Streikende bergenslærere: Glade for økt streikeuttak

Siden 20. juni har flertallet av lærerne på Gimle oppveksttun skole i Bergen vært i streik. Etter mange streikevakter i strålende sensommersol har det typiske høstregnet nå inntatt byen. Men streikeviljen er større enn noen gang, skal vi tro lærerne utenfor skolen.

Mandag neste uke er det varslet at ytterligere 1800 av Utdanningsforbundets medlemmer går ut i streik. Da vil til sammen cirka 8.200 lærere være ute i streik.

– Vi er glade for ikke å være alene lenger, sier tillitsvalgt Ingvar Kjøl.

– Nå er vi mange flere, og beskjeden kommer enda tydeligere frem, sier Francisca Garcia.

Hun er rask med å presisere at hun ønsker seg en snarlig løsning.

– Men da må partene møtes! Etter min mening står det ikke på Utdanningsforbundet, sier hun.

Les også: Riksmekleren om lærerstreiken: Nye møter torsdag

Fra heia-rop til frustrasjon

Da lærerne på Gimle startet streiken noen få dager før sommerferien, var det til heia-rop og ”hig five” fra elever på ungdomsskolen. Fortsatt melder lærerne om hyggelige tilbakemeldinger og forståelse fra omgivelsene, men det er ikke til å legge skjul på at det tærer på både elever, foreldre og lærere å være rammet av den lengste lærerstreiken i historien.

Mange av elevene har mistet en hel måneds undervisning. Etter tre uker skrev 36 Gimle-foreldre under på et debattinnlegg der de kalte situasjonen dramatisk for elevene.

– Vi kjenner på dårlig samvittighet hele tiden, sier tillitsvalgt Ingvar Kjøl.

– Samtidig er det et dilemma: Når skal vi ta opp denne saken? At det skjer nå, er egentlig på overtid. Vi er uheldige som har en pandemi bak oss, og har elever som ikke har fått det de skal. Vi føler ansvar, men det er ikke vårt ansvar – det er KS sitt. Selv skulle vi helst vært i klasserommene og blitt satt pris på og anerkjent for jobben vi gjør, sier han.

Flere har fått dispensasjon

Kjøl forstår at foreldre og andre er frustrert og bekymret, ikke minst for de mest sårbare barna som blant andre barneombudet har uttalt seg om. Streikekomiteen har fått stadig flere søknader om dispensasjon fra streiken, for at elever skal få noen timer med sine faste lærere. Kjøl opplever at det er reelle behov som ligger bak søknadene, som særlig handler om støtteundervisning.

– Alle dispensasjonssøknader har blitt innvilget, påpeker han.

Les også: Fagfolk slår alarm om streikens effekt på unges psykiske helse

Har trening og markeringer

40 av de 46 streikende lærerne ved Gimle oppvekttun skole har vært i streik siden før sommerferien. De gikk glipp av planleggingsdagene etter sommerferien, og de fikk ikke satt elevene i gang ved skolestart. De er spent på hvor mye skolearbeid elevene har fått gjort.

– Jeg kommer ikke til å gå rett til kapittel to, sier Roger Helland som underviser på 9. trinn.

– Det er nok enda verre for 10. klasse. Med nye læreplaner og nye eksamensformer kan det bli krevende, sier han.

– Samtidig sier de nye læreplanene at elevene skal lære en metodikk. Det skal vi klare, om vi ikke kommer innom alle de vanlige pensumområdene, legger Ingvar Kjøl til.

Les også: Elevorganisasjonen: – Streiken kan få konsekvenser for eksamen i 2023

Han er klar til å brette opp ermene så snart streiken blir avblåst. I mellomtiden får han og de andre streikende tiden til å gå med quiz og kaffe på de daglige streikevaktene. I tillegg deltar mange på organisert trening, streikekafé og markeringer sammen med streikende fra andre skoler.

– Dagene er litt kjedelige. Vi skulle helst vært i full vigør, men alle skal ha noe å gjøre, ha det sosialt og føle seg som en del av et fellesskap, sier Kjøl.

Etter 30 år i skolen sier Geir (53) takk for seg: – Et merkbart lønnstillegg kunne fått meg til å bli