Petter (tv) og André har bare fire timer med undervisning i uka. De er to av mange elever som benytter tilbudene ved aktivitetshuset Fysak gjennom uka.
Petter (tv) og André har bare fire timer med undervisning i uka. De er to av mange elever som benytter tilbudene ved aktivitetshuset Fysak gjennom uka.

Bergen: Har åpnet dagtilbud til elever som er rammet av streiken

– Deilig med fri, sier ungdomsskoleelever som bruker formiddagen på triksing og turn i Fysak-hallen i Bergen. Kommunen har åpnet hallen på grunn av bekymring for elevene som har vært lengst rammet av streiken.

Publisert Sist oppdatert

For de fleste er det en helt vanlig formiddag med jobb eller skole. For 9. klassingene Petter Dahle og André Hjortland er det en fridag som de kan bruke akkurat som de vil. De har valgt å dra til Fysak-hallen i Bergen for å være sosiale, scoote og trikse på sparkesykkel og bmx-sykkel.

– Det er deilig med streik, sier de to vennene. De går i samme klasse på Slåtthaug skole og har fire timer undervisning i uken. Resten av uken tenker de ikke på skolen.

– Jeg hadde kanskje tenkt mer på det hvis jeg gikk i 10. klasse, sier André.

Har omprioritert ressurser

Bergen kommune satte 13. september i gang et aktivitetstilbud for de elevene som har vært lengst rammet av streiken. Elever ved Gimle og Slåtthaug skoler blir invitert til brettspill og gaming på biblioteket, dans, kortspill, film og gaming i Haukelandshallen og egenorganisert fysisk aktivitet i Fysak Slettebakken.

– Det kom litt folk fra første dag. De synes det er kjekt å ha et sted å gå til, sier avdelingsleder Eirik Sigurd Olsen i Fysak.

Les også: Partene i lærerstreiken har planlagt møte med Riksmekleren søndag

Aktivitetshuset har blant annet innendørs skatepark, hopperom, dansesal og klatrevegg. Det er vanligvis åpent både dag og kveld, men i det siste har det vært stengt fordi personalet er opptatt med etableringen av et nytt aktivitetshus. Da det ble snakk om å åpne opp for streikerammede elever, var avdelingslederen rask med å gjøre omprioriteringer.

– Vi tilpasser oss når det trengs, sier han.

Avdelingsleder Eirik Sigurd Olsen.
Avdelingsleder Eirik Sigurd Olsen.

Normal døgnrytme

Petter Dahle og André Hjortland er glade for tilbudet om å bruke Fysak-hallen på dagtid. Begge har brukt hallen en del tidligere, men Petter, som driver med bmx-sykling, har syklet mest ute de siste årene. Nå som han har ekstra mye tid til hobbyen, ser han fordelen med å være innendørs.

– Spesielt nå som det er drittvær, sier han.

De to har klart å holde på en normal døgnrytme under streiken, og kom seg ut hjemmefra også før hallen åpnet.

– Da var vi ute og fisket og syklet, sier Petter.

Les også: Streikende bergenslærere: Glade for økt streikeuttak

Meldte bekymring

Det var etter bekymringsmeldinger fra blant andre helsesykepleierne Unni Nedrebø og Silje Holm Johannessen ved Gimle oppveksttun skole at representanter for Bergen kommunes etat for idrett, kulturavdelingen, bibliotekene, utekontakten og skolehelsetjenesten gikk sammen om å trappe opp aktivitetstilbudet på dagtid. Noen dager etter at etatene møttes, var tilbudet åpent.

– Vi føler at vi ble møtt og hørt på bekymringen vår, sier Johannessen.

– Etter to år med pandemi har vi sett at nedstengning av skolen har både kortvarig og langvarig uheldig effekt på psykisk helse. Da er det viktig å prøve å gjøre det vi kan for at situasjonen skal bli bedre. Fysisk aktivitet, og det å komme seg ut og se andre, er veldig viktig for den psykiske helsen, sier hun.

Frykter at noen ikke blir sett

De to helsesykepleierne er aller mest bekymret for de elevene som ikke benytter seg av de nye tilbudene, og som de ikke møter andre steder heller.

– Under pandemien hadde vi kontakt med elevene gjennom lærerne. Da var det lettere å fange opp de som trengte ekstra støtte og hjelp. Men også da så vi at det var en underrapportering av vold og overgrep mot barn, sier Johannessen.

