Flere tusen ansatte i barnehagene har kun fullført grunnskolen

Hva slags kompetanse har de nærmere 90 000 barnehageansatte som jobber direkte med barna? Det har Statistisk sentralbyrå (SSB) sett på i en ny rapport. De har tatt for seg alle ansatte i barnehagene i 4. kvartal 2020 og fant at:

• 28 000 var utdannet barnehagelærere.

• Drøyt 17 000 hadde fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere.

Men den største gruppen er ansatte uten direkte relevant utdanning. 41 000 barnehageansatte er i denne gruppen.

Av disse er det én av tre som kun har grunnskole som høyeste fullførte utdanning.

– Det vil ikke nødvendigvis si at de ikke har tatt noe videregående skole, men de har ikke fullført videregående, sier Kjartan Steffensen, seksjonsleder i Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk i SSB og en av forfatterne bak rapporten.

Han peker på at utdanningsnivået i samfunnet har utviklet seg over tid, og at det blant de ansatte over 50 år er noe mer vanlig å ha kun grunnskoleutdanning enn for øvrige aldersgrupper.

– For de som kun har grunnskole, er det selvsagt litt flere steg fram mot eventuelt å ta en barnehagelærerutdanning, sier Steffensen.

Brenna vil ha flere med utdannelse

I fjor høst kom regjeringen med en revidert kompetansestrategi for barnehagene for perioden 2023-2025.

– Et av de største problemene i det norske utdanningssystemet er at vi har minst kompetanse rundt barna i den tiden som betyr mest for deres utvikling, sa kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) til barnehage.no da strategien ble lansert.

I regjeringsplattformen er det målsettinger om flere barnehagelærere og flere fagarbeidere. I tillegg ønsker regjeringen å styrke videreutdanningstilbudet for de ansatte i barnehagene.

Les også: Barnehagelærere med master får lektorlønn i Sola kommune

Få er under utdanning

Rapporten fra SSB viser at kun 4,8 prosent av de 41 000 ansatte som manglet relevant utdanning var i gang med en barnehagelærerutdanning. Kun tre prosent var i gang med utdanning mot fagbrev som barne- og ungdomsarbeider.

– Men hvis man tenker kompetanse litt bredere enn bare den formelle kompetansen, ser vi at en god del i denne gruppen har flere års erfaring med å jobbe i barnehage. Da blir spørsmålet hva slags kompetansebygging de får gjennom jobben. Så det nyanserer bildet litt, sier Kjartan Steffensen i SSB.

Vel 20 prosent av de 41 000 har en universitets- eller høyskoleutdanning. Selv om disse har en utdanning som ikke faller inn i kategorien relevant utdanning, har en del av dem utdanning som er kategorisert som uspesifiserte lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk. I denne gruppen kan det også være innvandrere som har relevant utdanning fra utlandet.

– Det er vanskelig å konkludere noe om omfanget av relevant utdanning i denne gruppen, ettersom det ikke er spesifisert i statistikken hva slags utdanning det er snakk om. Men det er verdt å merke seg denne gruppen, sier Steffensen.

Les også: Søker seg vekk fra barnehagene – Hege vil heller kjøre lastebil

10 000 er innvandrere

I SSB-rapporten har de også tatt for seg andelen ansatte med innvandrerbakgrunn (født i utlandet), og andelen ansatte som er norskfødte med innvandrerforeldre. Blant de 41 000 ansatte uten relevant utdanning er én av fire innvandrere. Til sammenligning er det kun 4,7 prosent av de barnehagelærerutdannede som har innvandrerbakgrunn.

Norskfødte med innvandrerforeldre glimrer i stor grad med sitt fravær blant barnehageansatte. De utgjør 1,1 prosent av de ansatte. Kjartan Steffensen påpeker imidlertid at en stor andel av denne gruppen fortsatt er i de yngre aldersgruppene.

– Det vil si at mange av dem fortsatt ikke har nådd en alder hvor de har gått inn i arbeidsmarkedet, sier han.

Av alle sysselsatte i Norge i 4. kvartal 2020, utgjorde norskfødte med innvandrerforeldre 1,2 prosent, noe som betyr at barnehagesektoren ikke skiller seg ut i nevneverdig grad fra resten av arbeidslivet.

6,6 prosent har ingen barnehagelærere

Én av femten barnehager (6,6 prosent) har ingen ansatte med barnehagelærerutdanning som jobber direkte med barna, ifølge SSB-rapporten. Steffensen i SSB opplyser at de ikke har sett nærmere på hva slags type barnehager dette er, men han understreker at det som kalles åpne barnehager ikke er med i tallmaterialet.

Det er fortsatt rundt 400 familiebarnehager i Norge, og disse har andre krav til bemanning enn ordinære barnehager. Dette kan være noe av årsaken til at så mange barnehager ikke har barnehagelærerutdannede.

– Bør helst ha videregående

Nestleder i Utdanningsforbundet, Hege Valås, mener det store antallet ansatte med kun grunnskole kan by på problemer for målsettingen om å få flere utdannede inn i barnehagene.

– Stillinger med ufaglærte som bare har grunnskole kan rekrutteres inn i fagarbeider-utdanning, men for å kunne starte å bygge en barnehagelærerkompetanse må du ha videregående utdanning. Mange har nok startet sin karriere ved å prøve å jobbe med barn, og vi ser helst at mange av disse kommer fra videregående skole – ikke rett fra grunnskolen, skriver Valås i en e-post.

Hun viser til at dette også fører til at penger til kompetanseutvikling i barnehagene går med til elementær opplæring av personale.

– At ikke flertallet av de ansatte har direkte barnehagefaglig utdanning, er det største hinderet for videreutviklingen av barnehagetilbudet, mener Valås.

Hun peker på at SSB-rapporten også viser at barnehagelærere og faglærte barne- og ungdomsarbeidere er de mest stabile arbeidstakerne i barnehagene.

– Fra andre undersøkelser vet vi at stabilt personale og stabil ledelse i barnehagen bidrar til stabilitet og økt kvalitet på andre områder. Sagt på en annen måte: Flinke folk vil jobbe sammen med andre flinke folk. I bransjeprogrammet som ser på hvordan en kan få ned sykefraværet i barnehagene ser vi dette tydelig, skriver Valås.

Saken ble oppdatert 17.01.23 klokken 16:15 med kommentarer fra Hege Valås.