Hege Grande gleder seg til en arbeidshverdag uten stress. Hun begynner i ny jobb som lastebilsjåfør i november.
Hege Grande gleder seg til en arbeidshverdag uten stress. Hun begynner i ny jobb som lastebilsjåfør i november.

Søker seg vekk fra barnehagene
– Hege vil heller kjøre lastebil

Etter 14 år som barnehagelærer sa kroppen til Hege stopp. Nå blir hun lastebilsjåfør. To av tre barnehagelærere i Trøndelag har vurdert å bytte yrke det siste året, viser en ny undersøkelse.

Publisert

– Du brenner lyset i begge ender. Vi er omsorgspersoner og vil gjerne yte maksimalt for unger og foreldre, men du får aldri betalt for det lille ekstra du yter. Ikke annet enn et ekstra klapp på skulderen og kos og klem fra takknemlige barn. Men det kan man ikke leve av.

Trebarnsmor Hege Grande på Støren i Trøndelag hadde arbeidet i barnehage siden 2007. I 2021 ble hun sykmeldt og søkte om permisjon. Da bestemte hun seg for å utdanne seg til lastebilsjåfør.

Hun har allerede fått seg ny jobb. Nå ser hun for seg en hverdag uten stress, der hun ikke har ansvar for andre mennesker, og har større fleksibilitet og frihet enn som barnehagelærer.

Allerede som ung tenkte hun på å bli bilmekaniker, men ønsket om å arbeide med barn var større.

– Det er givende. Barna er så ekte, og de gir så mye glede, sier Grande.

Etter hvert som tiden gikk, opplevde hun imidlertid et stadig større press. Blant annet økte kravet til dokumentasjon, uten at det ble tilført ressurser til barnehagen.

– Vi har ikke tid til å bruke de fire timene plantid som er avsatt til dette per uke. Da tar vi jo av tiden til ungene!

Hege Grande

– Vi har ikke tid til å bruke de fire timene plantid som er avsatt til dette per uke. Da tar vi jo av tiden til ungene!

Fylkesstyret i Utdanningsforbundet Trøndelag gjennomførte i mai en undersøkelse om arbeidsvilkår i barnehagen blant alle sine barnehagelærer-medlemmer. Undersøkelsen viser at 65 prosent av barnehagelærerne har vurdert å søke et helt annet yrke det siste året, og at 25 prosent er i en reell søkeprosess til ny jobb. Bare 23 prosent av dem hadde valgt samme yrke i dag om de skulle velge på nytt.

– Brenner lyset i begge ender

Hege Grande forteller at hun ofte tok med seg arbeid hjem, uten å føre timer. Hun opplever at barnehageansatte får stadig flere oppgaver, blant annet i form av pedagogisk-psykologisk tjeneste-oppgaver, uten at det påvirker verken lønna eller tilførsel av ressurser.

– I tillegg er det pålagte møter i arbeidstiden, som spiser av tiden med barna, peker hun på.

Pause rakk hun ofte ikke å ta.

– Vi klarer jo heller ikke å skaffe til veie vikarer når folk er sykmeldte. I tillegg er vikarbudsjettene utilstrekkelige, sier hun.

Kvelden før neste arbeidsdag kunne hun få melding om sykdom, men at de ikke hadde vikar å sette inn. De måtte sy det sammen når de kom på jobb neste morgen.

– Når det blir regelen i stedet for unntaket, blir det hardt. Du har familie selv også. Når du blir dratt i en slik skvis hele tiden, blir belastningen for stor, sier Grande, som også så at kollegaer var slitne, men at de stod på for ungene sin del.

Utdanningsforbundets undersøkelse viser at barnehageansatte ikke opplever tilstrekkelig kvalitet i barnehagen. Tid til å lytte er det for eksempel ikke. Grande kjenner seg igjen i dette.

– Ja, det blir gjerne slik at barnet, som har behov for å bli sett, må vente fordi du må ta en bleie til. Noen har veltet et glass melk, eller noen må trøstes fordi de har snublet. Det er så vondt å ikke strekke til. Har du med barn å gjøre, må du være hele tiden; være en trygg, tilstedeværende og god voksen. Du blir ikke det når du sitter med seks unger og egentlig bare skulle ha tre, og kanskje to av dem ikke går ennå.

