Ukrainske Kateryna (30) har fått jobb – men mangler barnehageplass til datteren

Uten noen til å passe barna, er det vanskelig for foreldrene å lære seg norsk og skaffe seg jobb, mener Kateryna Stelmashchuk (30). Mange kommuner sliter med å skaffe barnehageplass til flyktningbarna.

Publisert

– Jeg gleder meg sånn til å jobbe. Jeg liker så godt å jobbe med barn, sier Kateryna Stelmashchuk (30).

Kateryna er utdannet barnehagelærer, men da krigen brøt ut i Ukraina i februar flyktet hun fra en liten by utenfor Lviv. Sammen med datteren på to år kom hun til Ski i Nordre Follo kommune i Viken.

– Jeg tenkte at det ville være umulig å få jobb i barnehage her; en så morsom og fin jobb. Men så sa svogeren min at de trengte folk i barnehagene, og da søkte jeg, forteller hun.

I dag har hun sin første dag på jobb i Åpen barnehage i Ski. Nå gjenstår bare å få en barnehageplass til hennes egen datter.

Foreløpig er det søsteren hennes som passer to-åringen når hun jobber.

– Jeg har søkt om barnehageplass, men det har vi ikke fått ennå, sier Kateryna.

Hun mener barnehageplass er viktig, både for barnet og for mødrene.

Kateryna Stelmashchuk tar imot Vera (10 md.) og Maja (1) med åpne armer. Hun har tidligere jobbet i barnehage i byen Lviv.
Kateryna Stelmashchuk tar imot Vera (10 md.) og Maja (1) med åpne armer. Hun har tidligere jobbet i barnehage i byen Lviv.

– Mange ukrainere snakker verken engelsk eller norsk, og hvis barna er i barnehage, kan mødrene lære norsk på kurs.

Selv lærte hun norsk for to år siden da hun var au pair her i landet. Det er en av grunnene til at hun kom seg så raskt ut i jobb nå.

– Mange ukrainere sitter mye inne og følger med på hva som skjer i krigen. Det er ikke bra for barna. Ikke for de voksne heller, sier hun.

Få ledige barnehageplasser

Men mange må belage seg på å vente.

Kommuner over hele landet melder at det kan ta tid å skaffe nok barnehageplasser til flyktningbarn. Det viser en undersøkelse Utdanning har gjort.

Mens bare én av 45 kommuner oppgir at de ikke klarte å skaffe skoleplass innen fristen på fire uker, oppgir nærmere halvparten at de trenger noen måneder på å klare å skaffe fast barnehageplass til flyktningbarna.

Les også: – Vi har bare fått fem flyktningbarn og håper det snart kommer flere

Årsaken er at hovedopptaket er over, eller nesten over, i de fleste kommunene.

– Hovedopptaket holder vi på med nå. Vi gjør ingen andre opptak før det er ferdig, sier Irene Eriksen Holmøy, områdeleder for barnehage i Nordre Follo.

– Vi har ikke ledige plasser i de ordinære barnehagene og må se på muligheten til å opprette flere barnehageplasser i Nordre Follo kommune, sier virksomhetsleder Ina Marita Dahlen Berge.
– Vi har ikke ledige plasser i de ordinære barnehagene og må se på muligheten til å opprette flere barnehageplasser i Nordre Follo kommune, sier virksomhetsleder Ina Marita Dahlen Berge.

Hamar i Innlandet er én av de andre kommunene som trenger tid til å ordne barnehageplasser.

– Vi har ikke samme kapasitet i barnehagene, og vil bruke noe tid på å øke kapasiteten på barnehageplasser og bemanning, sier Dordy Wilson, kommunalsjef for opplæring og oppvekst i Hamar.

Flyktningbarn har krav på skoleplass innen en viss tid, men samme frist gjelder ikke for barnehageplass.

Bemanningsnormer som avgjør hvor mange voksne det skal være per barn, er strengere i barnehage enn i skolen, og det er en av grunnene til at det ikke står mange tomme barnehageplasser rundt om i landet.

