Førskolelærerne må øverst på pallen

Statistikken for de to siste årene viser at skoleverket har hatt den beste lønnsutviklingen, men statistikken forteller ikke hele sannheten. For lærerne har måttet akseptere endringer av arbeidstidsavtalen, og i praksis er en del av lønnsøkningen kompensasjon for effektivisering/merarbeid. Likevel er det gledelig at skoleverket endelig er kommet på et nivå som nærmer seg det anstendige etter mange år med til dels negativ utvikling.

En viktig gruppe som hittil ikke har fått være med på oppturen, er førskolelærerne og styrerne i barnehagene. De forhandler med Kommunenes Sentralforbund og senere med de enkelte kommunene i lokale forhandlinger, og har møtt liten forståelse for sine krav hos motparten. Selv om flere kommuner riktignok har vært villige til å prioritere dem i de lokale forhandlingene, er inntrykket totalt sett negativt. En førskolelærer som arbeider i skolen i stedet for barnehagen, kan tjene opptil 40 000 kroner mer per år. Det er det mange som har latt seg friste av, og flere kan det komme til å bli.

For to år siden gjennomførte førskolelærerne (kommunal sektor) i daværende Norsk Lærerlag en historisk lang streik for å få hevet lønnsnivået. Etter nesten tre måneder ble streiken avsluttet med et resultat som mange oppfattet som magert. Topplønnen ble hevet og det ble lagt inn føringer for de lokale forhandlingene som senere ga resultater, men frustrasjonen var likevel til å ta og føle på. Førskolelærerne har i oppgjør etter oppgjør måttet avfinne seg med at "neste gang er det vår tur". Nå er det snart neste gang igjen.

De regionale tariffkonferansene som er blitt gjennomført i Utdanningsforbundets regi, har gått klart i førskolelærernes og styrernes favør. De må få topp prioritet ved årets oppgjør. I forrige uke ble dette enstemmig bifalt av sentralstyret i det nye forbundet: Hovedmålsettingen er heving av lønnsnivået for samtlige medlemmer, og en særlig heving av førskolelærere og andre medlemsgrupper som er altfor lavt lønnet. I kommunal sektor blir blant andre pedagoger i skolefritidsordningene, medlemmer på PPT-kontorene og spesialpedagoger i ulike typer stillinger trukket fram, mens medlemmer i universitets- og høgskoleområdet, på kompetansesentrene og ved utdanningskontorene blir trukket fram på statlig avtaleområde.

Vi har stor forståelse for at de ulike medlemsgruppene i Utdanningsforbundet argumenterer for sine spesifikke krav, og at det nå må være deres tur. Samtidig er det nødvendig med en klar holdning fra organisasjonens side i forhold til hvem som skal ha førsteprioritet. I disse olympiske tider er det stort sett det øverste trinnet på pallen det hele handler om. Der bør førskolelærerne og styrerne befinne seg når status for det første hovedoppgjøret i Utdanningsforbundets og Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjons regi skal gjøres opp. Eventuelt snakk om "neste gang" vil kort og godt ikke bli forstått.