Elever som føler seg mislikt av læreren kan få dårligere selvfølelse, lærer mindre og føler seg utenfor fellesskapet på skolen, viser en samling forskning av lærermobbing.

Lærermobbing kan gi alvorlige langtidseffekter

– Lærere har en plikt til å bry seg om alle elever, uavhengig om de liker dem eller ikke, sier forsker Kari Stamsland Gusfre.

Publisert Sist oppdatert

– Det å bli utsatt for lærermobbing kan ha negativ innvirkning på barns fysiske og psykiske helse, sier universitetslektor Kari Stamland Gusfre ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Utdanningsnytt har den siste tiden satt søkelyset på hendelser der elever er blitt mobbet eller krenket, fysisk eller psykisk av en ansatt ved skolen. En kunnskapsoversikt hvor 38 studier av lærermobbing er samlet, viser at barn som krenkes av en lærer kan få dårligere selvfølelse, faglig utbytte og opplever mindre tilhørighet på skolen.

Les også: Professor: – Voksne som krenker, gjør barn sårbare

– Basert på eksisterende kunnskap om mobbing mellom elever, vet vi mye om hvor alvorlige konsekvenser mobbing har for elevenes helse, trivsel og læring. Det er sannsynlig at konsekvensene er vel så alvorlige dersom det er noen voksne som utsetter dem for krenkelser, sier Gusfre.

Også langtidseffektene av lærermobbing ser ut til å være alvorlige.

– Det å bli mobbet av en lærer påvirker deltakelse i utdanning og arbeidsliv negativt. Også opplevelsen av god livskvalitet i voksen alder blir dårligere, sier Gusfre.

– Forskningen viser også at dersom elevene ikke får hjelp i en slik vanskelig situasjon, vil skadevirkningene kunne øke i omfang og intensitet.

Les også: Lærer fikk bot for å ha sparket Henrik (12) i ryggen

Mange føler seg mislikt av læreren

Ifølge opplæringsloven har alle barn rett på et trygt og godt skolemiljø. I 2019 og 2020 meldte 230 elever fra til statsforvalterne om at de ikke følte seg trygge på skolen fordi en ansatt har plaget dem.

I 87 av klagene kom det fram at elevene følte seg mislikt av læreren, det viser en oversikt Utdanning har laget.

Mobbet av læreren

Utdanning har i en serie artikler satt søkelys på mobbing i skolen, der elever blir psykisk og fysisk krenket av ansatte.

I 2019 og 2020 meldte 230 elever fra til statsforvalterne om at de ikke følte seg trygge på skolen fordi en ansatt har plaget dem.

En gjennomgang av klagesakene viste at:

  • I over 90 prosent av sakene konkluderte Statsforvalteren med at skolen ikke har oppfylt plikten sin etter opplæringsloven til å sørge for at eleven har det trygt og godt på skolen.
  • 83 elever meldte fra om at de var utsatt for fysiske krenkelser eller vold.
  • 87 sier de er mislikt av læreren.
  • 81 føler seg uthengt foran andre.

I denne reportasjen forteller Ivar (61), Ola (55), Åse (58) og Aud (51) om hvordan det har påvirket dem at de ble mobbet av læreren.

Dette prosjektet er gjort i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen.

Les alle sakene her.

Forsker Kari Stamland Gusfre mener det er mange grunner til at elever ikke føler seg likt.

– Det er viktig at læreren får eleven til å føle seg som en betydningsfull og likeverdig del av fellesskapet. Det å føle seg likt eller mislikt er elevens subjektive opplevelse av hvordan læreren viser omsorg og interesse for eleven som person, sier hun.

At en elev føler seg mislikt trenger imidlertid ikke alltid ha noe med lærerens oppførsel å gjøre. Gusfre understreker at elevens opplevelse også påvirkes av andre faktorer.

– Barn og unge som har dårlige erfaringer med omsorg fra voksne vil vanskeligere tro på at læreren liker dem, sier Gusfre.

Les også: UDF: Overrasket over at det ikke er flere mobbeklager fra elever

– Må bry seg om, selv om man ikke liker

Gusfre mener det at det å like eller mislike ikke er det viktigste.

– Lærere har en plikt til å bry seg om alle barn og unge, uavhengig om de liker dem eller ikke, sier hun.

Hun mener dette er noe av det viktigste lærerne gjør i jobben sin.

– Kjerneoppgaven er å sørge for at alle elever opplever seg verdsatt for den de er, og etablere tilhørighet til det sosiale og faglige fellesskapet. Forskning fra Læringsmiljøsenteret viser at elever som opplever mobbing kan utvikle skolevegring, sier Gusfre.

– Det kan være å vise interesse for hver enkelt elev gjennom å spørre og snakke om ting eleven er opptatt av.

Det er forsket lite på lærermobbing her i landet, men i en studie av elevmobbing fant forskeren noe bekymringsfullt:

– Vi fant at det å bli utsatt for mobbing fra lærere, eller andre ansatte gir en betydelig økt risiko for å bli utsatt for mobbing fra medelever. Enkelte elever opplever altså å bli mobbet både av læreren og av medelever, sier Kari Stamland Gusfre.

Dette kan skolen gjøre:

  • Første punkt er å identifisere dem, slik at skolen kommer i posisjon til å hjelpe dem.
  • Det er ikke gitt at disse elevene (og foreldrene) sier ifra, eller opplever å bli hørt dersom de gjør det, det viser forskning.
  • Skolen må arbeide systematisk med både kartlegging, utvikling og vedlikehold av relasjonskvalitet mellom lærer og elever.
  • Dersom en elev opplever å bli mislikt, krenket eller mobbet av en ansatt på skolen, må skolen ta dette på største alvor.
  • Eleven (og foreldrene) trenger først og fremst å bli møtt på en ivaretakende måte, der skolen ikke bagatelliserer elevens opplevelser.
  • Gjenopprettelse av tillit er et nøkkelord, og skolen kan oppnå dette ved at eleven (og foreldrene) blir ivaretatt av en utvalgt ansatt som kan følge eleven tett over tid, samtidig som skolen arbeider med å styrke relasjonene til medelever og andre voksne på skolen.
Powered by Labrador CMS