Sykkylven i Møre og Romsdal kan også få utfordringer med å skaffe barnehageplasser.

– Om det kommer mange, vil utfordringen være større knyttet til barnehage enn skole på grunn av bemanningsnormen, sier Monica Hjelmevoll, kommunalsjef for oppvekst og kultur i Sykkylven i Møre og Romsdal.

– Når det gjelder barnehage, har vi arealmessig kapasitet, men vi vil måtte rekruttere personell. Det er rekruttering av personell som tar tid, sier Trine Fåkvam, kommunalsjef i Vefsn i Nordland.

Les også: Ukrainske barn i Danmark kan få undervisning på morsmålet

– Må søke opptak på vanlig måte

Første jobbdag for Kateryna Stelmashchuk har begynt med solskinn og blide kollegaer. Sammen med barnehagelærer Inger Weydahl har hun forberedt barnehagedagen. Nå kommer fedre og mødre inn døra, leiende på ett- og toåringer. Kateryna strekker vant ut armene mot lille Maja (1) som går ustøtt mot henne.

– Hun er en gullgruve for de åpne barnehagene, utdannet barnehagelærer i Ukraina og snakker både norsk, russisk og ukrainsk, sier Ina Marita Dahlen Berge.

Hun er virksomhetsleder for en ordinær barnehage og Åpen barnehage i Ski i Nordre Follo kommune i Viken.

Virksomhetslederen går gjennom gangen og inn i det lyse lokalet. Lave bord og stoler, hyller med leker og en sofa til foreldre er stilt opp i lokalet som brukes av Åpen barnehage.

– Vi har ikke ledige plasser i de ordinære barnehagene og må se på muligheten til å opprette flere barnehageplasser i kommunen. I mellomtiden kan vi utvide tilbudet i Åpen barnehage, sier Berge.

Virksomhetslederen håper de snart får plass til ukrainske flyktningbarn.

– Ukrainere som er bosatt her, må søke barnehageplass på vanlig måte. Men de vil jo få høy prioritering til barnehageplass basert på at barna trenger å lære språket, og mange av dem har også enslige forsørgere her i landet, sier hun.

Les også: – Det er kjempebra at ukrainske lærere ønsker å bidra i skoler og barnehager

Leke og lære

Kateryna har selv tatt med datteren til Åpen barnehage og lekeplasser.

– Barna trenger også å lære norsk og leke med andre barn, sier hun.

Hun synes Åpen barnehage er et veldig bra tilbud mens man venter på barnehageplass:

– Barna snakker og leker. Og foreldre snakker og blir kjent med hverandre, sier 30-åringen.

I Nordre Follo får flyktningbarn komme til de åpne barnehagene fra første dag. Det er flere mødre fra Ukraina som tar med seg barna hit. Og nå møter de en som kan språket deres.

– Det er fint på veldig mange måter. Kateryna kan også fortelle mødrene om deres rettigheter, og hvordan de kan søke barnehageplass, sier Ina Marita Dahlen Berge.

I Nordre Follo er det mange ukrainske familier som er blitt hentet av privatpersoner. Kommunen er bekymret for om disse familiene får nok informasjon om hvordan de registrerer seg og søker på plass i skoler og barnehager.

– Vi planlegger å utvide Åpen barnehage-tilbudet også. Vanligvis stenger vi om sommeren, men det kommer vi trolig ikke til å gjøre i år, sier virksomhetslederen.

Mange kommuner har plass

I Utdannings undersøkelse kommer det fram at en god del kommuner har ledige barnehageplasser, og flyktningbarn kan starte så fort de er klar. Oslo er en av dem.

– Bydelene har svart at de har god kapasitet og at de vil kunne tilby barnehageplass til de flyktningene som søker om dette, opplyser Karin Steenstrup, fagsjef for kommunikasjon i Oslo kommune.

Også Narvik har plass.

– De som blir bosatt, skal ha likt tilbud som andre barn. Så langt har vi også klart å tilby det, sier rådgiver i oppvekstavdelingen i Narvik kommune, Åshild Amundsen.

Arendal i Agder har også klart å gi barna et tilbud fort.

