Kvalitet i barnehagen for de minste barna (0-3 år) - det beste til de minste

Nyere forskningsoversikter fremhever følgende faktorer som viktige for kvaliteten i barnehagetilbudet for de minste barna: tilstrekkelig antall personale, utdannet personale, små barnegrupper, og adekvate og velutstyrte lekerom og uteområder; og samhandling mellom barn og voksne preget av omsorg, lek og god stimulering av barnas læring. Voksentetthet, personalets kompetanse og barnegruppens størrelse fremheves som meget viktige for et barnehagetilbud av høy kvalitet. Barn under 3 år trenger et miljø med lavt stressnivå med maks 3 barn per voksen. Nå vil eksperter at barnehagene ikke skal ha lov til å ha større grupper enn 9 små barn og 18 store. Forskningen viser at det er få barnehageansatte som klarer å gi små barn god nok omsorg når de har ansvar for mer enn tre barn om gangen. Derfor må vi ha mindre barnegrupper og større voksentetthet – IKKE store barnegrupper med få ansatte per barn slik som mange barnehager i dag presses til på grunn av elendige økonomiske rammebetingelser. Utviklingen går i helt feil retning og det haster å få på plass ny barnehagelov.

For store barnegrupper og for lite voksne per barn fører til dårligere kvalitet, høyt stressnivå og økt sykefravær blant personalet i barnehager. I studier hvor man ser på sammenhengen mellom antall barn per voksen og barnas utvikling finner man økt forekomst av apati, aggressiv adferd, dårlig score på språk og utviklingstester, større forekomst av utrygg tilnærming og lavere sosial kompetanse hos barn der det var mange barn per ansatt.

Trange økonomiske rammer fører blant annet til kutt i bemanning og kompetanseheving av personalet. Kvaliteten i barnehagene er i stor grad avhengig av de økonomiske rammene. Barnehagene må sikres en mer forutsigbar økonomi. Lav barnehagebemanning skaper bekymring fra flere hold. Mange barnehager følger praksisen om at det skal være maks tre barn under tre år per voksen. Men fordi det ikke er lovfestet, er det flere barnehager som har færre ansatte. Både omsorgen, kvaliteten og sikkerheten svekkes med lav bemanning. Særlig ved sykefravær blant personalet blir det problemer, fordi de trange økonomiske rammene i liten grad gjør det mulig å leie inn vikarer. Nå slår foreldre rundt omkring i landet alarm. Foreldre bekymrer seg spesielt over mangel på personale, og at det ikke settes inn vikarer ved sykdom.

"Treårstrikset" svekker bemanningen, kvaliteten og sikkerheten ytterligere. I flere barnehager blir nemlig toåringer definert som treåringer fra 1. januar det året de fyller tre. Det innebærer at et barn som fyller tre år 10. desember, plasseres i storbarnsavdeling allerede fra 1. januar, altså to år og tre uker gammel. Dermed får barnehagene betalt for toåringer, men bruker ressurser som om de var treåringer. En toåring er et «lite barn» til sommeren det året de fyller tre. En treåring er et «stort barn». Store barn gir færre kroner enn et lite, men krever lavere bemanning og færre kvadratmeter. Det åpner for muligheter, og det er her det såkalte treårstrikset slår inn. Mangel på et fast krav om tilstrekkelig bemanning og bruk av «treårstrikset» gjør at antall barn øker uten at det blir flere voksne til å ta seg av barna. I mine øyne er det god grunn til å rope et høyt og rungende vasku om en stadig lavere bemanning i barnehagen og "treårstrikset" mange barnehager benytter, også kommunale barnehager.

Personalet blir utslitt og syke av å måtte "strekke" seg og "strekker" seg – og til slutt "forstrekker" man seg og det hele ender opp i sykemelding. De som jobber i barnehagene gjør så godt de kan med de midlene de har. Flere undersøkelser viser at førskolelærere opplever høyere grad av stress knyttet til arbeidet, enn arbeidstakere i de fleste andre virksomheter. Mens hver tredje norske arbeidstaker rapporterer om stress knyttet til arbeidet, rapporterer om lag halvparten av førskolelærerne om stress. De opplever økt arbeidspress og mangel på tid til å utføre oppgavene sine. Misforholdet mellom vedtatte mål for arbeidet og de praktiske mulighetene til å nå dem, sliter på mange. Ansatte i barnehager har mindre tid til barna enn de hadde før, framgår det av rapporten «Tidstyver i barnehagen». Barn får mindre voksenkontakt i barnehagen fordi de ansatte opplever at arbeidsdagen spises opp av praktiske og administrative gjøremål. I rapporten fra forskningsstiftelsen Fafo er det særlig fire problemområder som er tydelige. Det er mye praktisk arbeid, dårlig IKT-utstyr, for få ansatte, og det stilles for mange krav.

Foreldrene har en viktig rolle i barnehagen, og involvering av foreldre har innvirkning på barnehagens kvalitet og kvalitetsarbeidet. FUB (foreldreutvalget for barnehager) ber alle landets kommuner om å gi barnehagene en sikker og mer forutsigbar økonomi. Både kommunale og private barnehager må få nødvendige økonomiske rammebetingelser for å kunne drive forsvarlig, mener FUB. I et brev til alle landets rådmenn, ordførere og kommunestyrer uttrykker FUB sin bekymring for kvaliteten i barnehagen. FUB mottar mange henvendelser fra foreldre om at barnehagetilbud er blitt svekket. I barnehagene har det spesielt vært merkbart at det har blitt mange flere 0 – 3-åringer etter at retten til barnehageplass ble innført og prisene ble lavere. Foreldre bekymrer seg spesielt over mangel på personale, og at det ikke settes inn vikarer ved sykdom, sier FUB-leder Lena Jensen. FUB er bekymret for tendensen til å ha færre voksne pr. barn, som Kostra-tallene viser. Utvalget mener det er viktig at kommunene har et system som sikrer god kompetanse. I dag mangler det 4000 førskolelærere i barnehagene, og FUB mener kommunene må etablere gode planer for videreutdanning for de ansatte. I brevet ber de kommunene sikre den barnehagefaglige kompetansen både i kommuneadministrasjonen og i barnehagene. Foreldre er redde for at barna ikke skal føle seg trygge og for at det skal skje ulykker på grunn av for få voksne.

En lovfestet minstebemanning i barnehager må på plass og det haster.