Bedre disiplin - bedre resultater

 
 
Først og fremst handler det om psykologiske faktorer. Vi har for lite kunnskap om negativ atferd i norsk skole.
For det andre må vi få flere målrettede tiltak. Negativ atferd får for lite konsekvenser for eleven.
 
Det som ofte skjer i klasserommet, er at en eller noen få elever ikke klarer å innordne seg. Den kan være flere årsaker til dette: manglende motivasjon, faglig svake elever, manglende respekt for læreren, uenighet om karakterer for å nevne noe.
 
Kristin Clemet er inne på noe vesentlig når hun vil innføre folkeskikk som eget fag i skolen. I tillegg til eller istedenfor et slikt tiltak, kunne det være en idé å skolere lærere og skoleledere i hvordan de skal håndtere atferdsproblemer i skolen. Lærere i den videregående skolen er først og fremst fagformidlere, og har ofte for liten innsikt i hvordan de skal håndtere negativ atferd.
 
Her kan Senter for atferdsforskning i Stavanger som ledes av dr. philos Erling Roland, ha mye å bidra med. Kurset "Atferdsvansker i klassen" som Erling Roland holdt i flere norske byer i februar i år, kan også være nyttig å få med seg. Erling Roland har vært lærer, pedagogisk-psykologisk rådgiver og pedagogikklærer i lærerutdanningen. Han har også skrevet boka "Elevkollektivet", som gir nyttige tips om hvordan lærere kan skape et godt samarbeidsklima i klassen.
 
Dessverre er det ofte slik at de som har vært lærere og skoleledere i 20-30 år ikke ser noe behov for å lære mer om atferdsproblemer. Argumentet man ofte hører er: "Slik har vi alltid gjort det og det har fungert bra". Mange lærere har innsett at det kan være enklere og mindre strevsomt å se gjennom fingrene med negativ atferd og gi etter for elevenes krav om f.eks. bedre karakterer. Hvorfor? Fordi skoleledere og beslutningstakere i skolen ofte ikke har tilfredsstillende retningslinjer for hvilke tiltak som bør settes i verk overfor elever med uønsket atferd.
 
Et virkemiddel man har til rådighet er å sette ned ordens- og oppførselskarakteren. For å slippe klager, unnlater man i mange tilfeller å sette ned oppførselskarakteren. Når systemet gir seg slike utslag, har elevene rett og slett ingen grunn til å oppføre seg bedre! Dette er svært uheldig, først og fremst for elevene selv, fordi det eneste de lærer av dette er at negativ atferd lønner seg. Da gjør man elevene en bjørnetjeneste.
 
Altfor ofte ser skoleledere gjennom fingrene med uønsket atferd og gir læreren skylden når elevene ikke klarer å holde ro i klasserommet. Læreren skal jo være en fagperson som forventes å takle det meste. Dersom ikke læreren mestrer oppgaven, bør han/hun tas ut av klassen. Dette kan også være et krav fra foreldre, som ofte presser skolelederen til å ta en avgjørelse.
 
Mange foreldre kan ikke forstå at deres egne barn kan ha en uønsket atferd! Den uønskede atferden kommer ofte frem i nettopp en klasseromssituasjon, hvor elevene påvirker hverandre i sterk grad. Hjemme hos foreldrene oppfører de seg annerledes. Læreren blir ofte skyteskive for elever med atferdsproblemer. Det hadde vært ønskelig at foreldre fikk prøve å være lærer i en klasse med opptil 30 elever og prøve å formidle et fag samtidig som de skal hold ro og orden. Dette er ingen enkel oppgave
 
I USA, hvor vold og aggresjon preger skolehverdagen, har man et system hvor elevene fra dag én blir gjort oppmerksomme på hvilke sanksjoner som blir iverksatt dersom eleven ikke overholder reglene for ønsket atferd. Reglene for ønsket atferd blir gjennomgått nøye. Dersom eleven ikke overholder reglene, blir eleven i siste instans overført til en spesialklasse. Da de fleste elevene ikke ønsker å havne i en spesialklasse, velger de heller å oppføre seg bra. Tiltakene virker.
 
Hva gjør vi med disiplinproblemene i Norge? Altfor lite, og praksisen varierer fra skole til skole. Det burde være en nasjonal standard for tiltak som gjennomføres dersom elevene ikke følger reglene for akseptabel atferd og god folkeskikk.
En annen løsning kan være å innføre to-lærer systemet konsekvent, slik at den ene læreren kan konsentrere seg om fagformidlingen, og den andre om disiplinen. Altfor ofte blir fagformidlingen vanskelig å gjennomføre, fordi noen få elever stjeler oppmerksomheten til læreren ved sin negative oppførsel.
 
Jeg har i utgangspunktet tiltro til at den nåværende regjeringen vil klare å iverksette tiltak som vil bedre skolelederes og lærernes evne til å takle uønsket atferd i skolen på en bedre måte.
Det synes opplagt at dersom det er arbeidsro i en klasse vil elevenes muligheter for å få bedre innsikt i fagene øke, og elevene vil kunne oppnå bedre resultater.
 
Når en undersøkelse nå viser at mange elever føler seg mobbet av lærerne, henger dette sannsynligvis sammen med at mange lærere føler seg usikre på hvordan de skal klare å få ro i klasserommene. Det skal ikke alltid så mye til for at en elev klager på læreren og får medhold hos skoleledelsen, som ofte er mer opptatt av å holde karaktersnittet oppe enn å sette inn ressurser på å hjelpe lærerne med å takle uønsket atferd.
 
Klarer vi å gjøre noe med disiplinproblemene, vil vi også klare å forbedre skoleresultatene