– Vi har god kapasitet i kommunen og klarer å skaffe både barnehageplass og skoleplass til dem som trenger det innen tiden, sier Øystein Neegaard, assisterende skolesjef i Arendal.

– Viktig med normalitet

Kateryna Stelmashchuk sitter på gulvet og passer på at Maja (1) og Vera (10 md.) ikke faller.

– Kateryna skal jo ikke bare jobbe med de ukrainske barna, men det er klart at hun er en ekstra ressurs for disse familiene, siden hun kan språket. For dem er dette tilbudet spesielt viktig for å etablere vennskap, språk og ikke minst for å skape litt normalitet i hverdagen. Barn trenger å leke, sier Ina Marita Dahlen Berge.

Katerynas nye kollega, Inger Weydahl har jobbet i Åpen barnehage i 25 år.

– Jeg håper de ukrainske barna får plass i vanlig barnehage fort, men imens kan de være her, sier Inger Weydahl, som jobber i Åpen barnehage i Ski.
– Jeg håper de ukrainske barna får plass i vanlig barnehage fort, men imens kan de være her, sier Inger Weydahl, som jobber i Åpen barnehage i Ski.

– Det er mange i mamma- og pappaperm her. Nå ser vi også at ukrainske familier kommer. Det er veldig fint. Jeg tror dette kan være en fin forberedelse til vanlig barnehage, sier hun.

Kateryna er enig.

– Det er så fint å se at barna er glade og leker. De har det fint i Åpen barnehage, sier Kateryna og legger til:

– Men det er enda bedre med barnehageplass. Ukrainere liker å jobbe. Venninnen min, som også bor her i Ski, vil veldig gjerne lære norsk, men hun har to små barn hun må passe på dagene, sier Kateryna Stelmashchuk.

Også venninnen har søkt barnehageplass.

– Jeg håper de ukrainske barna får plass i vanlig barnehage fort, men imens kan de være her. Mødrene er litt mer fri her enn hjemme. Her kan barna leke litt rundt, sier kollega Inger Weydahl.


Nok skoleplasser

I Narvik har kommunen klart å gi flyktningbarn i skole-alder et skoletilbud fort.

– Så langt har vi fortløpende klart å ta imot barn i grunnskolen fra både bosettinger og de som kommer til mottaket her i byen Det betyr at vi har klart å holde oss innenfor tidsfristen på fire uker fra ankomstdato, sier Åshild Amundsen, rådgiver i oppvekstavdelingen.

Hun understreker at regjeringen likevel stiller krav til kommunene om at barn og unge skal ha et tilbud i skolen så snart som mulig, selv om den har foreslått å utvide fristen fra fire uker til tre måneder.

– Med utgangspunkt i barnets beste jobber vi hele tiden med å kunne gi tilbud så snart som mulig for alle i skolepliktig alder som kommer til vår kommune, sier Amundsen.

32 av 44 kommuner Utdanning har vært i kontakt med, opplyser at de i dag klarer å gi både skole- og barnehageplass til flyktningbarn innen én måned.

– Vi har god kapasitet i kommunen og klarer å skaffe både barnehageplass og skoleplass til dem som trenger det innen tiden, sier Øystein Neegaard, assisterende kommunalsjef i Arendal i Agder.

– Med utgangspunkt i det vi i dag vet om bosetting, vil vi klare å skaffe skoleplass til alle elever i grunnskolen og barn i barnehagen innen fire uker, sier kommunalsjefen i Lillehammer, Terje Næss.

– Flyktningtilstrømmingen til Haugesund har fram til nå ikke vært av et slikt omfang at det har vært problematisk med skolegang eller barnehageplass, sier Gyda Auestad, direktør for oppvekst i Haugesund.

– Vi vil kunne tilby både barnehageplasser og gi et skoletilbud til bosatte flyktninger fra Ukraina. Vi vil ha en utfordring med å tilby nok barnehageplasser i sentrum av kommunen, sier Ann Kristin Geving, leder for grunnskole i Stjørdal.

Powered by Labrador CMS