Tonje Brenna håper at lærere ikke slutter å jobbe i skolen.
Tonje Brenna håper at lærere ikke slutter å jobbe i skolen.

Skuffede lærere vil skifte parti

Etter at lærerstreiken ble stoppet med tvungen lønnsnemnd, er det mange lærere som har uttrykt stor skuffelse, også med egen kunnskapsminister.

Publisert Sist oppdatert

Lærerstreiken ble denne uken stanset etter at regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd.

– Lærere skriver på Facebook at nå har Ap fått deres siste stemme, hva tenker du om det, Tonje Brenna?

– Det er jeg lei for, og vi kommer til å gjøre det vi kan for å få dem tilbake som velgere. Tillit er ikke noe vi oppnår en gang for alle, den må vi vinne hele tiden, sier Ap-statsråden til utdanningsnytt.no.

– Hva tenker du om konsekvensene av tvungen lønnsnemnd?

– Konsekvensen av tvungen lønnsnemnd er at elevene får komme tilbake til skolene, og at de får tilbake rutiner og rammer i hverdagen. Når det er sagt, løser ikke tvungen lønnsnemnd tillitsproblemene mellom KS og lærerorganisasjonene, og mange av de problemene lærerne har løftet fram i streiken.

Brenna sier hun at hun vil gjøre alt hun kan for å gjenoppbygge tilliten.

– Vi må styrke partssamarbeidet på alle nivåer i skolen i tiden fremover, og jeg føler selv et stort ansvar for å bidra til det, sier hun.

Lærerflukt

– Frykter du lærerflukt og sviktende rekruttering til læreryrket?

– Jeg vil sterkt oppfordre lærerne til å bli i skolen og ikke miste troen på at vi sammen kan skape en bedre hverdag. Men vi har rekrutteringsproblemer både til lærerutdanningene og til skolen. Det bekymrer meg. Det viktigste skolepolitiske tiltaket vi kan gjøre er å rekruttere flest mulig og best mulig kandidater til lærerutdanningen, sier Brenna.

LES: Professor frykter streikeutfall fører til at enda færre vil bli lærere

Hun vil samtidig at regjeringen gjør det de kan for at lærerne blir stående i klasserommet og opplever gode rammebetingelser.

– Her har vi en del å gå på. Jeg tror det har blitt mer krevende å være lærere de siste åra. Det handler om samfunnsproblemer som slår inn i klasserommet, endringer i foreldrerollen, flere diagnoser, om målstyring, økte dokumentasjonskrav og stort og smått som gjør at den pedagogiske friheten er blitt mindre.

Hun mener at dette ikke er uløselige problemer, og sier regjeringen har satt i gang flere arbeider som skal bidra til en sterkere lærerprofesjon, bedre skoleledelse og økt metodeansvar.

– Blant annet har vi et offentlig utvalg, kvalitetsutvalget, som er i gang med å se på prøver, undersøkelser, rapportering og dokumentasjon i skolen. Denne uken fikk vi en utredning om etter- og videreutdanning og karriereveier for lærere. Så store endringer er på gang, og jeg inviterer lærerne til å være med på å forme hvordan vi skal endre skolen i årene fremover.

23. september kalte Brenna partene inn til møte. En arbeidslivsforsker mente i ettertid at regjeringen kunne komme til å legge en økonomisk pakke på bordet for å løse konflikten.

– Foreslo du en pakkeløsning da du møtte Utdanningsforbundet og KS?

– Regjeringen var ikke part i forhandlingene, det var en sak mellom partene. Møtet i Kunnskapsdepartementet på fredag var ikke et forhandlingsmøte, men et møte for å få informasjon og understreke alvoret i situasjonen. Jeg synes det var et godt møte, og jeg fikk bedre forståelse av partenes ulike ståsted. Og så er jeg glad for at partene tok nye runder i helgen, selv om det ikke endte med enighet.

– KS sa de la friske penger på bordet, hvor kom disse fra?

– Dette spørsmålet må du rette til KS.

Vil holde eksamen

– Vil du initiere en risikoanalyse av eksamen 2023?

– Nei. Eksamen er en viktig del av sluttvurderingen til elevene, og det er ingen planer om å avlyse eksamen til våren. Det betyr at skoleeier må vurdere hvordan de best kan sette inn tiltak for å kompensere for streiken.

Brenna sier at disse vurderingene bør gjøres av dem som er nær elevene, og som vet hvilke behov for støtte de har.

– Det er tidlig i skoleåret, og det er fortsatt tid til å gi elevene et godt opplæringstilbud. Kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for å vurdere hvordan man best kan følge opp elevene som har vært rammet av streiken.

Kommuner og fylkeskommuner som er berørt av streiken, har spart penger i løpet av konflikten.

– Jeg forventer at disse pengene brukes i skolen og at kommunene og fylkene tar ansvar for å hente inn de ressursene som trengs. Utdanningsdirektoratet vil bidra med støtte og veiledning i arbeidet med å følge opp elevene.

– For øvrig har det ikke vært regjeringen som har vært i konflikt med lærerne. Regjeringen gjennomfører tvert imot valgløftene uavhengig av streiken. I 2022 har vi for eksempel økt skolebudsjettene, stoppet privatiseringen av skolen og innført gratis skolefritidsordning for alle førsteklassinger i Norge, sier Tonje Brenna.

Powered by Labrador CMS