Annonse
Debatt

Den praktisk-estetiske opplæringens plass i skolen må styrkes, og skolen må vektlegge kulturell kompetanse som et viktig verktøy for utviklingen av elevens kritiske sans og nysgjerrige kreativitet, skriver Hans Ole Rian, forbundsleder i Creo, forbundet for kunst og kultur. Foto: Creo

Hvordan skal du styrke de praktisk-estetiske fagene, Sanner?

Stortinget har bedt om en plan fra regjeringen, men lite skjer. Mens vi venter, forvitrer skolens arbeid med disse fagene.

Del side


Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

* Hans Ole Rian er forbundsleder i Creo, forbundet for kunst og kultur

 

Høsten 2016 ba Stortinget regjeringen om en plan for hvordan de praktisk-estetiske fagene i skolen kan styrkes på kort og lang sikt. Planen skal også omhandle rekruttering av kvalifiserte lærere til de praktisk-estetiske fagene. Dessverre har ikke regjeringen prioritert dette arbeidet, og planen lar vente på seg.

Mens vi venter, forvitrer skolens arbeid med disse fagene. I grunnskolen har kunstfagene kunst og håndverk og musikk relativt sett fått en mindre plass gjennom årene. Det totale antall timer i grunnskolen er blitt utvidet, men kunstfagenes timetall er ikke utvidet, derfor blir disse fagenes relative timeandel mindre i forhold til det totale antall timer.

 

Lærerne mangler kompetanse

Dessuten er det altfor mange lærere uten, eller med for lav, kompetanse i disse fagene. To av fem lærere som underviser i musikk på grunnskolen, har ingen faglig fordypning målt i studiepoeng. Bare én av fire musikklærere har kompetanse i faget tilsvarende 60 studiepoeng (ett års utdanning) eller mer. Bare én av fem lærere i kunst og håndverk har minst 60 studiepoeng i sitt fag, og nesten halvparten har ingen fordypning i faget.

Legger vi de ulike styringsdokumentene og politiske uttalelser til grunn, synes det som om kunst og kultur er blant de viktigste kunnskaps- og kompetansefelt for den oppvoksende slekt. Etter en gjennomgang av de ulike læreplanverkene, synes det også som om kunst og kultur er grunnleggende i skolens samfunnsmandat. Derfor burde dette kompetanseområdet blitt mer grunnleggende, både gjennom kunstfagenes omfang og status, og gjennom fokus på estetiske ferdigheter og arbeidsmåter.

Men innholdet i de ovennevnte delene av læreplanverket kommer ikke helt fram til elevene, og det blir ikke en del av den kunnskap og kompetanse som skal gjelde alle elever i norsk skole. Skolehverdagen er mer preget av fag der elevens kunnskap kan måles; de «nyttige» og tilsynelatende livsnødvendige fagene. Å inkludere alle, og ta vare på det helhetlige menneske, har måttet vike blant annet for skolens utfordring og press for å få rangert skole-Norge blant de øverste i Pisa-rankingen.

 

Kulturell kompetanse gir flinkere elever

Vi i Creo mener at kulturelle ferdigheter og forståelse i større grad må inngå i den basiskompetansen som elevene skal tilegne seg gjennom grunnskoleløpet. Forskning viser at elevenes kulturelle kapital har stor innvirkning på læringsresultatene deres, og skolen har et stort ansvar for å utligne og kompensere for elevenes ulike kulturelle ballast. Kulturell kompetanse er avgjørende for å kunne tyde og tolke et komplekst samfunn, og en betingelse for å kunne tilegne seg det mangfoldet av uttrykksformer vi blir møtt med.

Kulturell kompetanse er ikke bare viktig for de unges orienteringsevne, men også for deres evne til kreativitet, nyskaping og idérikdom. De praktiske og estetiske fagene byr på kunst- og kulturuttrykk som vekker og forsterker følelser og fremkaller både refleksjon og spontanitet hos elevene.

Disse fagene fremmer læringsvilje og motivasjon. Å praktisk mestre uttrykksformer som litteratur, musikk, drama, multimedia, foto, film, språk, dans og design forsterker elevenes evne til å kommunisere sine faglige ferdigheter, fantasi, kreativitet og forståelse, og bidrar til en kunnskapsbygging som tar utgangspunkt i elevenes egenart og mestring.

