- Må ikke bli for forsiktige

- Lærerne må gå bak de tabloide overskriftene og ta tak i de store spørsmålene, sier lærebokforfatter Mette Haraldsen.

Haraldsen har utgitt flere læreverk i norsk og samfunnslære og jobber som lærer ved Kvadraturen skolesenter i Kristiansand, en videregående skole. Hun er sikker på at 22. juli kommer inn via de første revisjonene av eksisterende læreverk.

– Både i skolen og forlagene diskuteres det hvordan vi skal forholde oss til dette, sier hun.

 LES HELE HOVEDSAKEN I UTDANNINGS PAPIRUTGAVE HER SOM PDF.

- Unngå overbruk

Hun mener skolene bør bruke de tabloide overskriftene som kommer under rettssaken til å ta opp vesentlige samfunnsfaglige problemstillinger, som for eksempel rettsstatens grunnprinsipper, bekjempelse av terrorisme og ytringsfrihetens grenser.

– Hvor stor plass vil 22. juli få i lærebøkene framover?

– Det er en risiko for at 22. juli trekkes inn i altfor mange temaer og fag. Vi skal ikke overbruke grusomme eksempler. Slike utfordringer diskuterer nå lærebokforfattere og forlag.

Hun sier at skolene må klare å diskutere samfunnsverdier og -institusjoner med 22. juli som referansepunkt, uten å fokusere på enkeltskjebner.

– Jeg er litt redd for at vi kan bli for forsiktige. Da blir undervisningen mer «skolsk» og teoretisk, og vi mister muligheten til å være autentiske og relevante når vi tar opp grunnleggende verdier og viktige temaer elevene er svært opptatt av, sier Haraldsen.

Les også: – Noen ganger tar jeg meg i å vente på at Andrine
skal komme hjem fra en fryktelig lang ferie.

- Vil ikke bli vanskelig

Torill Strand, professor i pedagogikk ved Universitet i Oslo og Høgskolen i Østfold, sier det er umulig å ikke snakke om 22. juli i skolen.

– Vi er alle berørt. Og temaene 22. juli har satt på dagsorden må diskuteres. Men man må være varsom med hva man legger vekt på, sier Strand.

Hun tror ikke at dette vil være spesielt omstridt.

– NRK har allerede laget skolenettsider om 22. juli. De har gjort det veldig klokt; gjennom å legge vekt på sak og fakta. Jeg tror ikke dette må bli så veldig vanskelig.

Eget demokratifag

Rett før jul kom Ungdommens maktutredning om ungdommens samfunnsdeltakelse, og allerede der satte 22. juli spor.

– Utvalget hadde ikke som direkte mandat å berøre skolen som demokratiforberedende arena, men valgte likevel å foreslå opprettelse av et eget demokratifag i norsk skole, noe som synes motivert av 22. juli, sier Strand, som ikke selv var med i utvalget.

Hun sier et viktig oppdrag for skolen er at elevene får forståelse for og lærer å håndtere og delta i et mangfoldig, åpent og demokratisk samfunn.

– Demokrati er noe som leves og erfares her og nå. Gjennom å delta i demokratiske prosesser i skolen utvikler man og styrker demokratiske ferdigheter og interesser. Slik utvikles også en vilje til det demokratiske. Det demokratiforberedende mandatet til den norske skolen er blitt styrket etter 22. juli, sier Strand.

Hun peker også på at skolen er det ene stedet som når alle barn.

– Skolen er derfor en veldig sentral arena for å lære å leve med motsetninger og konflikter, snakke om det, og lære å leve sammen med folk som er svært annerledes enn deg. Det å utvikle et aktivt og flerkulturelt medborgerskap er nå blitt satt enda tydeligere på dagsorden, sier Strand.

– 22. juli allerede en del av skolen

Selv var hun i New York rett etter 11. september og erfarte hvordan det ble håndtert i skolene der.

– Det var tema i alle klassene, hvor de underviste, lagde veggaviser og gjorde mye forskjellig med utgangspunkt i temaet. De tok tak i det med en gang, og de hadde hjelp av fagfolk i hvordan takle det. 22. juli er imidlertid mer enn en voldsom rystelse som skal bearbeides. For nå står vår vilje til fellesskap og demokrati på dagsorden, sier Strand.

Hun tror 22. juli allerede er på plass i skolene i Norge.

– Ut fra det jeg har hørt fra lærere, og sett med for eksempel skolenettet til NRK, er det allerede en viktig del av skolehverdagen, sier Strand.