Kongsbergbedrift skaper rift om læreplassene

Da industribedriftene på Kongsberg i 2008 etablerte aksjeselskap for å ta imot lærlinger, fikk de over 300 søkere til mellom 20 og 30 læreplasser. – De velger på øverste hylle, mener Randi Øverland (Ap).

Publisert

Industrien trenger flere fagarbeidere. Men søkertallene til yrkesfagprogrammet Teknikk og industriell produksjon (TIP) har gått ned med 25 prosent de siste årene, ifølge tall fra Norsk Industri.

Under Arendalsuka ble det arrangert en debatt om framtidens fagopplæring. Et utvalg ledet av Ragnhild Lied, til daglig leder i Unio, skal se på strukturen i videregående opplæring.

Divisjonsdirektør Terje Bråthen i Kongsberg Defence & Aerospace var en av dem som ble bedt om å gi innspill til utvalget. Han fortalte om Kongsbergbedriftenes lange historie og stolte tradisjoner for å ta imot lærlinger. Men Bråthen møtte motbør, blant annet fra tidligere statssekretær i kunnskapsdepartementet, Randi Øverland (Ap). Nå er hun lokalpolitiker i Agder. Øverland var statssekretær for Gudmund Hernes da han var minister. Hun er også tidligere lærer og rektor.

 

Tilgang på faglært arbeidskraft - en nøkkel

- Det er hyggelig for en våpenarbeider å få sitte her med akademia og politikere for å mene noe om utdanning. I Kongsberg har vi en snart 400 år lang industrihistorie å vise til, fra etableringen av et sølvverk i 1623 via etableringen av våpenfabrikk i 1814 og fram til den høyteknologiske bransjen vi er en del av i dag, sa Bråthen og la til:

- Fellesnevneren for vår suksess har vært kompetanse, teknologi og innovasjon. Tilgang på faglært arbeidskraft er nøkkelen til suksess.

Bråthen fortalte at den kanskje mest kjente fagarbeideren på Kongsberg het Erik Jørgensen. Sammen med oberst Ole Herman Krag fant børsemaker Jørgensen i 1887 opp en meget avansert låsmekanisme til en rifle. Krag-Jørgensen er den mest kjente norskproduserte riflen. I 1903 etablerte de den første skikkelige fagopplæringen på Kongsberg, en børsemakerskole og en formannsskole.

- I etterkrigstiden ble formelle læretider etablert og industribedriftene på Kongsberg utdannet mellom 40 og 50 fagarbeidere i året. I 1987 fikk vi en finansiell krise i Kongsberg våpenfabrikk. Da dalte behovet for fagarbeidere og interessen for faget, sa Bråthen.

 

Manglet lærlinger da konjunkturene snudde

Men da konjunkturene snudde, og behovet for fagarbeidere meldte seg igjen, hadde Kongsberg ikke nok tilgang på læringer. De store bedriftene trengte mellom 20 og 30 lærlinger i året.

- Da tenkte vi at her må vi gjøre noe. En arbeidsgruppe så behovet for å tenke nytt. Yrkesfag måtte markedsføres. Vi måtte få folk til å forstå at det å ta yrkesfag var minst like bra som å velge allmennfag. Du skal ikke velge yrkesfag fordi du er skolelei, men fordi du er best i det meste, sa han.

I 2008 ble aksjeselskapet Kongsberg Technology Training Center etablert. Daglig leder og instruktører ble ansatt. Maskiner og utstyr ble skaffet.

- Så begynte vi å ansette lærlinger. I år, som vi har 10-års jubileum, har vi gått fra å ikke ha tilgang på lærlinger til å ha over 300 søkere til mellom 20 til 30 læreplasser. Vi har ikke frafall i det hele tatt.

- Så til arbeidet som dere i utvalget skal gjøre. Vi trenger teoretiske fag, men kanskje også en mer praktisk tilnærming til engelsk og matematikk. Men ikke si at yrkesfagelever ikke trenger teori.

