64 skoler og barnehager brant i fjor

Antall skole- og barnehagebranner ligger på mellom 60 og 100 i året og de siste fem årene har det vært brann i 453 skoler og barnehager. Hver tiende brann er påsatt, viser nye tall fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap.

– Dette er alle branner i bygningene. Branner i søppelkasser og containere som ikke sprer seg til byggene, er ikke medregnet, sier seniorkonsulent i DSB, Reidun Mo.

Blant fjorårets branner var det flere store. Foruten Lindesnes ungdomsskole, brant det blant annet kraftig på Bjørndal skole i Oslo og på Møhlenpris skole i Bergen. 

– Skoler og barnehager er særlig utsatt for brann. En av grunnene er at det ofte oppbevares søppel eller annet brennbart materiale i nærheten av byggene. I tillegg oppholder gjerne barn og unge seg i skolegårdene eller på lekeplassene på kveldstid, sier Dagfinn Kalheim.

Han er direktør i Norsk brannvernforening, en uavhengig stiftelse som jobber for brannsikkerhet.

Barnehager, skoler, kirker, asylmottak og sykehus er de fem bygningstypene som er mest utsatt for brann her i landet, viser undersøkelser brannvernforeningen har gjort.

Påsatt brann

Omtrent én av ti branner i skoler og barnehager er påsatt. I tillegg skjer mange forsøk på påsatte branner. En undersøkelse fra 2010 som Norsk brannvernforening gjorde, viste at hver femte skole har opplevd påsatt brann eller påtenningsforsøk. Mange av de store skolebrannene i Norge de siste årene har vært påsatt.

Også Sverige har vært plaget med mange skolebranner, og myndighetene der har kartlagt årsakene.

– I Sverige er man blitt i stand til å varsle en brann før den kommer. Symptomene er at ungdommer samles i skolegården en søndag kveld eller en av de siste kveldene før skolen tar til igjen etter en ferie. Det begynner ofte med hærverk, flaskeknusing, tagging eller svimerker på veggene. Etter noen dager kommer brannen, sier Kalheim.

Etter skolebranner klarer politiet som regel å ta brannstifterne.

– Politiet slår en ring på en kilometer rundt skolen som brenner og sier at innenfor her finner vi ildspåsetteren, sier Kalheim.

Vanligvis skjønner ikke ildspåsetteren konsekvensene av det han eller hun har gjort, før brannen er ute av kontroll.

– De som tenner på, har sjelden et ønske om å volde stor skade. Dette er barn og unge som ikke ser konsekvensene av det de gjør, sier Kalheim.

Brannen starter ofte på utsiden av bygget ved at noe søppel, møbler eller rask som ligger der blir tent på.

– Brannstifterne har sjelden med seg brennbart materiale. De tar noe som ligger der.

Brannmann i skolegården

Norsk brannvernforening vil at man skal bruke brannvesenet mer aktivt for å forhindre branner i skoler og barnehager.

– Hvorfor ikke la brannmenn på vakt stikke innom skolegården eller lekeplassen der hvor barn og unge samles? Både i Sverige og England bruker man brannmenn slik, og det har vist seg å gi en god forebyggende effekt. De unge synes det er stas med en brannkonstabel i uniform og tar godt imot dem, sier Kalheim.

Kalheim mener at også brannmenn burde være med i det kriminalitetsforebyggende arbeidet.

– Brannmenn kjører jo rundt i byene likevel. Det vil ikke være en veldig kostbar eller krevende oppgave for dem å stikke innom skoler og barnehager, sier Kalheim.

– Må gjøre mer for å forhindre brann

Skoler og barnehager selv kan gjøre mye for å unngå brann, mener Sigmund Clementz i If forsikringsselskap.

– Mange branner og enda flere tilløp til branner skjer på skoler og i barnehager, sier Sigmund Clementz, kommunikasjonsrådgiver i If forsikring.

Søppel er lett å antenne og derfor viktig å få bort fra skoler og barnehagebygg.

– Avfallshåndteringen på skolen er et problem. Containere står for nær skolen og kan antenne bygningsmassen, sier han.

– Man må ikke oppbevare ting utenfor søppelkasser eller containere. Dersom det står løse møbler eller annet antennbart igjen etter loppemarkeder og tilstelninger, øker faren for brann. Det samme gjelder rester etter oppussing, malingsspann og lignende, sier Clementz.

– Etter graffiti, spikking eller branntilløp lønner det seg å gjøre det fint igjen med en gang. Forfall inviterer til mer hærverk, påpeker han.

– Man bør bevisstgjøre elevene om at hærverk ødelegger for alle. Etter branntilløp eller brann blir avdelinger stengt. Det går ut over alle elevene ved skolen, sier Clementz.