– Tiden med barna ble mindre og mindre, jeg valgte jobben for å jobbe med barn, ikke sitte på møter sier Grande.
– Tiden med barna ble mindre og mindre, jeg valgte jobben for å jobbe med barn, ikke sitte på møter sier Grande.

– Alltid på etterskudd

For å få til en kvalitativt god barnehage må barnehagene ha flere ansatte i hele åpningstiden, understreker hun.

Hadde alle vært på jobb i åpningstiden, hadde hverdagen ifølge Grande blitt en bedre hverdag – med mindre stress.

– De økonomiske rammene samsvarer ikke med åpningstidene og oppgavene vi har blitt pålagt i de senere årene. Konsekvensen blir mange ufaglærte og dårligere kvalitet i barnehagen, selv om mange ufaglærte også er gode, understreker hun.

Hun følte at hun alltid var på etterskudd.

– Mange ganger avslo jeg å gå på møter for å få det til å gå opp. Ungene var viktigere, sier Grande.

Med tanke på jobben de gjør i barnehagen, er hun ikke i tvil om at det må tilføres mer midler til sektoren. Hovedansvaret legger hun på politikerne.

– Jeg har et håp for ungene og det fremtidige Norge. Det koster samfunnet så mye å reparere voksne. Dessverre er vi der i dag. Bør vi ikke heller fokusere på de små og legge grunnlaget der? spør hun.

Akkurat det synes hun er merkelig, i og med at de som arbeider i barnehage hver dag, passer det mest dyrebare folk har.

– Vi har et genuint ønske om å være gode rollemodeller, omsorgspersoner og støttespillere for barn og foreldre. Med det følger et stort ansvar som ikke blir tilgodesett.

Derfor finner også stadig flere på noe annet, mener Grande.

– Ungene taper, fremtiden taper, det skjærer meg i hjertet.

Den aktuelle barnehagen Grande har permisjon fra, er blitt gitt anledning til å uttale seg om saken.

– Dessverre er det altfor mange barnehagelærere som ikke orker stå i jobben hele yrkeskarrieren. Sykefraværet er skyhøyt, og det er også belastende for dem som er igjen. Få holder ut til de går av med pensjon, viser hun til.
– Dessverre er det altfor mange barnehagelærere som ikke orker stå i jobben hele yrkeskarrieren. Sykefraværet er skyhøyt, og det er også belastende for dem som er igjen. Få holder ut til de går av med pensjon, viser hun til.

– Bekymringsfulle tall

Tallene fra undersøkelsen gir grunn til bekymring, ifølge fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Trøndelag, Kristin Elvsveen Witry. Ikke minst fordi også nedgangen i antall søkere til barnehagelærer-utdanningen er på 27 prosent.

977 svarte på undersøkelsen. Witry synes spesielt respondentenes utfyllende kommentarer til flere av spørsmålene i undersøkelsen er interessante. En av kommentarene var: «Jeg kommer til å si opp jobben hvis jeg får en god mulighet. Jeg ønsker ikke å være på jobb den dagen det skjer en ulykke som kunne vært unngått med forsvarlig bemanning. Jeg ønsker ikke være på jobb den dagen et barn ønsker å fortelle om seksuelle overgrep og jeg ikke har tid til å stoppe opp for å lytte».

Kristin Elvsveen Witry tolker de mange og fyldige tilbakemeldingene i kommentarfeltene som et signal på at barnehagelærerne har et stort behov for å bli hørt.

– Her er det stort engasjement og mye frustrasjon, konstaterer hun.

På spørsmålet om hva som skal til for å gjøre jobben mer attraktiv, var svaret først og fremst lønn, og økt bemanning. Hele 922 av respondentene skrev uoppfordret i kommentarfeltet på dette spørsmålet.

Istedenfor å styrke kvaliteten i barnehagen går mye av tiden med til «brannslokking».

Kristin Elvsveen Witry

– Vi må styrke profesjonen. Det ser ut til at de mange ønsker om kompetanseheving og utviklingsarbeid stoppes av økonomi og mangel på tid og personale. Istedenfor å styrke kvaliteten i barnehagen går mye av tiden med til «brannslokking». Mange ønsker større mulighet for å ta etter- og videreutdanning og anerkjennes for dette i form av bedre lønn og tilpassede arbeidsoppgaver. Mange i barnehagen har også tatt mastergrad, og det må komme fellesskapet til gode. Barnehagelærerne slutter fordi de ikke får brukt eller anerkjent sin kompetanse, sier Witry.

