Nasjonale prøver: Look to Bergen!

Hvordan kan den enkelte skoleeier få tilgang på resultater i former som muliggjør konstruktiv oppfølging, ikke bare internt, mens også eksternt? På Skoleporten.no legges de nasjonale prøvene allment ut på såkalt aggregert nivå, dvs. resultater på kommunenivå og oppover. Dessuten er det uomtvistelig at den enkelte elev (med sine foresatte) har rett til å se sine egne prøveresultater. Samtidig som ingen andre utenforstående har rett til innsyn i disse.

Men her stopper konsensusen: Noen ønsker full åpenhet helt ned på klasse-/gruppenivå, mens andre foretrekker at kortene holdes tettere inn til brystet. Skoleporten offentliggjør som nevnt bare aggregerte data. Men det er selvsagt ikke forbudt for den enkelte kommune via skoleeiers passordtilgang å formidle åpent skoleresultatene. Det er i den forbindelse også interessant å merke seg hva vår nye kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell har uttalt i det offentlige rom: ”Som forelder/foresatt bør du kreve å få vite resultatene på din skole.” Formuleringen er ikke entydig. Jeg vil likevel tolke den som et langt skritt mot en mer åpen linje rundt nasjonale prøver enn den forgjengeren Øystein Djupedal la seg på.

Personlig er jeg av den oppfatning at åpenhet, i hvert fall ned til skolenivå, er den mest fruktbare strategien. Hemmeligholdelse og ”hysj – hysj – kampanjer” har jeg liten tro på. Historiene og forestillingene rundt den enkelte skole er der okke som. Å nekte omverdenen innsyn i egne resultater vil bare gi grobunn for ytterligere spekulasjoner. Å forlange taushetserklæringer fra dem som måtte få innsyn, f.eks. FAU-representanter, mener jeg også vil gi samme negative effekter. Og hvordan kan ulike skoler lære av hverandre når hemmeligholdelse blokkerer muligheten for å løfte fram den dokumentert gode praksis? Skoler er som regel ikke bare forskjellige ”utenpå” men også ”inne i.” En utmerket anledning for læring og erfaringsdeling! Og ikke minst gir åpenhet en anledning for den enkelte rektor å formidle adekvat innsikt i de forhold og mekanismer som ligger bak resultatene.

Og hva med de overordnede skoleeierne, dvs. kommunestyrene og deres underskog av komiteer, råd og utvalg? Aggregerte og kommunale gjennomsnittsmål gir altfor lite presis styringsinformasjon til å ta tak i det som trengs å forbedres, og løfte fram det som virkelig fungerer. For opplæringen gjennomføres ikke i kommunen, den gjennomføres ved den enkelte skole. Bystyret i Bergen har tatt konsekvensen av dette. Bergen offentliggjør nå for alle skolene i kommunen resultatene på de nasjonale prøvene innenfor Offentlighetslovens rammer. Ikke fordi nivået gjennomgående er strålende, eller for å bedrive ranking. Men ved å argumentere langs linjer som er sterkt beslektede med dem jeg har skissert ovenfor. Look to Bergen!

Avslutningsvis vil jeg også påpeke at eksamensresultater i grunnskolen og videregående i en årrekke har vært allment tilgjengelig ute på nettet på skolenivå. Hvorfor har dette vært kurant, mens det å kaste lys over hva skoler oppnår ved de nasjonale prøvene vekker atskillig mer debatt og hodebry? Prinsipielt er det nemlig ingen forskjell på disse to prøveformene: De angir begge indikatorer på det faglige nivået i den elevmassen som har gjennomført prøvene.

Artikkelforfatteren er skolefaglig rådgiver, Fet kommune.