KI har skapt utfordringer for oss som jobber i skolen. Hvilken kunnskap
og hvilken skrivekompetanse er det egentlig nødvendig å tilegne seg i et
samfunn der ChatGPT i løpet av noen sekunder både strukturerer tekst,
formulerer setninger og formidler informasjon?
Og hvordan vurderer vi hva som
er elevenes kompetanse – og hva som er KI-skapt?
I disse dager prøver Utdanningsdirektoratet (Udir) ut en skriveoppgave
som minner om den som Steinerskolen i en årrekke har hatt som «svenneprøve» i
avslutningen av 3. videregående trinn. Jeg er overbevist om at det siste store
arbeidet elevene gjør i 3. videregående er en god modell både for elevenes egen
utvikling og for skolens evne til å veilede og vurdere kompetansen deres – også
i en skole og et samfunn med KI noen tastetrykk unna.
Steinerskolens navn på svenneprøven er «fordypningsoppgaven».
Udirs betegnelse på det som skal testes ut våren 2024 er «langtidsoppgave»,
og den skal være supplement til dagens eksamen.
Utprøvingen gjøres i to faser.
Den første fasen går fram til april 2024. Den vil vise retning for det videre
arbeidet i andre fase: neste utprøving våren 2025. Fagene som blir prøvd ut på
videregående er «Biologi 2», «matematikk 1P-Y», og «politikk og
menneskeretter». På sikt, og basert på erfaringene, skal langtidsoppgaven også
kunne erstatte dagens eksamen.
Steinerskolene har mange interessante og gode erfaringer med
fordypningsoppgaven. Udir og de som tester ut «langtidsoppgaven» i offentlige
videregående skoler vil ha glede av å få del i disse. Jeg har veiledet elever
på 3. videregående på Oslo By Steinerskole i mange år, og deler her litt av det
vi gjør.
Steinerskolens
fordypningsoppgave – en svenneprøve
Ingen av de videregående steinerskolene har en avsluttende skoleeksamen. I stedet for eksamen har de fordypningsoppgaven.[1] Det
er
en avsluttende del av programfagene, og elevene arbeider med den i rundt fire
måneder. Omfanget og innholdet varierer etter
hvilken linje man går på, men felles for alle er at man gjennomfører et lite forskningsprosjekt
knyttet til programfaget elevene har valgt. Linjer som
musikk, kunst og media og kommunikasjon har en praktisk del i tillegg til den
skriftlige delen. For studiespesialisering med programfagene engelsk, historie,
samfunnsfag og litteratur, er fordypningsoppgaven et forskningsprosjekt som
presenteres som en skriftlig tekst.
Selvstendig arbeid med bred støtte
Forberedelse og innarbeiding av
kompetanse for å kunne gjennomføre et slikt forskningsprosjekt trenes gjennom
VG 1 og VG 2. Elevene får jobbe med både muntlige og skriftlige tekster,
samtidig som de trenes progressivt i referansebruk, kildebruk og kildekritikk.
Motivasjon er svært viktig for hvordan
elevene gjennomfører arbeidet med fordypningsoppgaven. Derfor velger elevene
selv tema og forskningsspørsmål om noe de selv har lyst til å finne ut av, og
få vite mere om. Elevene velger helt fritt – innenfor det valgte programfaget.
En god del har bestemt seg for tema allerede i VG 1, mens andre blir inspirert
av emner i undervisningen.
Mye av tiden i startfasen går til å
konkretisere tema, og ikke minst å formulere en problemstilling som det er
sannsynlig å klare å gjennomføre innenfor de fire månedene elevene har til
rådighet.
Når oppgaven har kommet godt i gang
foregår det også mye tverrfaglig arbeid. I norskfaget holder elevene korte
foredrag om oppgaven sin for hverandre. De som velger studiespesialisering,
skriver for eksempel innledningsdelen i engelskfaget. Mange velger også å
involvere skolens bibliotekar med kurs i både kildesøk og kildekritikk.
Veileder
Det viktigste er kanskje at elevene
får tildelt en personlig veileder som er der som støtte gjennom prosjekttiden. Veilederen
er den læreren ved skolen som har fagkunnskap så tett som mulig opp mot elevens
tema for oppgaven. Det sier seg selv at lærerne ikke kan ha spesialkompetanse
på alle temaene elevene skriver om. Men den viktigste støtten veilederne gir,
er tilbudet om å diskutere og lese tekst som er i prosess, hjelpe dem å
planlegge prosessen, både utforsking, skriving del for del.
Den oppfølgingen som en personlig
veileder gir i et undersøkende og forskningsbasert prosjekt, er helt unikt og
viktig for elevene. Veiledningen gjør også at lærer kommer tett på eleven og
får forståelse for hvordan eleven jobber, hva som går greit, og hva som er
utfordrende. Denne kjennskapen gjør det også enklere for læreren å forestå og
gripe inn og hvis eleven for eksempel benytter seg av eksterne ressurser som KI
eller overivrige foreldre.
Fremdriftsplan
og skriveperiode
Fire måneder er både veldig lenge og ingenting i en 18-årings liv,
og det er lett å prokrastinere. Det er selvsagt forskjell på elevenes
selvstendighet, noen elever krever mer støtte og oppfølging enn andre for å
komme i havn med oppgaven.