For de mest sårbare barna kan skolen være et trygt og viktig holdepunkt i hverdagen.

– For noen er det en beskyttende faktor å være del av et fellesskap utenfor hjemmet, sier Nedrebø.

Johannessen tror mange lærere går rundt med en klump i magen nå fordi de har elever som de er bekymret for. Hun stiller spørsmål ved om og eventuelt hvordan lærerne kan formidle sine bekymringer uten at de begår streikebryteri.

Les også: Lærerstreiken: – Det var ungdommen som ble hardest rammet under pandemien, og nå skjer det igjen

Hverdagen kan miste mening

De to helsesykepleierne tror de fleste elevene fortsatt har det helt ok, men at mange kjeder seg og synes at hverdagen føles tom.

Helsesykepleier Unni Nedrebø råder de streikerammede elevene til å ha en viss struktur på dagene.
Helsesykepleier Unni Nedrebø råder de streikerammede elevene til å ha en viss struktur på dagene.

– Skolen er barnas «jobb», den kan gi dem en følelse av mening i hverdagen. Vi så at pandemien førte til mer depresjon og dårligere livskvalitet. Under pandemien var mange foreldre hjemme, men nå er de på jobb, så da blir det kanskje mindre struktur i hverdagen, sier Nedrebø.

Flertallet av lærerne ved Gimle skole har vært i streik siden før sommerferien. Helsesykepleierne brukte starten av skoleåret på å få unna vaksinering. Etter hvert som de så streiken trekke ut i tid, innså de at de måtte konsentrere seg om elevenes mentale helse. De får en del henvendelser fra elever og lærere, og ringer også selv til elever som de er urolige for.

– Vi er vanligvis i mindre grad en oppsøkende tjeneste, og har begrenset med tid, men nå gjør vi det vi kan, sier Nedrebø.

Helsesykepleierne råder de streikerammede elevene til å prøve å ha en viss struktur på dagene.

– Barna trenger forutsigbarhet og trygge rammer, sier de.

Les også: Barneombud krever svar om sårbare barn under lærerstreiken

Vurderer stressmestringskurs

Nedrebø og Johannessen tror en del 8.-klassinger kan begynne å slite med stor usikkerhet på grunn av den forsinkede skolestarten.

– Vi vet at overgangen fra barne- til ungdomsskole er vanskelig for en del barn. Noen har grudd seg hele sommeren, og nå blir denne bekymringen forlenget siden de ikke har kommet i gang ennå, sier Nedrebø.

Hun tror også at 10.-klassingene kan begynne å bli stresset fordi de har mistet mye undervisning.

– Når skolen starter igjen vil vi ha ekstra fokus på, og forhåpentligvis ekstra ressurser til, å være der for alle ungdommene våre, sier Nedrebø.

Går glipp av den beste tiden

8. klassingene Marie Kaland-Lavik, Hannah Hope Fedje og Alise Sillué-Skare hadde gledet seg til å begynne på ungdomsskolen. Skolestarten ble kortvarig, etter to uker ble Slåtthaug skole tatt ut i streik.

Åttendeklassingene Marie og Alise har gått glipp av skolestarten. I stedet møtes de på Fysak, eller går turer med klassen.
Åttendeklassingene Marie og Alise har gått glipp av skolestarten. I stedet møtes de på Fysak, eller går turer med klassen.

Selv om de mister mye av den første tiden sin på Slåtthaug skole, hender det likevel at de møter klassen sin. Ganske ofte, for Marie og Alise sin del. De går i en klasse der foreldrene har tatt ansvar for å organisere bading, fest i et kulturhus og middag på et vertshus.

Nå bruker jentene den ekstra fritiden til å turne i Fysak-hallen. Før hallen åpnet, var de mye hjemme, sov lenge, så på film, slappet av og var med venner. De er mest glade for å ha fri, men ser også noen ulemper:

– Mange sier at de første ukene i 8.-klasse er den beste tiden på ungdomsskolen. Det går vi glipp av, sier Hannah.

– Men vi vet at noen av de som går på skolen har hatt prøve i dag. Prøvene er det eneste jeg er glad for å slippe, legger hun til.

Powered by Labrador CMS