Fraråder unge å velge yrket

Hun synes også det er interessant å se at flertallet av de som har svart på undersøkelsen, har arbeidet ti år eller mer i barnehage og innser at en konsekvens av negative oppfatninger av yrket også kan bidra til at barnehagelærerne fraråder unge å velge samme yrke.

– Spriket mellom utdanning og praksis er for tiden altfor stort. Gode intensjoner i utdanningen slår sprekker i praksisfeltet på grunn av for dårlige rammefaktorer. En konsekvens av dette er høyt sykefravær blant annet på grunn av emosjonelt stress. Det emosjonelle presset ved å hele tiden kjenne at du ikke strekker til og får gjort en god nok jobb, skaper frustrasjoner, mener Witry.

Hun understreker at de er mange som må bidra for å bedre forholdene for barnehagelærerne.

– Vi ønsker at barnehagen skal trekke til seg ambisiøse ansatte, slik at statusen styrkes og motiverer flere til yrket, sier Witry.

– Alle godkjente private og kommunale barnehager gis de rammevilkårene som er nødvendig for å kunne gi ansatte gode lønns- og arbeidsvilkår, og barn likeverdige barnehagetilbud, uansett hvilken kommune de bor i. Her har politikerne en jobb å gjøre, sier
– Alle godkjente private og kommunale barnehager gis de rammevilkårene som er nødvendig for å kunne gi ansatte gode lønns- og arbeidsvilkår, og barn likeverdige barnehagetilbud, uansett hvilken kommune de bor i. Her har politikerne en jobb å gjøre, sier

Mener mer forskning er nødvendig

– Undersøkelsen til Utdanningsforbundet Trøndelag er ikke hyggelig lesning isolert sett. Men det vil kreve mer grundig forskning for å få et dekkende bilde av situasjonen i barnehagene.

Det sier Marius Iversen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Private Barnehagers Landsforbund (PBL). Han viser til at i rapporten Talis Starting Strong Survey, publisert i 2019, presenterte OECD for første gang en undersøkelse blant barnehageansatte. Den viste blant annet at:

97 prosent av de ansatte i sektoren i Norge alt i alt er fornøyde med jobben.

94 prosent av de ansatte oppgir å ha deltatt i faglig utvikling de siste 12 månedene.

Mer enn 90 prosent oppgir at de ville anbefale den barnehagen de jobber i som et godt sted å arbeide.

Han peker på at barnehagene løpet av 20–30 år har gått fra å være et tilbud til et mindretall av familiene, til et velferdstilbud for alle, og første delen av utdanningsløpet.

– Statusen til barnehageansatte har økt i takt med denne utviklingen. Vi opplever at befolkningen har stor respekt for den kompetansen barnehageansatte har. En ytterligere satsing på kompetansen i barnehagene vil styrke lønns- og karrieremulighetene i sektoren. Det vil bidra til enda mer robuste fagmiljøer i den enkelte barnehage, og økt faglig samarbeid på tvers av barnehager, sier Iversen, som etterlyser forpliktende signaler fra politikerne om at de ønsker å satse på kvalitet og mangfold i barnehagesektoren.

Kommuneorganisasjonen KS er også blitt gitt mulighet for å kommentere saken.

Rødt: – Sviktende søkertall er krise

I år har 3 600 søkere fått tilbud om plass på barnehagelærerutdanningen. Det er en nedgang på nesten 27 prosent, sammenlignet med hvor mange som fikk tilbud i fjor.

– De lave søkertallene til barnehagelærerutdanningen er krise, sa Hege Bae Nyholt (R), leder i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget til Utdanningsnytt.no 1. august.

25. juli kom de endelige opptakstallene til høyere utdanning. De viser at barnehagelærerutdanningene mister mer enn hver fjerde student sammenlignet med i fjor.

– Det aller viktigste er å jobbe for bedre rammevilkår både for utdanningsinstitusjonene og for sektoren. Vi må også sikre at de som jobber innen disse fagfeltene, får rammer som sikrer at de kan gjøre jobben slik de ønsker, mener hun.

Powered by Labrador CMS