Bedre disiplin - bedre resultater
Norske skoleelever som bråker mer enn de fleste i Europa, er kommet på dagsordenen i samfunnsdebatten. Karin Breit peker i denne kommentaren på to viktige momenter som etter hennes mening er blant årsakene være til at Skole-Norge ikke takler uønsket a
Først og fremst handler det om
psykologiske faktorer. Vi har for lite kunnskap om negativ atferd i
norsk skole.
For det andre må vi få flere
målrettede tiltak. Negativ atferd får for lite
konsekvenser for eleven.
Det som ofte skjer i klasserommet, er at en
eller noen få elever ikke klarer å innordne seg. Den kan
være flere årsaker til dette: manglende motivasjon,
faglig svake elever, manglende respekt for læreren, uenighet
om karakterer for å nevne noe.
Kristin Clemet er inne på noe vesentlig
når hun vil innføre folkeskikk som eget fag i skolen. I
tillegg til eller istedenfor et slikt tiltak, kunne det være
en idé å skolere lærere og skoleledere i hvordan de
skal håndtere atferdsproblemer i skolen. Lærere i den
videregående skolen er først og fremst fagformidlere, og
har ofte for liten innsikt i hvordan de skal håndtere negativ
atferd.
Her kan Senter for atferdsforskning i
Stavanger som ledes av dr. philos Erling Roland, ha mye å
bidra med. Kurset "Atferdsvansker i klassen" som Erling Roland
holdt i flere norske byer i februar i år, kan også
være nyttig å få med seg. Erling Roland har
vært lærer, pedagogisk-psykologisk rådgiver og
pedagogikklærer i lærerutdanningen. Han har også
skrevet boka "Elevkollektivet", som gir nyttige tips om hvordan
lærere kan skape et godt samarbeidsklima i klassen.
Dessverre er det ofte slik at de som har
vært lærere og skoleledere i 20-30 år ikke ser noe
behov for å lære mer om atferdsproblemer. Argumentet man
ofte hører er: "Slik har vi alltid gjort det og det har
fungert bra". Mange lærere har innsett at det kan være
enklere og mindre strevsomt å se gjennom fingrene med negativ
atferd og gi etter for elevenes krav om f.eks. bedre karakterer.
Hvorfor? Fordi skoleledere og beslutningstakere i skolen ofte ikke
har tilfredsstillende retningslinjer for hvilke tiltak som bør
settes i verk overfor elever med uønsket atferd.
Et virkemiddel man har til rådighet er
å sette ned ordens- og oppførselskarakteren. For å
slippe klager, unnlater man i mange tilfeller å sette ned
oppførselskarakteren. Når systemet gir seg slike utslag,
har elevene rett og slett ingen grunn til å oppføre seg
bedre! Dette er svært uheldig, først og fremst for
elevene selv, fordi det eneste de lærer av dette er at negativ
atferd lønner seg. Da gjør man elevene en
bjørnetjeneste.
Altfor ofte ser skoleledere gjennom fingrene
med uønsket atferd og gir læreren skylden når
elevene ikke klarer å holde ro i klasserommet. Læreren
skal jo være en fagperson som forventes å takle det
meste. Dersom ikke læreren mestrer oppgaven, bør han/hun
tas ut av klassen. Dette kan også være et krav fra
foreldre, som ofte presser skolelederen til å ta en
avgjørelse.
Mange foreldre kan ikke forstå at deres
egne barn kan ha en uønsket atferd! Den uønskede atferden
kommer ofte frem i nettopp en klasseromssituasjon, hvor elevene
påvirker hverandre i sterk grad. Hjemme hos foreldrene
oppfører de seg annerledes. Læreren blir ofte skyteskive
for elever med atferdsproblemer. Det hadde vært ønskelig
at foreldre fikk prøve å være lærer i en klasse
med opptil 30 elever og prøve å formidle et fag samtidig
som de skal hold ro og orden. Dette er ingen enkel oppgave
I USA, hvor vold og aggresjon preger
skolehverdagen, har man et system hvor elevene fra dag én blir
gjort oppmerksomme på hvilke sanksjoner som blir iverksatt
dersom eleven ikke overholder reglene for ønsket atferd.
Reglene for ønsket atferd blir gjennomgått nøye.
Dersom eleven ikke overholder reglene, blir eleven i siste instans
overført til en spesialklasse. Da de fleste elevene ikke
ønsker å havne i en spesialklasse, velger de heller
å oppføre seg bra. Tiltakene virker.
Hva gjør vi med disiplinproblemene i
Norge? Altfor lite, og praksisen varierer fra skole til skole. Det
burde være en nasjonal standard for tiltak som
gjennomføres dersom elevene ikke følger reglene for
akseptabel atferd og god folkeskikk.
En annen løsning kan være å
innføre to-lærer systemet konsekvent, slik at den ene
læreren kan konsentrere seg om fagformidlingen, og den andre
om disiplinen. Altfor ofte blir fagformidlingen vanskelig å
gjennomføre, fordi noen få elever stjeler oppmerksomheten
til læreren ved sin negative oppførsel.
Jeg har i utgangspunktet tiltro til at den
nåværende regjeringen vil klare å iverksette tiltak
som vil bedre skolelederes og lærernes evne til å takle
uønsket atferd i skolen på en bedre måte.
Det synes opplagt at dersom det er arbeidsro i
en klasse vil elevenes muligheter for å få bedre innsikt
i fagene øke, og elevene vil kunne oppnå bedre
resultater.
Når en undersøkelse nå viser at
mange elever føler seg mobbet av lærerne, henger dette
sannsynligvis sammen med at mange lærere føler seg usikre
på hvordan de skal klare å få ro i klasserommene.
Det skal ikke alltid så mye til for at en elev klager på
læreren og får medhold hos skoleledelsen, som ofte er mer
opptatt av å holde karaktersnittet oppe enn å sette inn
ressurser på å hjelpe lærerne med å takle
uønsket atferd.
Klarer vi å gjøre noe med
disiplinproblemene, vil vi også klare å forbedre
skoleresultatene