Bondevik med gammelt IKT-nytt

I årets nyttårstale lovte statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) at han skulle sørge for at 40 000 lærere i løpet av 2003 skal få tilbud om etterutdanning i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Tiltaket ble nevnt som ett av regjeringas ønsker om bedre kvalitet i skolen. Bondevik spesifiserte at etterutdanningstilbudet skal være i pedagogisk bruk av pc og Internett.
 
På bakgrunn av presseoppslag om at lærerne mangler IKT-kompetanse, tolket media statsministerens uttalelse som handlekraft fra regjeringa. Sannheten er altså at dette er blitt planlagt i årevis og at mange tiltak er i gang. Statsråd Jon Lilletun (KrF) i den første Bondevik-regjeringa staket ut kursen for å gi lærerne skikkelig IKT-kompetanse.
 
Så sent som i stortingsdebatten 11. desember 2001 om årets utdanningsbudsjett, sa utdanningsminister Clemet at etterutdanning i IKT for lærere er ett av hennes satsingsområder. Hun følger opp Stoltenberg-regjeringas budsjettforslag hvor det ble vist til at en rad av tiltak er i gang for å bedre lærernes kompetanse, og at satsinga skal trappes opp.
 
Det ble varslet at lærerne i grunnskolen, videregående opplæring og i lærerutdanning i løpet av 2002 skulle få tilbud om "…god og grundig opplæring i ulike sider ved pedagogisk og faglig bruk av IKT." I tillegg heter det at kommunene uten økonomiske forbehold forpliktes til å oppfylle IKT-målene i læreplanen for grunnskolen.
 
I en pressemelding fra KUF 11. oktober 2001 het  det at departementet i 2002 ville bruke: "Om lag 80 millionar kroner til gjennomføring av etterutdanning i kommunane og utvikling av landsdekkjande etter- og vidareutdanningstilbod for lærarar. Høgskolen i Agder skal i samarbeid med universitet, høgskular og andre gi lærarar tilbod om grunnleggjande innføring og sertifisering i pedagogisk bruk av IKT. Sentralorganet for fleksibel læring i høgare utdanning (SOFF) skal vere med på å utvikle etter- og vidareutdanningtilbod som er baserte på bruk av IKT i matematikk og engelsk. Føremålet er at så mange lærarar som mogleg skal få utvikle kompetansen sin i pedagogisk og fagleg bruk av IKT".
 
I tillegg heter at det 30 millioner kroner skal brukes i lærerutdanning for å sikre at nyutdannede lærere får nødvendig IKT-kompetanse.
 
Statsministerens løfte kom i sammenheng med at han viste til at globaliseringa er blitt vår hverdag.
- Særlig barn og unge har dette inne gjennom Internett, mobiltelefoner, mote og musikk. Da må de også finne seg i internasjonale sammenligninger, sa Bondevik og trakk fram den norske deltakelsen i internasjonale undersøkelser.
- Undersøkelser viser at det er store muligheter for forbedringer. Faglig sett skårer vi middels og skolen har disiplinproblemer… Norge er et av de land som bruker mest penger på skole, og vi har tenkt å fortsette å investere rikelig i utdannelse. Men disse undersøkelsene viser at det ikke er alle problemer som kan løses ved hjelp av penger.
Stadig flere barn vokser opp uten å få nødvendig hjelp til å sette grenser og ta hensyn til andre. Dette skaper utrygghet.
Når ytre autoriteter svekkes, må foreldre være med og gi barna samvittighet, en evne til selv å se hva som er sant, rett og godt. Vi må ta oss tid til å samtale med barna og de unge om dette. Det gir økt trygghet.
Vi må også våge å snakke om hvem vi er, vi som setter grensene. Fremstår vi som gode eksempler? Når vi klager over egoisme og materialisme i samfunnet vårt, og ikke minst ungdom som bråker, tagger, mobber, eksperimenterer med rus, - ser vi da kritisk på voksensamfunnets holdninger?
Hva slags holdninger og verdier formidler vi egentlig gjennom det vi snakker om, måten vi oppfører oss på, gjennom avisenes førstesider og det som er godtatt oppførsel og språkbruk i mediene? Når våre barn ser voksenverdenen: Hva ser de egentlig? La oss voksne gå i oss selv, sa statsministeren.