Slik gjør vi det på NTNU
Kirsten Limstrands artikkel stiller spørsmål om lærerstudentenes utdanning innenfor temaet elevsamtalen. Hva slags innsikt får lærerstudenter i fagområdet "samtaler med elever"?
Mitt fokus i dette tilsvaret viser kort hvordan vi på NTNU har satset på at våre studenter skal ha med seg både en teoretisk og praktisk erfaring når de gjennomfører PPU-studiet. Kanskje kan dette være en god modell å starte med også for andre lærerutdanningsinstitusjoner?
Våre studenter møter utviklingssamtalen allerede i opptaksbrevet til studiet. Der har vi skissert et refleksjonsløp gjennom hele studiet i 5 punkter. 1) skriving av egen lærerprofil før studiestart 2) inndeling i basisgrupper fra dag en i studiet 3) gjennomføring av mikroundervisning i gruppe og 4) gjennomføring av individuelle utviklingssamtaler med basisgruppeleder på Program for lærerutdanning/PLU ved NTNU. Punkt 5) er en teoretisk og praktisk innføring i elevsamtalen, egenvurdering og logg i form av en forelesning tidlig i studiet.
Utviklingssamtalene med studentene er evaluert og studentene har uttalt at de er fornøyde med hvordan samtalene blir gjennomført i studiet og de ser relevansen for egne samtaler for egne elever som kommende lærere (Karlsen 2002 og 2008).
Hovedpoenget vårt er at studentene skal føle på kroppen hvordan konstruktive utviklingssamtaler med dyktige basislærere kan føre tankene deres framover i det faglige og personlige utviklingsarbeidet som lærerprofesjonen krever (Johnson mfl. 1989:144). De skal reflektere over seg selv og sine egne sterke og svake sider sammen med basislærer når de har den første utviklingssamtalen på bakgrunn av den lærerprofilen de skrev i sommerferien før studiestart. Før studiestart sendte studentene svar til PLU på 4 viktige spørsmål 1) hvorfor vil jeg bli lærer? 2) hva slags lærer ønsker jeg å bli 3) hva er mine egen sterke og svake sider og 4) hvilke forventninger har jeg til studiet og praksisskolene. Slik ønsker vi at studentene skal gå i seg selv og reflektere over hva slags ballast de har med seg inn i studiet og ikke minst hvilke forventninger de har til seg selv og til studiet.
Den første samtalen skal ende opp med noen mål for første praksis og studentene tar med seg lærerprofilen sin til de første samtalene med veileder i skolen. Etter første praksisperiode (6 uker i skolen) får studentene den neste halvtimes samtalen med basislærer (som også har vært på besøk i studentens praksis). Denne samtalen tas på bakgrunn av studentens førsteutkast til refleksjonsdokument. Dette dokumentet skal inngå i studentens eksamensmappe i pedagogikk og basislærer hjelper studenten med å formulere egne konkrete mål og tiltak for forbedring og utvikling i neste praksisperiode (vårsemesteret). Den siste samtalen gjennomfører basislærer etter siste praksisperiode på våren og denne samtalen skal både se tilbake på studentens utvikling gjennom PPU-studiet, hva er oppnådd av målsettingene og studenten skal løfte blikket framover mot den framtidige lærerkarrieren og sette seg mål på hvordan han/hun skal fortsette å utvikle seg som profesjonell lærer. Studentene oppfordres t
il å revidere lærerprofilene sine underveis og vedlegge siste versjon til arbeidsgiver når de søker jobb i framtida.
Litteratur
1) Johnson, David W. mfl. (1989) Samarbeid i skolen. Namsos: Pedagogisk psykologisk forlag.
2) Karlsen, Randi Moxnes (2002) Evaluering av intervjuprosjektet. Mai – november 2002. Rapport PLU/NTNU
3) Karlsen, Randi Moxnes (2008) DRESS-dialogues – Developing Professionalism through DRESS-Dialogues. (foreløpig upublisert)