Lærerne streiket rekordlenge - fra juni til slutten av september, da streiken ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd.
Lærerne streiket rekordlenge - fra juni til slutten av september, da streiken ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd.

Tilbakefører millioner spart under streiken til skolene

I Tromsø og Lillestrøm kommuner, Troms, Vestland og Viken fylkeskommuner går pengene som er spart i lønnsutgifter under lærerstreiken, tilbake til skolene. I Bergen derimot, får skolene under halvparten av hva kommunen har spart.

Publisert

– Det vi har bestemt det er at de midlene som vi sparte på streiken i form av lønninger skal tilbake til skolen, sier Tromsøs ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) til NRK Troms og Finnmark.

Dermed følger kommunen oppfordringen fra kunnskapsminister Tonje Brenna.

Totalt blir om lag 7,5 millioner kroner fordelt på skolene i kommunen etter lærerstreiken. Pengene skal blant annet brukes på sosiale tiltak for elevene, men muligens også til å ansette flere lærere.

Les også: Professor frykter streikeutfall fører til at enda færre vil bli lærere

Leksehjelp og tolærersystem

Flere av kommunene og fylkeskommunene Utdanningsnytt har snakket med gjør det samme.

Lillestrøm kommune sparte omkring 20 mill. kr under streiken. Besparelsen vil bli brukt til å finansiere såkalte kompenserende tiltak for barn og unge inneværende år og økte kostnader til kontaktlærerfunksjonen.

– Det vil bli gjort tiltak på den enkelte skole, og det jobbes på tvers i tjenestetilbudet til barn og unge. Kommunedirektøren er innstilt på å bruke midler for å redusere konsekvensene også i 2023 da behovet også vil være der i vårsemestret, opplyser oppvekstdirektør Dagfinn Cock.

Kommunalsjef Børre Krudtå for divisjon Troms i Troms og Finnmark fylkeskommune skriver i en sms at de innsparte midlene fortsatt ligger på den enkelte skoles budsjetter og at disse skal brukes til å kompensere for bortfall av både faglig og sosial læring.

Jan Helge Atterås, konstituert fylkesdirektør for utdanning og kompetanse i Viken kan fortelle at de 43 millionene som ble spart under streiken «beholdes av skolene som var berørt av streiken i større eller mindre grad» og at disse skal brukes til kompenserende tiltak.

I Vestland fylkeskommune får de videregående skolene beholde hver krone.

Tiltak gjennom året

Bjørn Lyngedal, avdelingsdirektør for opplæring og kompetanse i Vestland, sier til Utdanningsnytt at de nå jobber sammen med skolene for å finne gode tiltak for å ta igjen tapt læring.

Bjørn Lyngedal, avdelingsdirektør for opplæring og kompetanse i Vestland fylkeskommune.
Bjørn Lyngedal, avdelingsdirektør for opplæring og kompetanse i Vestland fylkeskommune.

– Vi har anbefalt skolene ikke å gjøre noe krampaktig nå, men derimot iverksette tiltak som strekker seg gjennom hele skoleåret. På lista står tiltak som leksehjelpordning, tolærersystem og opplæring i mindre grupper, forteller han.

I den vestlandske hovedstad, Bergen, derimot, tilbakeføres en langt mindre andel av de oppsparte midlene til skolene.

Får under halvparten

Totalt sparte Bergen kommune 42 millioner kroner under lærerstreiken. Av dette går ifølge Bergens Tidende, 11,5 millioner til Slåtthaug og Gimle skoler, de to ungdomsskolene som ble hardest rammet av lærerstreiken.

– I tillegg er det satt av en pott på fem millioner der de andre berørte skoler kan søke om midler til tiltak for enkeltelever, sier kommunaldirektør Marius Arnason Bøe til Utdanningsnytt.

Blant tiltakene som settes i gang i Bergen er økt voksentetthet og mulighet for å organisere leksehjelp opptil fire dager i uken.

– Vil dere klare å hanke inn nok ekstra lærere for å gjennomføre dette?

– Det vet vi ikke ennå. Vi er heldige som har fire lærerutdanninger i vårt distrikt, men ettersom vi nå er midt i et år er det vanskelig å vite, sier Bøe.

Ifølge skolebyråd i Bergen, Linn Kristin Pilgård (Ap), følger hun anbefalingene hun har fått fra etaten og skolene.

– Pengene vi har besluttet å bruke nå er for å sikre at vi gjør det vi kan for at elevene får tatt igjen noe av det tapte læringen under streiken og for å følge opp de barna som har vært lenge borte fra skolen. Dette er altså en omdisponering av penger til de elevene som har blitt sterkest berørt at streiken, skriver hun i en e-post til Utdanningsnytt.

– Hvorfor får ikke skolene disponere det totale beløpet som ble spart under streiken?

– Dersom vi skulle gitt mer penger til skolene er dette noe som må vurderes i forbindelse med kommunens budsjettjustering, og må vedtas av bystyret.

Skulle helst hatt alt

Hos Utdanningsforbundet skulle de imidlertid helst sett at pengepotten skolene nå får disponere var større.

– Det er fornuftige tiltak kommunen har satt i gang, men vi skulle helst sett at alle pengene som har vært spart ble tilbakeført til skolene. Skolene skriker etter penger, til lærere, vikarer, lærermidler og oppfølging av enkeltelever, det hadde absolutt vært brukt for de midlene, sier nestleder i lokallaget, Eirik Lilleheil.

– Eneste rette å gjøre

Også Utdanningsforbundet sentralt har vært tydelige på at de forventer at skolene får tilgang på pengen som ble spart under streiken.

– Det er kommunene som skoleeiere som plikter å gi elevene et forsvarlig opplæringstilbud, og nå den rettigheten blitt utfordret for mange elever. Vi mener det må komme klare signaler fra både departementet og kommunene for hvordan skolene skal opptre for å ta igjen det tapte, i alle fall nå som streiken er over, sier Tormod Korpås, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet til udf.no.

– De berørte kommunene må gjøre vedtak om å kanalisere de millionene de nå har spart på streiken tilbake til skolene og støttesystemet. Det er det eneste rette å gjøre, sier han.

Powered by Labrador CMS