Levealderen øker. Det blir færre som jobber i forhold til
antall pensjonister. Det er bakgrunnen for det regjeringsoppnevnte
Pensjonsutvalgets forslag
om å heve dagens aldersgrenser for pensjonering i samsvar med forventa
levealder. Det vil blant anna innebære at den nedre aldersgrensa for å ta ut
pensjon heves fra 62 til 64 år for dem som er født i 1964 eller seinere. Og denne
grensa vil fortsette å flytte seg etter hvert som den forventa levealderen
fortsetter å stige.
Til høsten skal regjeringa legge fram en stortingsmelding
om endringer i pensjonssystemet. Da er det knytta stor spenning til hvorvidt
dette forslaget vil bli fulgt opp.
En gruppe dette i så fall vil være dårlig nytt for, er
barnehagelærerne. Ifølge en forskningsrapport fra Fafo var forventa alder for pensjonering blant 50-åringer i denne yrkesgruppa 59,3 år i 2019. Det var to hele år tidligere enn i
2011.
Fysisk og psykisk slitsomt
Barnehageyrket er et av de viktigste vi har. Hos
barnehagelærerne overlater foreldrene ansvaret for det mest dyrebare de har i time
etter time hver uke. De blir noen av de første voksenmodellene et lite barn
blir kjent med. Og de har ansvaret for den pedagogiske rammen rundt det å la
barna få sine første smakebiter på menneskelivets hverdagsligheter og mysterier.
Det er et givende yrke, men også på en del områder svært
krevende. Belastninger som høye emosjonelle krav, ubekvemme løft og
arbeidsstillinger og nedsatt hørsel er atskillig mer utbredt blant
barnehagelærere enn gjennomsnittet av norske arbeidstakere, ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt.
Det
legemeldte sykefraværet blant alle barnehageansatte er på 8 prosent, 63 prosent
høyere enn for gjennomsnittet av yrkesaktive. Barnehagelærer Tina Sjursen
forteller til Utdanningsnytt om noen av de utfordrende sidene ved jobben: – Vi
må være i leken, være på i aktivitetene og være skjerpet når det skjer
uventede ting som skader og ulykker, sier hun.
Anbefalingen fra Pensjonsutvalget, som for øvrig ble leda av
tidligere NHO-direktør Kristin Skogen Lund, vil føre til at enda færre
barnehagelærere enn i dag vil klare å stå løpet ut. For den enkelte er det
tungt å måtte avslutte yrkeslivet som en utslitt ansatt, og samfunnsøkonomien i
dette er høyst tvilsom, for å si det mildt.
Det kan også føre til at et
betydelig antall barnehagelærere velger å skifte yrke mens de i 40-årene, før
de for fullt får merke konsekvensene av fobien mot eldre arbeidstakere som altfor
mange med ansettelsesmyndighet er ramma av. I sin tur vil det forsterke mangelen
på barnehagelærere, som igjen øker belastningen på dem som er igjen.
Særaldersgrense og økt bemanning
Og hvordan løser vi så dette? En særaldersgrense for
barnehagelærere kan være veien å gå. På årsmøtene i mai tok flere fylkeslag i
Utdanningsforbundet til orde for dette, og saken kan bli et tema på landsmøtet
i november. Flere yrker med høy belastning og krav til god helse har dette i
dag. Politi, brannfolk og forsvarsansatte har 60 år. Sykepleiere og flere andre
yrkesgrupper i helsesektoren har 65. Belastningen og kravene til
barnehagelærere står ikke tilbake for disse gruppene.
Men det er også viktig å sørge for at det blir lettere å stå
i jobben til vanlig pensjonsalder som barnehagelærer. Da er det ikke å komme
forbi behovet for økt bemanning. Flere varme hender og fang, flere fagpersoner
og kolleger som kan bidra med pedagogiske ideer og dele på ansvaret, og flere
fagfolk som kan gi råd og støtte til hjelp for barn som trenger ekstra
oppfølging.
Over 93 prosent av alle barn i Norge går i barnehage. Barnehagene
spiller en helt sentral rolle i livene deres i disse årene da viktige
personlighetstrekk formes. Barnehagene er det viktige første møtet med
utdanningssystemet. Da er det et helt sentralt samfunnsansvar å sørge for at vi
har barnehagelærere som har overskudd og pågangsmot til å lede det faglige arbeidet
der, takle tempoet og beholde arbeidsgleden, også fram til pensjonsalder.