Elever som erfarer mestring, opplever langt større læringsmotivasjon og selvtillit til å gå løs på vanskelige utfordringer. Skolen må derfor vektlegge fag som fremmer dette i grunnopplæringen. Den praktisk-estetiske opplæringens plass i skolen må styrkes, og skolen må vektlegge kulturell kompetanse som et viktig verktøy for utviklingen av elevens kritiske sans og nysgjerrige kreativitet.

Ludvigsen-utvalgets rapport anbefaler at de praktisk-estetiske fagene i skolen må styrkes, og at grunnopplæringen må gi elevene muligheter for utvikling innenfor et bredt spekter av fagområder, enten de skal inn i høyere utdanning eller ut i et yrke.

 

Bruk kulturskolelærerne

Et bidrag til å styrke kompetansen i estetiske fag i grunnskolen kan være å benytte kompetansen til kommunenes kulturskolelærere. En kulturskolelærer har typisk bakgrunn fra eget kunstfag og egen kunstfaglig utdanning. De fleste har i dag også bakgrunn fra sin tid som elev ved en kulturskole. Dette betyr at de aller fleste har bedrevet sitt fag siden tidlig i barneårene. De aller fleste utøver også sitt fag utenfor kulturskolehverdagen, enten som profesjonelle kunstnere eller som viktige bidragsytere i det lokale, frivillige kulturlivet.

Læreplanverket for grunnskolen appellerer til et samarbeid mellom grunnskolene og kulturskolen i musikk og kunst og håndverk. Kulturskolens lærere kan være en viktig ressurs for grunnskolens undervisning gjennom for eksempel felles prosjekter og bidra til å styrke kunst- og kulturopplæringen.

Dette har mange positive aspekter:

  • Vi får flere høykompetente musikklærere og kunst- og håndverkslærere i grunnskolen.
  • Samarbeidet mellom kulturskole og grunnskole blir bedre og tettere.
  • Kulturskolelærerne har ofte tett kontakt med det lokale kulturlivet og kan være et «kulturelt lim» i lokalsamfunnet.
  • Kulturskolelærerne kan få større stillinger – gjerne fulltidsstillinger – og det blir en større helhet over den kulturelle og musikalske opplæringen.

 

Få på plass kompetansekrav

Lærere i grunnskolen bør ha høy og relevant fagkompetanse. I dag stilles det i varierende grad kompetansekrav til disse yrkesutøverne. En bekymringsfull andel av lærerne som underviser i estetiske fag i dag har ingen faglig fordypning i fagene. For å inkludere alle elever i kunstfagene er det behov for faglærere som har kompetanse til å tilpasse undervisningen for alle gjennom å ta i bruk ny teknologi og metodikk.

Det må derfor innføres kompetansekrav til lærere som underviser i kunst og håndverk og musikk. Kravet må være minst 30 studiepoeng på barnetrinnet og minst 60 studiepoeng på ungdomstrinnet.  Lærerutdanningene må styrke kompetansen og tilbudet innen estetiske fag, og gi lærerstudentene verktøy og kunnskap som setter dem i stand til å inkludere alle elevene. Alle studenter i grunnskolelærerutdanningene må bli kjent med hvordan de kan arbeide med estetiske læreprosesser i alle fag, og hvilke muligheter som gis med kulturskolen og den kulturelle skolesekken.

Det finnes over 4000 kulturskolelærere ute i kommunene. Disse kan bli en betydelig ressurs i arbeidet med å øke andelen lærere med kompetanse i de praktisk-estetiske fagene. Det må derfor etableres tilbud om relevante PPU-utdanninger for kulturskolelærere, noe som gjør dem kvalifisert til å undervise i grunnskolen. Det må også avsettes midler til slike etter- og videreutdanningstilbud.

Dyktige og kompetente kunstfaglærere er en forutsetning for vårt framtidige kulturliv, det fortjener både den profesjonelle og den frivillige kultursektoren, og det fortjener så absolutt våre barn og unge.

 

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________