- Hva vil skje med dem som allerede er ansatt som assistenter i barnehager dersom antallet pedagoger skal økes? spør fire studenter ved Høgskolen i Østfold. Ill.foto: Erik M. Sundt
- Hva vil skje med dem som allerede er ansatt som assistenter i barnehager dersom antallet pedagoger skal økes? spør fire studenter ved Høgskolen i Østfold. Ill.foto: Erik M. Sundt

En bedre start på livet: Høyere kvalitet med flere pedagoger i barnehagen

Et meget aktuelt tema i den pågående barnehagedebatten er spørsmålet om bemanning.

Av Linn Gammelsrud, Lars Runar Andersen, Hermann Bodal Grefslie og Sander Vidtun Nilsen, studenter ved Høgskolen i Østfold.

Dette innspillet stod på trykk i Utdanning nr. 20/2017. 

 

Flere av de viktigste politiske partiene har ytret et ønske om en minimumsandel på femti prosent pedagoger i barnehagen, samtidig som noen av dem har klare meninger om hvor mange ansatte per barn, som skal være til stede gjennom hele barnehagedagen. Ett av spørsmålene som stilles, er hva som vil skje med dem som allerede er ansatt som assistenter i barnehager, dersom antallet pedagoger skal økes. Arild Grande i Arbeiderpartiet understreker at assistenter på ingen måte skal kastes ut av barnehagene, men at økningen vil skje gjennom en naturlig utskiftningsprosess, da assistenter tradisjonelt ikke blir lenge i jobben (Johansen 2017). På tross av at det finnes mange gode assistenter, er det faktisk barnehagelærerne som er utdannet og best rustet til å sikre barna, blant annet en god språklig og sosial utvikling.

 

Regjeringen la 24. mars i år frem en stortingsmelding hvor det ytres at andelen barnehagelærere skal økes fra 38 prosent i dag, til 44 prosent. I tillegg til dette står de fleste av de politiske partiene inne for en langsiktig økning opp til 50 prosent. Som nevnt over vil dette føre til en utskiftning hvor en større andel assistenter må vike for den økende massen faglærte barnehagelærere. Hva vil dette egentlig ha å si for den rent faglige kvaliteten i barnehagen? Debatten om fokuset i barnehagen skal ligge på barnets faglige utvikling og skoleforberedelse, eller barnets trivsel, lek og tilhørighet her og nå, er ikke dagsfersk, men stadig aktuell.

 

Uansett synet på dette, kommer man ikke utenom at barnehagen faktisk er et sted hvor barn lærer, utvikler seg og tilegner seg kunnskap som er viktig på veien videre. Dette forutsetter at barnehagen består av personale som er gode til å formidle, reflektere og ikke minst følge opp barna der de ser utfordringer eller sen utvikling, gjerne i forbindelse med språk, lek eller sosial kompetanse. I en slik setting er det klart at en faglært barnehagelærer, med større kompetanse om barnets utvikling, har en bedre forutsetning for å fange opp utfordringene i et tidlig stadium, og ikke minst, følge barnet opp på en god måte og sette i gang passende tiltak.

 

Et tilleggsspørsmål som fort blir aktuelt, er hvorvidt økningen bare må dreie seg om personer som er utdannede barnehagelærere, eller om man bør tenke bredere og også inkludere andre faglærte, for eksempel barne- og ungdomsarbeidere eller barnevernspedagoger. Selv om barnehagelæreren kanskje er den som gjennom sin utdanning er best utstyrt til å se barna med et faglig blikk, i tillegg til å ha kunnskap som er essensiell for barnets utvikling, er det nærliggende å argumentere for at en annen faglært person, med en litt annerledes faglig synsvinkel, som kanskje er noe mer spesialisert i en retning, kan fange opp andre ting og bidra positivt i en krevende hverdag. Enkelt og greit bør ulike faglige perspektiver kun sees som noe positivt, og en måte man kan styrke det pedagogiske arbeidet og egne rutiner på. I dag er tettheten av utdannede i barnehagen noe som varierer i stor grad fra barnehage til barnehage. En økning av faglærte i alle barnehager vil være med på å utjevne forskjellene og dermed dempe den konkurransen mellom barnehagene man kan se i dag.

 

Samtidig som fordelene ved en økning i pedagogtettheten er mange, ser vi også at det kan trekkes fram en del motargumenter. Rent økonomisk sett vil det koste mer å ansette flere utdannede i barnehagen, samtidig som det på tross av Arild Grandes utsagn, faktisk vil presse ut en del av dagens assistenter. Kravet til utdanning er derimot ikke noe nytt, og er i stadig økning i stort sett alle yrkessammenhenger. Særlig viktig er det at de som skal jobbe med barn, er kvalifiserte, da de er med på å legge grunnlaget for videre utvikling parallelt med at de jobber med mennesker som er svært sårbare og mottakelige for ytre påvirkning. Til sammenlikning ville man ikke latt hvem som helst bygge et hus for seg, men heller ansatt en som var utdannet snekker.

 

De fleste negative aspektene ved en økning av utdannede i barnehagen er stort sett ting som dreier seg om det rent administrative og økonomiske. Barnehagen som en læringsarena vil etter vår mening styrkes og bidra til at barnas forutsetning for en god utvikling bedres, og tross alt er det barnas beste vi skal jobbe for, noe som i seg selv bør være et sterkt argument for å rettferdiggjøre økningen av antall barnehagelærere.

 

Litteratur:
Johansen, Øyvind (2017): Valg 2017: Dette svarer partiene om bemanning. Hentet fra: http://barnehage.no/politikk/2017/09/valg-2017-dette-svarer-partiene-om-bemanning/