Her er tverrfaglig samarbeid, og ikke minst veileder
svært viktig. Arbeidet med fordypningsoppgaven følger i tillegg en
fremdriftsplan med faste delinnleveringer som skal hjelpe eleven med jevnt
arbeid. I fremdriftsplanen er det også lagt inn en intensiv treukers skriveperiode
med tett oppfølging av faglærer.
Erfaringer
Noen av mine beste opplevelser som veileder er å se elever som
først strever litt med å få grep om hvordan de skal gripe an
fordypningsoppgaven, og som så virkelig opplever gleden over å gjøre stadig nye
oppdagelser etter hvert som arbeidet deres skrider fram. For mange blir
oppgaven en del av hverdagen.
Eleven som skrev om
kommunistisk motstand mot nazismen under 2. verdenskrig, oppdaget at det
endelig var gøy å spise søndagsmiddag med besteforeldrene – for de hadde
personlige erfaringer. De to elevene som ville forske på status i Oslo basert
på gatenavn, brukte uendelig med tid på å tråkke gjennom Oslos gater. Prosjektet gav dem et helt nytt blikk på byen,
i tillegg til at oppgaven vant førstepris i Holbergprisen i skolen i 2019.
Innlevering,
vurdering og sensur
Etter
innlevert oppgave skriver elevene en rapport om prosessens gang. Den skal
inneholde refleksjoner over utfordringene elevene møtte underveis, og hvordan
disse ble løst, hvordan veiledningen fungerte og hva de selv tenker om
sluttproduktet. Fordypningsrapporten er et refleksjonsdokument for eleven selv,
men blir også et nyttig innspill til veilederen og til skolen som hele tiden
evaluerer måten vi jobber med fordypningsoppgaven på.
Skolen lager en høytidelig ramme rundt innlevering av oppgaven.
Hver og en av elevene leverer en innbundet papirutgave, sammen med en kort muntlig
presentasjon om oppgaven innhold. Deretter
blir en digital utgave sendt til en ekstern sensor.
Ekstern sensor er en lærer med riktig fagområde som er ansatt på
en offentlig videregående skole. På denne måten får elevene en så rettferdig og
objektiv vurdering som mulig, i tillegg til at skolen blir kontrollert av en
faglærer som ikke har tilknytning til steinerskolen.
Sensor vurderer etter tydelige kriterier formidlet i en
sensorveiledning. Disse har både veileder og elev forholdt seg til gjennom hele
arbeidsprosessen. Før endelig tallkarakter settes, har veileder og sensor ofte
en kort samtale, og sensor utarbeider en grundig skriftlig begrunnelse av
oppgaven.
Ved en høytidelig seremoni på skolen i mai får elevene utdelt en
konvolutt med karakteren og begrunnelsen fra sensor. Dette er et stort øyeblikk
både for elever og veiledere, som har blitt godt kjent med hverandre og
oppgaven. Karakteren blir viktig for faglærer som skal sette
standpunktskarakter.
Både oppgavens omfang, gjennomføring og den grundige vurderingen med
ekstern sensor er med på å ruste elevene til fremtidige studier. Denne arbeidsformen har vakt interesse blant
skriveforskere ved Universitetet i Sørøst-Norge, som har fulgt to av våre
elever over flere år, for å studere hvordan skriveerfaringene deres fra
fordypningsoppgaven har forberedt dem på livet i akademia.
En ekte
svenneprøve
Jeg har i over 20 år vært lærer i historie, kroppsøving og
religion. Men før jeg valgte å studere var jeg håndverker: etter tre år i lære tok
jeg svennebrev som byggtapetserer. I læretiden hadde jeg en loggbok som hadde
oversikt over det jeg skulle lære før svenneprøven skulle gjennomføres. Sammen
med mesteren noterte vi ned hva som var gjort, hva som var bra, og hva som
måtte jobbes videre med. Boken var også viktig når sensor skulle vurdere om du
hadde bestått. I dag finnes den i digital form, og har fått tittelen
«kompetanseboka».
For en til tider umotivert ung mann, var denne opplæringen det
riktige for meg. Oppfølgingen og samtalene med mesteren gav meg oversikt over
hva jeg kunne, og jeg visste akkurat hva som skulle til for å bestå
svenneprøven og gjøre det skikkelig bra. Og min erfaring som lærer har vist meg
at denne «formelen» fra mesterlære-pedagogikken også har sin funksjon når det
gjelder på akademisk arbeid. Kanskje det også kan være et bidrag i kampen mot
frafall og umotiverte elever?
Utstilling
For den som vil vite mer, vil jeg anbefale et besøk på
utstillingen ved Oslo bys steinerskole 4. og 5. april, der alle linjene stiller
ut sine ferdige oppgaver og prosjekter. Her møter du stolte elever med brede
smil som med glede viser og forteller deg om hvordan de lange lærerike månedene
har vært.
[1] Siden
1977 har steinerskolene hatt det de har kalt en «årsoppgave». Fordypningsoppgaven
i den formen jeg presenterer her, er utviklet av kollegiet på Oslo by steinerskole etter at den startet opp i 2001.
