Oslo Høyre forlanger mer kraftfulle tiltak mot vold i skolen

Oslo Høyre tok på et merknadsmøte tirsdag initiativ til å nedsette en tverrpolitisk arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for å forebygge og håndtere mobbing, vold og trusler i Osloskolen. Inan fikk støtte i sin kritikk av byrådet fra Hallstein Bjercke i Venstre og Bjørn Revil i Fremskrittspartiet.

– Nå setter vi dette arbeidet under administrasjon og ønsker å styre det selv. Vår plan er at arbeidsgruppen skal foreslå mer kraftfulle tiltak mot mobbing, vold og trusler i Osloskolen enn det byrådet har kommet opp med til nå. Den reviderte handlingsplanen som Utdanningsetaten har utarbeidet holder rett og slett ikke, sier Inan.

Oslo Arbeiderparti ser også forbedringspunkter i den reviderte handlingsplanen, men er mildere i sin kritikk. Ubah Aden, skolepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet i Oslo, er bedt om å lede arbeidsgruppen. Behandlingen av saken er utsatt til arbeidsgruppen kommer med sine forslag.

Lite nytt

Inan mener den reviderte handlingsplanen i hovedsak inneholder en gjennomgang av eksisterende plikter og oppgaver som Oslo kommune allerede har etter dagens lovverk.

– Her er det lite nytt utover de åtte nye stillingene i Utdanningsetatens administrasjon, sier han.

Inan hevder dessuten at den reviderte handlingsplanen blander sammen ansattes rettigheter etter arbeidsmiljøloven og elevers rettigheter etter opplæringsloven. Her må det ryddes, mener han.

Sarpsborg: – Lærere har sluttet på grunn av frykt for vold

– I den reviderte planen brukes det ord som vurdere, styrke, jobbe videre med, utrede og evaluere. Det er ikke godt nok. Det vi etterspør er helt konkrete tiltak som: Hva skal lærere, miljøarbeidere og skoleledere gjøre før, under og etter en akutt hendelse? Hva skjer dersom en elev blir knivstukket på skolen? Hvor i handlingsplanen finner ansatte svar på det, spør Inan.

Han viser også til at politiet ikke er nevnt med ett ord i ny handlingsplan. Det mener han er en mangel, siden enkelte av elevene er over kriminell lavalder og kan straffes for å utøve vold.

Alle partier, også de som ikke er representert i Kultur- og utdanningsutvalget, vil bli invitert til å delta i den tverrpolitiske arbeidsgruppen.

Straffbare handlinger

Også Bjørn Revil fra Fremskrittspartiet har sine merknader til byrådssaken. Han mener byrådet denne gangen burde levert en plan med klare og tydelige tiltak som adresserer den virkeligheten mange ansatte og elever opplever.

– Dessverre er heller ikke denne byrådssaken god nok, skriver Revil i sin merknad.

Han viser til arbeidsmiljølovens formålsparagraf som sier at «Loven har også som formål å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon». I paragraf 1 står det at ansatte skal ha «full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger».

Revil viser i tillegg til at tidligere byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) i april 2020 skrev følgende i et svar til utvalget: "Alle ansatte i både private og kommunale virksomheter skal ha en arbeidshverdag fri for vold og trusler."

– Den volden som blir begått i skolen er i noen tilfeller straffbare handlinger, men bare et fåtall er politianmeldt. Dessuten melder Arbeidstilsynet om underrapportering. Handlingsplanens foreslåtte tiltak er for passive sett opp mot problemets alvorlighetsgrad. Planen legger vekt på forebygging som er nødvendig og viktig, men en klarere strategi for hva man faktisk foretar seg i situasjoner der vold og trusler oppstår, burde vært synliggjort, sier Revil.

Burde behandlet varslernes rolle

– Jeg mener også at det er uheldig at byrådssaken ikke skiller mellom de ulike skoleslagene og at spesialskoler og spesialklasser ikke er særskilt definert i handlingsplanen, sier han.

Revil er samtidig opptatt av at varslere vernes.

– Varslerne har en vesentlig rolle i å kommunisere problemer knyttet til arbeidsmiljøet som ellers ikke ville kommet til overflaten. Varslerne opplever seg ofte som en belastning, selv om informasjonen de skaffer til veie er verdifull og viktig. Byrådssaken burde behandlet varslernes rolle og deres betydning for et bedre arbeidsmiljø for ansatte og elever, sier Revil.

Ingen varsling da lærer ble utsatt for vold fra tidligere elev

I tillegg er Revil kritisk til bruken av E-læringskurs for å skolere ansatte i å håndtere krevende situasjoner. Selv om slike kurs kan ha en positiv effekt, kan de også bidra til å flytte fokuset vekk fra problemets kjerne som er adferden til elever som utøver vold og trusler, mener han.

- Jeg hadde også håpet at den reviderte handlingsplanen i større grad ville tydeliggjort at ansvaret for et trygt arbeidsmiljø i hovedsak ligger hos arbeidsgiver, sier Revil.

– Vold og trusler er uakseptabelt

Byråd for oppvekst og kunnskap Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) mener derimot at Utanningsetaten har gjort en god jobb og utformet en svært omfattende handlingsplan.

–Jeg er veldig glad for at vi nå har kunnet legge fram en ny sak for bystyret som handler om elever og ansattes lærings- og arbeidsmiljø. Dette er en veldig viktig sak. Elever og ansatte i Osloskolen skal oppleve et trygt og godt lærings- og arbeidsmiljø. Enhver form for mobbing, vold og trusler er uakseptabelt, sier hun.

Eidsvoll viser til at den reviderte handlingsplanen inneholder over 30 tiltak rettet mot å forebygge og håndtere mobbing, vold og trusler. Den følger med som vedlegg til saken.

På spørsmål om hva som er de viktigste grepene, svarer hun:

– Vi styrker Utdanningsetaten med åtte årsverk til dette arbeidet. Vi setter i gang et ambisiøst opplæringsprogram for alle ansatte i Osloskolen med to praktiske øvelser i året. Vi gjennomgår også rutinene for å varsle og å følge opp hendelser, sier hun.

Skal være lav terskel for å rapportere

Eidsvoll legger til at terskelen skal være lav for å rapportere om vold og trusler i Osloskolen.

– Det er viktig at vi har gode systemer og rutiner som gjør det enkelt å rapportere, og dette følges opp gjennom konkrete tiltak i handlingsplanen. Den er utarbeidet i tett dialog mellom fagorganisasjonene, skoler og Utdanningsetaten. Jeg oppfatter at de involverte er tilfredse med både prosessen, og handlingsplanen som er kommet ut av dette arbeidet. Det er et godt utgangspunkt for at vi skal lykkes i det videre arbeidet med å sikre et trygt skolemiljø og arbeidsmiljø i Osloskolen, sier hun.

For å følge opp Arbeidstilsynets pålegg knyttet til en gjennomføring av opplæringen og praktisk øvelse i å håndtere vold og trusler, har byrådet satt av 18 millioner kroner i revidert budsjett for 2022, 15 millioner kroner i 2023 og 2024 og 8 millioner kroner fra 2025.

På spørsmål om dette er nok til å gjennomføre opplæringen av alle ansatte sier hun:

– Bystyrets bevilgninger for å gjennomføre opplæringen er betydelige. Eventuelle behov for ytterligere ressurser er det for tidlig å ta stilling til nå.