Skatter fra skoleloftet

«Pedagogenes store mantra er: konkretisering» står det på side 114, og som sagt, så gjort. Her får vi presentert en lang rekke læremidler og deres betydningsfulle plass i overføring av kunnskap fra lærer til elev. Spennvidden er stor. Det er vakuumrør og eksplosjonsmotor. Tavle med griffel og pennesplitt med tilhørende blekk. Utstoppede fugler og modell av øyet. Salmodikon og rytmeorkester. Teknologiske hjelpemidler i undervisningen fra de første lysbildeapparatene fram til datamaskinens inntog i klasserommet.

Skolehistorien rommer et helt univers. Først og fremst gjennom undervisningsfagene. Men også kontakten med medelever, lærere og andre av skolens ansatte gir til sammen en uendelighet av opplevelser, erfaringer og kunnskap som vi alle mer eller mindre bærer med oss resten av livet. Alle har gått på skole og blitt preget av det vi opplevde der. På godt og vondt. Uansett hvilken skole vi har gått på, har vi mange felles opplevelser – de samme bøkene, læremidlene og pultene ble brukt over hele landet. I «Skatter fra skoleloftet» får vi gjensyn som vekker minnene til live, enten det gjelder en gammel plansje vi husker, telluriet eller Margrethe Munthes sangbøker.

En skoledag inneholder så mye mer enn skolefagene, og slikt har også fått sin velfortjente plass. Det er minner om lærerfrakken og krittstøvet. Skolesekken og pennalet. Det lekes i friminuttene, og det samles inn penger til klassetur. Og bak det hele er det en skole som skal administreres. Heldigvis er en av de viktigste kildene til skolehistorisk kunnskap tatt med, nemlig beretningene som oppsummerer hvert skoleår i et kanskje litt tørt og faktabasert språk, men innholdet er gull verd og er et uvurderlig viktig oppslagsverk. Der står det når skolene ble opprettet, utvidet, elevtall, personale, undervisning, helseundersøkelser, vedtak i skolestyret og hint og mye mer.

I korte tekster presenteres gjenstanden eller fenomenet med illustrerende foto. Tekstene er virkelighetsnære og inneholder gjenklang av levd liv og barnets perspektiv lekende lett krydret med historiske fakta. Forfatterens formidlingsevne og ikke minst formidlingsglede er tydelig til stede. Med humor og varme tar han leseren med inn i gylne øyeblikk av læring, alle (gode) pedagogers mål.

Sett i sammenheng fremstiller «Skatter fra skoleloftet» en viktig del av vår felles kulturhistorie. I tillegg til den enkelte gjenstand er det tydelige spor av «tegn i tiden» – som arbeidet med å informere om tobakkens skadelige virkninger og skolens utrettelige arbeid for barns helse gjennom veiing og måling. Vi får et innblikk i trender og moter når fysikktimens innhold relateres til hvordan 1950-tallets tøffe gutters mopeder virket. Eksemplene er mange når en leser med historisk skråblikk.

Forfatteren, Knut Ståle Hauge, har vært faglig ansatt ved Høgskolen i Hedmark i over 40 år. Han øser fra sitt overflødighetshorn av kunnskap basert på sin lange erfaring både som pedagog og elev. Han har en ikke ubetydelig publikasjonsrekke av skolehistorisk interesse bak seg. «Skatter fra skoleloftet» bygger på artikler som tidligere har vært publisert i forfatterens faste spalte i Hamar Arbeiderblad over en årrekke. De tar utgangspunkt i læremiddelutstyr samlet gjennom mange år for å gi lærerstudenter og andre et innblikk i skolefagenes «idé, identitet, historie og utvikling», som han selv sier. For spesielt interesserte er kilde- og litteraturlisten bakerst også interessant lesning.

Dette er en vakker, lettlest og godt illustrert bok i hendig format som inneholder et hav av kunnskap formidlet på en tidløs måte. Et lite skattkammer, som tittelen sier. Her fi nner vi de kjente gamle gjenstandene vi husker fra vår egen skoletid og mange vi aldri har sett, men som åpenbart har sin plass i skolehistorien.