Barnehagelærer Morten Christiansen og barnehage-assistent Fatiha Drissi er opptatt av at alle barn skal bli sett og fulgt opp på en god måte. Da er det bra at hele personalet får opplæring sammen.
Barnehagelærer Morten Christiansen og barnehage-assistent Fatiha Drissi er opptatt av at alle barn skal bli sett og fulgt opp på en god måte. Da er det bra at hele personalet får opplæring sammen.

Barnehager lærer å fange opp utsatte barn

Lilleborg barnehage i bydel Sagene i Oslo er én av 16 barne-hager som deltar i pilotprosjektet Barnehjernevernet. Målet er å fange opp og sette inn tiltak rettet mot utsatte barn.

Publisert Sist oppdatert

– Det å fange opp barn i sårbare situasjoner er ikke nytt for oss. Men de siste årene har det vært mer oppmerksomhet knyttet til utsatte barn. Vi har også jobbet mer systematisk og tverrfaglig, sier Tove Johnsen, styrer i Lilleborg barnehage i Oslo.

Siden høsten 2019 har 16 barnehager prøvd ut Barnehjernevernets kompetanseplattform. På grunn av stor etterspørsel etter kunnskap om utsatte barn under koronapandemien er alt det digitale materiellet nå gjort fritt tilgjengelig på nett.

– Grunnen til at vi har satset på Barnehjernevernet, er at nyere hjerneforskning viser at de aller første leveårene har avgjørende betydning for menneskers helse og utvikling seinere i livet, sier byråd for kunnskap og oppvekst, Inga Marte Thorkildsen (SV).

Vi har lært å gjennomføre vanskelige samtaler med barn og foreldre. Men teoretisk kunnskap er ikke nok.

Morten Christiansen

Satsingen retter seg i første omgang mot personalet som jobber med de yngste barna og deres familier, fra svangerskap til seks år. Oslo kommune skal forebygge, oppdage og hjelpe barn som opplever omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. De skal gis tilstrekkelig hjelp tidlig nok.

Ansatte skal få kunnskap om hjerneforskning, traumeforskning, tilknytningsforskning og omsorgssviktforskning. Det skal lages veileder for styrerne og på sikt tilbys videreutdanning.

– Vold og overgrep og omsorgssvikt mot barn er et stort folkehelseproblem. Å endre situasjonen for barna krever langvarig og systematisk innsats, på alle nivåer. Barnehjernevernet er et utviklingsarbeid. De som jobber med barna og deres familier, skal få ny kunnskap, bygge kulturer, øve, reflektere og jobbe med caser, sier byråden.

– Frykter du at budsjettkutt kan sette en stopper for arbeidet?

– Jeg frykter at kutt skal ramme dette arbeidet. Under hele koronakrisen har fagpersoner og politikere vært opptatt av de utsatte barna. Denne bekymringen må ikke legges bort nå, sier hun.

Tre barnehager samarbeider

Å fange opp barn som er utsatt for omsorgssvikt, vold eller seksuelle overgrep er vanskelig å jobbe med. Derfor sa Tove Johnsen ja da barnehagen i 2019 ble spurt av Oslo kommune om å være med på pilotprosjektet.

Tre barnehager samarbeider. De to andre er Maridalsveien og Torshovtoppen, alle i bydel Sagene. Pilotprosjektet består av enten tre kveldssamlinger eller en heldagssamling, med tre kursmoduler. Lilleborg rakk akkurat å fullføre en dag med de tre modulene før koronastengningen.

Barnehjernevernet

Barnehjernevernet er Oslo kommunes satsing som skal hjelpe deg som jobber med barn eller i barnehage til å forebygge, avdekke og hjelpe barn som er utsatt omsorgssvikt, vold og/eller seksuelle overgrep.

KoRus (Kompetansesenter for rus) Oslo er ansvarlige for opplæringen i programmet og har utarbeidet kompetanseplattform og nettside.

