Vet elever nok til å ta et fattet valg om «hva de vil bli når de blir store»?

I disse dager står ungdommene våre ved et veiskille. Hvilken retning skal de velge? Skal de satse på høyere utdanning, eller fagbrev som første skritt på veien? Eller er ikke skolen noe for dem? Ønsker de å jobbe med mennesker eller med tall? For mange elever fremstår dette som store og vanskelige avgjørelser. Opplevelsen av å stå foran et «valg for livet» kan være dramatisk. Men trenger det å være slik?

Kan skolen være med å skape en meningsfylt vei videre?

«Vi er nødt til å ha en mer praktisk og relevant skole for ungene våre, slik at de opplever mestring og motivasjon», uttalte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i et intervju med Aftenbladet etter at høstens PISA-tall ble publisert. Videre ønsker hun et «Krafttak for læringen. Motivasjonsløft. Gjøre skolen mer praktisk, relevant og variert». Mestring og motivasjon hører godt sammen med praktisk, relevant og variert opplæring, men hvordan kan vi komme dit? Det er selvsagt ikke bare ett svar på disse spørsmålene, men karriereveiledning kan være en inngang.

Når elever, karriereveiledere, foreldre og ledere i ungdomsskole og videregående skole fikk uttale seg om hvordan fremtidens karriereveiledning burde organiseres, kom det fram at en ambisjon bør være å få karriereveiledning inn i skolens kjernevirksomhet. Karriereveiledning kan være et omdreiningspunkt i skolen som bidrar til motivasjon, relevans og til syvende og sist mer læring, fordi «Målet med karriereveiledning er at mennesker blir bedre i stand til å håndtere overganger, og til å ta meningsfulle valg knyttet til utdanning, læring og arbeid gjennom livet» som det heter i Kvalitetsrammeverket for karriereveiledning. 

Dette målet henger godt sammen med opplæringslovens formålsparagraf hvor det blant annet står opplæringen skal «opne dører mot verda og framtida». Forskning over tid viser at karriereveiledning i skolen fremstår stadig som lavt prioritert. Hva hvis vi rokker litt ved prioriteringen, og setter karriereveiledningen på toppen av lista?

La oss ta utgangspunkt i at vi som samfunn ønsker at elevene skal få gode og meningsfylte liv som deltakende samfunnsborgere. Hva trenger de da? I en urolig verden, kan kanskje en retning og mening bringe dem et stykke på vei. Karriereveiledning handler ikke bare om den vertikale klatringen i arbeidslivet som vi tradisjonelt knytter til begrepet. I fag- og forskningsfeltet favner karriere mye bredere. Det handler om hvordan vi finner sammenheng i livet, arbeidet og samfunnet. 

Våre danske kollegaer Thomsen og Skovhus (2016, s.38-39) skriver at «Ordet karriere kan betegne det faktum, at mennesker lever deres liv på tværs af kontekster og livssammenhænge, fx uddannelse, arbejde, fritid og familie. Disse kontekster skaber en kompleksitet, som kræver daglig håndtering for at blive meningsfuld for den enkelte. Dette kaldes karriere, og i den forståelse at karriere er noget, alle mennesker har». 

Hva om skolens aktiviteter kunne tatt utgangspunkt i målet om å skape en meningsfylt vei inn i voksenlivet for de unge? Kunne vi sett for oss karriereveiledning som en kjerneaktivitet i skolen? For handler ikke hele skolens virksomhet om et mål om å bidra til at våre unge kan få gode og meningsfylte liv? Å se for seg en framtid gjør noe med de valgene vi tar i dag. Karriereveiledning i skolens kjernevirksomhet kunne rustet de unge til «å ta ansvarlige livsvalg», som det er formulert i læreplanverket under Folkehelse og livsmestring.

Karriereveiledningen inn i skolens kjernevirksomhet

I rapporten vi skrev på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse «Nye ambisjoner for karriereveiledning i skolen» (Holm-Nordhagen, Mathiesen og Buland , 2022 s.31) oppsummerer vi med at praksisfeltet ønsker at karriereveilendingen i skolen skal være en helhetlig og sammenhengende innsats fra ulike ressurspersoner i skolen En slik tilnærming kan bidra til en opplevelse av sammenheng og relevans hos elevene.

På veien mot en praksis der karriereveiledning er en del av skolens kjernevirksomhet kan man starte i det små. Hva om hver eneste voksen i skolen delte sin karrierehistorie med elevene? Tenk hvor mange varierte karrierehistorier de unge da kunne fått del i. For hvor mange av oss har egentlig gått i en rett linje mot en bestemt karriere? De fleste voksne har gjort mer eller mindre spennende avstikkere underveis. 

Du som i disse dager møter en ungdom i villrede, uansett om du jobber i skolen eller ikke. Vis vei ved å vise din vei. Dette er verdifulle fortellinger for de unge. Våre fortellinger kan åpne horisonter, og de kan være eksempler på at karrierer blir til mens man går. De kan bidra til opplevelse av relevans, og til lavere skuldre.

Ungdomsskole-elever skal få bedre karriereråd

Rådgiver-Nina har YFF-timer på elektro