– Tillitsreformen kommer ikke fiks ferdig fra regjeringskontorene

En tillitsreform i offentlig sektor er ett av regjeringens viktigste prosjekter, heter det i Hurdalsplattformen. I fjor høst søkte 59 kommuner Utdanningsdirektoratet om å få prøve ut mer tillitsbaserte arbeidsformer i skole og barnehage. Etter loddtrekning har 40 kommuner fått 250.000 kroner hver til utprøvingen. 

På spørsmål om status for arbeidet med tillitsreformen i skole- og barnehagesektoren, sier Marit Knutsdatter Strand, første nestleder i Utdannings- og forskningskomiteen:

– Tillitsreformen skal det jobbes med landet rundt, uavhengig av tilskuddet bevilget til de 40 kommunene. Det at regjeringen ønsker mer tillitsbaserte arbeidsformer, er blitt klart formidla helt siden vi forhandla fram Hurdalsplattformen. Men tillitsreformen er en litt annerledes reform. Den kommer ikke fiks ferdig fra regjeringskontorene. Dette er en reform som skal komme nedenfra, fra arbeidstakere og ledere på hver enkelt arbeidsplass og der partssamarbeid skal vektlegges, sier hun.

– Siden det er kommet få føringer fra regjeringen på praktisk gjennomføring av tillitsreformen, kan det være vanskelig å få oversikt over hva som skjer. Kan kommuner og arbeidsplasser bare gjøre som de vil?

– Vi har noen overordnede målsettinger for reformen som er nedfelt i Hurdalsplattformen. I tillegg har hvert fagdepartement pekt ut noen satsingsområder. Hva som skjer på hvert departements ansvarsområde, er det laget en oversikt over som ble publisert i juni 2023. Dessuten har det skjedd noe nytt i 2024. Fra 1. januar er ansvaret for å koordinere arbeidet med tillitsreformen overført fra Kommunal– og distriktsdepartementet til Digitaliserings– og forvaltningsdepartementet. Det betyr at statsråd Karianne Tung (Ap) og hennes departement skal følge opp arbeidet, sier Strand.

Partene må komme sammen

– Hva slags forventninger har du til kommunene som nå har fått 250.000 kroner til utprøving?

– Min forventning er at partene kommer sammen og blir enige om hva de ønsker å prioritere. Pengene kan kanskje inspirere til å iverksette nye tiltak, men det betyr ikke at tillitsreformen bare skal gjennomføres i kommuner som er med i utprøvingen. Heller ikke i Danmark, som var først ute med sin frihetsreform, ble det innvilget ekstra penger. Den danske regjeringens mål var å finne ut av hvordan hverdagen i skoler og barnehager ville se ut dersom de ansatte fikk lov til å bestemme mer. Arbeidsgivere i offentlig sektor ble bedt om å lytte til ansatte. Det forventer vi også, sier Strand.

– I Danmark fikk barnehager og skoler frie tøyler til å avvike fra lover og regler. Slik er det ikke i Norge. Her skal tillitsbaserte arbeidsformer prøves ut innenfor gjeldende lov- og avtaleverk. Hvorfor det?

– Både barn, elever og ansatte har lovfestede rettigheter som må overholdes og som det må vernes om. I Utdannings– og forskningskomiteen har vi akkurat gjennomført et omfattende arbeid med revisjon av opplæringsloven. I dette arbeidet har vi hele tiden hatt tillitsreformen i tankene. Målet har vært at lover og forskrifter ikke skal forhindre mer tillitsbaserte arbeidsformer, sier Strand.

Vil ha smartere bruk av IKT

– Som del av frihetsforsøket kuttet danske skoler ut nasjonale prøver. Noe for norske skoler også?

– Sluttrapporten fra Utvalg for kvalitetsutvikling er nå på høring og det skal arrangeres fire høringskonferanser. Utvalget foreslår å avvikle dagens nasjonale prøver. Senterpartiet har tidligere tatt til orde for å gjøre de nasjonale prøvene til utvalgsprøver. Nå vil vi lytte til innspill. I tillegg er vi opptatt av å få ned mengden av rapportering og byråkrati i skolen. Det mener vi bør skje blant annet gjennom smartere bruk av IKT. 

– Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sa dagen etter at PISA–resultatene kom at hun vil beholde både eksamen i grunnskolen og nasjonale prøver. Er den kjappe konklusjonen en mistillit til lærernes vurderingskompetanse og et hinder for å gjennomføre en tillitsreform i skolen?

– Nei, det tror jeg ikke. Men i Senterpartiet har vi ikke vært like kjappe til å konkludere. Etter min mening skal ingenting være hugget i stein. Vi vil nå avvente hvilke innspill som kommer på høringskonferansene og hvilke skriftlige innspill som gis i høringen og vi oppfordrer til debatt.

– Sist uke innrømmet Utdanningsdirektoratet å ha brukt et utdatert dataprogram til å analysere resultatene av nasjonale prøver. Er det nok et argument for å kutte ut nasjonale prøver?

– Mye kan tyde på det, men høringsinnspillene blir viktige. Regjeringen har bedt om en helhetlig gjennomgang av et vurderingssystem som er veldig omfattende og komplekst. Den gjennomgangen er nå gjort. Da fortjener både utvalgsmedlemmene og sektoren at vi politikere setter oss inn i forslagene og bruker tid på å diskutere oss fram til hvilke endringer som bør gjøres.

– Kommer Utdannings– og forskningskomiteens medlemmer til å stille på høringskonferansene?

– Det blir det opp til hvert parti og hvert enkelt komitémedlem å ta en avgjørelse på. Det vi har sagt til våre folk i Senterpartiet, er at vi oppfordrer til engasjement. Selv skal jeg blant annet delta på et frokostmøte arrangert av Digitaliseringsdepartementet. Det er fordi jeg mener at noe av det viktigste vi kan gjøre for å lykkes med tillitsreformen, er å finne ut av hvordan vi får mer ut av hver krone som brukes i sektoren. Jeg mener gode IKT–løsninger, som gir mindre dobbeltarbeid, er noe av svaret.

Mindre mål- og resultatstyring

Andre ting Strand mener bør debatteres i tilknytning til tillitsreformen, er en bedre balansegang mellom tillit til ansatte og mål– og resultatstyring. Dessuten mener hun at både departementer, institusjonene i høyere utdanning og skoles og barnehagesektoren må få større handlefrihet.

– Vi trenger mindre dobbeltrapportering og en bedre informasjonsflyt mellom ulike sektorer for blant annet å lykkes med mange av forslagene til Utvalg for kvalitetsutvikling. Med tanke på debatten om hvilke tester, prøver og eksamener som bør gjennomføres i skolen, så blir det viktig at vi finner fram til et vurderingssystem som medfører at vi har tillit til resultatene.

– Er det noen av forslagene du mener er spesielt interessante med tanke på tillitsreformen?

– Jeg synes blant annet at det er interessant at utvalget er opptatt av at barn ikke skal kartlegges for tidlig og at de derfor foreslå å kutte ut kartleggingsprøver på første trinn. Sett i lys av debatten rundt tidlig innsats, mener jeg dette er verdt å merke seg. Det at flertallet og mindretallet i utvalget har litt ulike synspunkter og at disse kommer fram i rapporten, er interessant. Det utvalget allerede har konkludert med, er at dagens vurderingssystem er for omfattende og kvantitativt. Derfor må vi bruke tid på å finne nye systemer og jeg mener at det blir galt å dra for kjappe konklusjoner, sier Strand.