De viktigste tiltakene i Barnehjernevernet er:

Barnevernsøvelser, hjemmebesøk for å bygge relasjoner og tillit

Oslohjelpa: rask, ubyråkratisk og fleksibel hjelp, uavhengig av diagnoser og vedtak

Bistand fra det tverrfaglige konsultasjonsteamet på Barnehuset

De tre kursmodulene har som overskrift barneperspektivet, tilknytning og traumer og handlingskompetanse. Psykolog Magne Raundalen står bak begrepet Barnehjernevernet, lansert for rundt ti år siden. Fafo er nå i gang med å evaluere satsingen på Barnehjernevernet på oppdrag fra Oslo kommune. Forskningsprosjektet ble igangsatt i mai 2019 og avsluttes i juli 2020.

De 16 barnehagene er fordelt på seks bydeler. Ansatte i fem bydeler har respondert på en spørreundersøkelse. På spørsmål om å gi en samlet vurdering, er det en score på over 5 for læringsutbytte, relevans, formidlingsevne, innhold og totalvurdering. Bare egeninnsatsen har en score 4,6. Hele 87 prosent av respondentene svarer at opplæringen svarer til forventningene.

Savner bedre samordning

Lilleborg barnehage har også deltatt i prosjektet «Tidlig trygg» siden 2017. Johnsen er opptatt av at opplæringen de ansatte får, ikke spretter fra prosjekt til prosjekt.

– «Tidlig trygg» tar opp i seg mange av de samme temaene som Barnehjernevernet. Derfor mener jeg det er et stort behov for samordning, sier hun.

Johnsen synes det er vanskelig å se for seg hvordan den videre kompetansebyggingen skal skje dersom barnehagen får store budsjettkutt.

– Vi er glade for at kommunen satser på økt kompetanse på dette feltet. Men arbeidet krever opplæring og veiledning av ansatte over tid, sier styreren med 17 års fartstid i Lilleborg barnehage.

Må bygge tillit

Barnehagelærer Morten Christiansen og barnehageassistent Fatiha Drissi har deltatt i opplæringen.

Om pilotprosjektet sier Christiansen: – Skal man få barn til å åpne seg, kreves det kunnskap og tid til å bygge tillit. Men med små barnegrupper, som nå, er det enklere. Jeg har hatt ansvar for en gruppe på seks barn. Vi har nesten blitt som en liten familie. Det skaper trygghet, sier Christiansen.

– Vet dere hva dere skal gjøre ved mistanke om at et barn ikke har det bra hjemme?

– Rutinene er klare. Som ansatte går vi til styrer, og sammen avgjør vi hvordan vi skal gå fram videre. Vi har lært å gjennomføre vanskelige samtaler med barn og foreldre. Men teoretisk kunnskap er ikke nok. Vi må føle oss faglig trygge på det vi gjør. Ofte løses en sak med foreldresamtaler og faglige samtaler med personalet innad i barnehagen. Vi som jobber tett på barna og i forståelse med hjemmet, vil selvsagt helst unngå belastningen mange opplever, eller forestiller seg, at barnevernet kan være. Men det er ikke nødvendigvis det riktige. En melding til barnevernet kan gå på tvers av dette. Da må vi forholde oss til loven, sier han.

Christiansen får full støtte fra barnehageassistent Fatiha Drissi. Hun har ansvar for barna som er fra 11 måneder til tre år. Barnehagen har til sammen 64 barn fordelt på fem avdelinger.

– For meg er det en ekstra utfordring at jeg skal kommunisere med barn som ennå ikke har utviklet et språk de kan fortelle med. Da er det andre tegn vi må være oppmerksomme på, sier hun.

Styrer, barnehagelærer og assistent er enige om at det er viktig at alle yrkesgrupper i barnehagen deltar i opplæringen sammen. Slik er også kursmodulene lagt opp.

Tove Johnsen sier at hun er blitt en stadig større tilhenger av mer tverrfaglig samarbeid.

– Samarbeidet med barnevernet er blitt bedre de siste årene. Tidligere var barnevernansatte opptatt av at vi skulle ha atskilte arbeidsoppgaver. Da var det vanskelig å avholde møter med barnevernet, barn og foreldre i barnehagen. Men den holdningen er det heldigvis slutt på, sier hun.

Styreren opplyser at barnehagen de siste årene har hatt jevnlige møter med de ansatte i barnevernet, og de har også deltatt på samlinger med foreldre for å trygge foreldrene.

– For oss er det nå langt enklere å ta en telefon og be om råd eller invitere barnevernsansatte hit. Det kan medføre at en sak løser seg raskt, sier hun.