 

Nedgang i søkertallet til TIP førte til nytenkning

Søkningen til yrkesfag har gått ned i Kongsberg. Bråthen sa det derfor ble startet et samarbeid med fylkeskommunen, med skoleledelsen ved de videregående skolene, med fagforeninger og industri.

- Vi ble enige om at vi må få opp kvaliteten på Vg2 i programmene teknisk industriell produksjon (TIP), elektrofag og automasjonsfag. I aksjeselskapet vi etablerte tok vi inn en klasse som fikk gjennomføre den praktiske opplæringen i bedrift med instruktører, sa han.

Bråthen fortalte at resultatet for lærlingene de siste fire årene har ligget på 3.1 i karaktersnitt og 3 fraværsdager. I Vg2-klassen som gikk ut i vår, lå karaktersnittet på 5 og 10 fraværsdager.

Bråthen innrømmet at han ikke har et stort statistisk materiale å vise til. Men han har tro på opplegget fordi lærlingene opplever at de går på jobb når de spiser med de ansatte i kantina. Det pedagogiske opplegget derimot, vil Bråthen at skolen fortsatt skal ta hånd om.

 

- Lett når du kan velge på øverste hylle

Bråthen fikk svar fra Ap-politiker Randi Øverland: - Det er uproblematisk å starte en videregående skole og få elevene til å fullføre med fagbrev, dersom man kunne velge lærlinger på øverste hylle. Men sånn er ikke verden. Det er flott at noen lykkes, men spørsmålet er om Kongsberg har funnet fram til en modell som kan favne alle?

Øverland synes det er flott at Lied-utvalget skal se på strukturen i fagopplæringen. Samtidig ba hun utvalgsmedlemmene om å huske på at før Reform 94 var det 100 grunnkurs som ble til 13.

- Jeg tror færre grunnkurs var lurt. Tidlig spesialisering er ikke bra. Men det mange ikke vet, er at da Blegen-utvalget jobbet med sin innstilling i 1991, så var det nesten ingen påbyggingskurs på Vg2. Alle skulle ut i lære. Og husker noen hvor mange som besto av de som begynte på et lærefag på slutten av 1980-tallet? Det var rundt 10 prosent. Nå er det nesten 70 prosent som består, sa hun.

Øverland har ikke tro på at alle kan få fagbrev, men hun tror det er mulig å få flere igjennom.

 

LO og NHO har ikke holdt løftet om å skaffe læreplasser

Den tidligere statssekretæren minnet også om at LO og NHO ved innføringen av Reform 94 skrev under på et løfte om å skaffe nok læreplasser. For alle visste at det ikke kom til å bli mulig å tilby alle yrkesfagelever fire år i skolen inkludert praksis.

- Jeg ble sjokkert da jeg kom ut i fylkespolitikken og oppdaget hvor få læreplasser som tilbys, sa hun.

Til Bråthen sa hun: - Jeg er glad du vil beholde teorien i yrkesfag. Den skulle vært mer yrkesrettet. Men etter noen runder i departementet og stortinget, ble den mer akademisk. Kanskje skal vi gjøre justeringer. Men husk at NAV-systemet også jakter på praksisplasser. Og universitetene skal ha praksisplasser til studenter. Hvem skal prioriteres? De med ungdomsrett eller de med voksenrett?

- Og så vil jeg peke på en ting til. Reform 94 ga elever lovfestet rett til videregående opplæring. I utvalgets mandat står det at retten skal videreføres. Den gang var Høyre ikke for. I dag har de innsett at 16-åringer ikke har mange andre muligheter enn å gå på skole, sa hun.

Studierektor Liv Charlotte Bjørnson, ved Sam Eyde videregående skole i Arendal, var opptatt av alt snakket om at yrkesfagenes status må opp, fordi flere fagarbeidere trengs: - Det er ikke status det handler om, men verdiskapning. Det vi må få fram er at det skal produseres, installeres, serveres og repareres. Disse jobbene må gjøres. Hvis forskrifter skal følges, hygienen ivaretas og miljøet bevares, da må de som skal utføre disse jobbene, ha den riktige utdanningen, sa hun.