Førskolelærerne må øverst på pallen
Forberedelsene til årets hovedtariffoppgjør er allerede godt i gang, og forventningene er store blant mange arbeidstakergrupper - ikke minst i offentlig sektor.
Statistikken for de to siste årene viser
at skoleverket har hatt den beste lønnsutviklingen, men
statistikken forteller ikke hele sannheten. For lærerne har
måttet akseptere endringer av arbeidstidsavtalen, og i praksis
er en del av lønnsøkningen kompensasjon for
effektivisering/merarbeid. Likevel er det gledelig at skoleverket
endelig er kommet på et nivå som nærmer seg det
anstendige etter mange år med til dels negativ utvikling. En viktig gruppe som hittil ikke har fått
være med på oppturen, er førskolelærerne og
styrerne i barnehagene. De forhandler med Kommunenes Sentralforbund
og senere med de enkelte kommunene i lokale forhandlinger, og har
møtt liten forståelse for sine krav hos motparten. Selv
om flere kommuner riktignok har vært villige til å
prioritere dem i de lokale forhandlingene, er inntrykket totalt
sett negativt. En førskolelærer som arbeider i skolen i
stedet for barnehagen, kan tjene opptil 40 000 kroner mer per
år. Det er det mange som har latt seg friste av, og flere kan
det komme til å bli. For to år siden gjennomførte
førskolelærerne (kommunal sektor) i daværende Norsk
Lærerlag en historisk lang streik for å få hevet
lønnsnivået. Etter nesten tre måneder ble streiken
avsluttet med et resultat som mange oppfattet som magert.
Topplønnen ble hevet og det ble lagt inn føringer for de
lokale forhandlingene som senere ga resultater, men frustrasjonen
var likevel til å ta og føle på.
Førskolelærerne har i oppgjør etter oppgjør
måttet avfinne seg med at "neste gang er det vår tur".
Nå er det snart neste gang igjen. De regionale tariffkonferansene som er blitt
gjennomført i Utdanningsforbundets regi, har gått klart i
førskolelærernes og styrernes favør. De må
få topp prioritet ved årets oppgjør. I forrige uke
ble dette enstemmig bifalt av sentralstyret i det nye forbundet:
Hovedmålsettingen er heving av lønnsnivået for
samtlige medlemmer, og en særlig heving av
førskolelærere og andre medlemsgrupper som er altfor lavt
lønnet. I kommunal sektor blir blant andre pedagoger i
skolefritidsordningene, medlemmer på PPT-kontorene og
spesialpedagoger i ulike typer stillinger trukket fram, mens
medlemmer i universitets- og høgskoleområdet, på
kompetansesentrene og ved utdanningskontorene blir trukket fram
på statlig avtaleområde. Vi har stor forståelse for at de ulike
medlemsgruppene i Utdanningsforbundet argumenterer for sine
spesifikke krav, og at det nå må være deres tur.
Samtidig er det nødvendig med en klar holdning fra
organisasjonens side i forhold til hvem som skal ha
førsteprioritet. I disse olympiske tider er det stort sett det
øverste trinnet på pallen det hele handler om. Der
bør førskolelærerne og styrerne befinne seg når
status for det første hovedoppgjøret i
Utdanningsforbundets og Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjons regi
skal gjøres opp. Eventuelt snakk om "neste gang" vil kort og
godt ikke bli forstått.