværsgrensen.

Svela tror det har gjort at færre elever har mistet karaktergrunnlaget på grunn av overskridelse av grensen.

– Skolene er satt til å sortere elevene, og da trenger vi et felles kalibreringsverktøy. Hvert år sammenligner jeg resultatet på eksamen og standpunkt. Dersom det er avvik på mer enn én karakter, går jeg gjennom dette med læreren, sier Svela.

Hansson nikker.

– Jeg husker veldig godt den gangen jeg bomma. Jeg gikk tur på stranda da telefonen kom, sier han og rister på hodet.

– Hadde du vært for streng?

– Nei, altfor snill.

Vil ha hjemmeeksamen

18-åringene Hadya og Erik mener vurderingssystemet er modent for endringer.

– Jeg synes eksamen virker så tilfeldig. Plutselig er du i dårlig form den dagen, eller så får du akkurat det du ikke kan. Det er litt for dumt at én dag skal telle like mye som alt du har gjort resten av året, sier Hadya.

Hun kunne tenkt seg hjemmeeksamen.

Erik synes at det er mer rettferdig om karakteren baseres på det man har levert inn i løpet av året.
Erik synes at det er mer rettferdig om karakteren baseres på det man har levert inn i løpet av året.

– Men da er jo risikoen for juks veldig stor. Da synes jeg heller at man kunne hatt mappevurdering, altså at karakteren baseres på det man har levert inn i løpet av året, mener Erik.

Realfagslæreren er ikke begeistret for den tanken.

– Leveringspresset vil øke voldsomt om vi skulle hatt mappevurdering. Og det er stort nok fra før, mener lærer Kristian Hansson.

Ønsker endringer

Etter tre år uten eksamen mener også rektor Sigurd Svela at tida er kommet for å ta debatten om hvordan eksamen skal være i framtida.

– Eksamen har en voldsom lang tradisjon. Det er mange grunner til at vi fortsatt bør ha gode eksamener. Men den kan gjerne endre form, slik at den tar inn over seg det nye kompetansebegrepet, sier han og forklarer:

– Det har kommet en fagfornyelse, men eksamen er ikke blitt fornyet, sier Svela.

Lærer Hansson bryter inn:

– Skolen har nå gått gjennom mange reformer uten at eksamen er blitt endret, sier Kristian Hansson.

Også han ønsker seg endringer.

– Man kunne tenke seg at hver elev har en muntlig og to skriftlige eksamener.

For at eksamen kommer til å bestå, er han helt sikker på.

– Aldri i verden om de tør å kutte ut eksamen. Men nå har vi hatt tre år uten, og jeg synes vi skal ta med oss de erfaringene vi har fått videre.

Powered by Labrador CMS