7 av 10 har opplevd urimelige krav

Nesten 7 av 10 lærere i barnehage og skole sier de har opplevd at foreldre stiller urimelige krav til dem som pedagog på vegne av sine barn.

  • Hva har du opplevd i sin hverdag? Fortell din historie i kommentarfeltet under artikkelen.

I en uformell rundspørring blant Utdannings lesere svarer 68 prosent ja og 32 prosent nei på spørsmålet om de har opplevd det de mener er urimelige krav fra heimen. 730 har valgt å svare på undersøkelsen.

Én av lærerne som har opplevd slike krav, Bjørg Nakling, forteller i Utdanning 16/2013 at hun har opplevd foreldre som ville vite hvem av lærerne som hadde hatt svineinfluensa.

En annen historie dreier seg om foreldre som krevde at en barnehagelærer skulle jukse slik at et barn kunne gå først i Luciatoget. Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) opplyser at de registrerer en økning i antall henvendelser. De fleste handler om bemanning, men flere og flere spør også om hva barna har rett og krav på.

– Kan bli sinte

Ifølge undersøkelsen blant våre lesere svarer 44 prosent at de oppfatter urimelige krav fra foreldre som et økende problem. 37 prosent svarer nei på spørsmålet, mens 19 prosent svarer «vet ikke».

Utdanning har også spurt hvem som stiller de mest urimelige kravene, og her har leserne kunnet velge flere svar. «Politikere» er det hyppigste svaret, med «foreldre» på annenplass og «skoleledelsen» på tredjeplass. Kun noen få har valgt det fjerde alternativet: «andre».

To av tre som har svart, jobber i grunnskolen. Den siste tredelen er jevnt fordelt mellom lærere i barnehage og lærere i den videregående skolen.

FUG-leder Christopher Beckham sier til Utdanning at foreldre som klager, føler seg ofte overhørt og overkjørt av rektor.

– Det er rektors ansvar å ha en åpen dør for foreldre og elever som har noe på hjertet. Foreldre som ikke tas alvorlig og bare blir avfeid, kan bli veldig sinte, med god grunn, sier Beckham og legger til at kravene og klagene noen ganger er urimelige.

 

– God dialog

Utdanningsforbundets generelle bilde av foreldrene er at de aller fleste ønsker det beste for sine barn og engasjerer seg i beste mening.

– Det er derfor bra at de engasjerer seg. Lærerne takler i all hovedsak slike henvendelser på en utmerket måte. Vi har ikke noen statistikk over frekvens av situasjoner der dette tilspisser seg og blir vanskelig. I den grad forbundet trekkes inn i slike situasjoner, er det nok på arbeidsplass- og lokallagsnivå, sier politisk rådgiver Jens Garbo i Utdanningsforbundet til Utdanning.

– Samtidig ser vi at samfunnet generelt er blitt mer rettighetsorientert og vi antar derfor at antallet foreldre som kommer med mer presise henvendelser til skoler og barnehager er økende, slik Utdannings reportasje også indikerer.

– Hvordan skal en lærer forholde seg til foreldre som kommer med urimelige krav?

– Da er det viktig raskt å ta det opp med kolleger og skoleledelse. Dette er også beskrevet i lærerprofesjonens etiske plattform, vi skal støtte og ta medansvar når kolleger møter særlige utfordringer i arbeidet, sier han, og fortsetter:

– Skoler og barnehager bør satse mye på å holde en god dialog med foreldre og foresatte. Det krever atskillig mer ressursinnsats å få håndtert slike saker dersom de har endt opp i konfliktlignende tilstander, sier Garbo.