Lærermangel – betydningen av marked, lærernorm, kommunens virkemidler og opptakskrav

Torberg Falch har i sitt innlegg 2.8. etterkommet mitt ønske om en utdyping av hvordan markedet virker inn på lærerdekningen. Men jeg må medgi at to av de tre punktene han trekker fram, for meg fremstår som selvfølgeligheter, som jeg ikke ser betydningen av. Hva angår hans punkt om mobilitet vil jeg bemerke at vi antagelig må regne med at en del nordlendinger bruker sin lærerutdanning som et grunnlag for å flytte sørover.

Når Falch trekker fram problemene i Osloskolen, må jeg få minne om at problemene der er villet, i den forstand at de delvis er skapt av lærernormen, som sikret bedre lærerdekning i byene og det sentrale østlandsområdet. Hvis den oppheves, vil det bli noen arbeidsledige lærere, som kan flytte nordover. Antagelig må man sette inn sterkere insentiver enn nå for å få dem til å flytte, og man må antagelig sikre dem fortrinnsrett til stillinger i et par kommuner i sør etter et visst antall års tjeneste i skoler med mange ufaglærte.

Fordi problemene i Osloskolen til dels skyldes normen, blir sammenlikningen av tall fra Oslo og Nord-Norge av begrenset interesse, så meget mer som man ikke lenger, uten betydelig bryderi, kan få fram tall for det gamle Finnmark, hvor jeg fastholder mitt estimat at lærermangelen på trinn 1-4 kan ha blitt nær tredoblet i løpet av de siste snaue 20 år.

Hva angår prediksjon, er jeg selvfølgelig ikke uenig i betydningen av valg om å gå inn eller ut av yrket, og elevtallsutviklingen. Det er mer uklart for meg hvor sterke virkemidler kommunene har for å gjøre seg attraktive, og jeg har et bestemt inntrykk av at det ikke er lett for dem å prioritere lærernes lønn fremfor for eksempel sykepleieres.

Besværlig diskusjon

Det er besværlig å diskutere når man blir tillagt meninger man ikke har. Jeg skrev, med referanse til opptakskrav: «Dessuten innebærer den ensidige vekten på karakterer fra videregående skole at man legger til grunn at lærerutdanningen ikke er av særlig betydning – det virker som man tror at et svakt resultat fra videregående ikke kan påvirkes av senere utdanning.» Dette omformulerer Falch til at lærerutdanningen skulle være «uten betydning».

Det som det dreier seg om, er en justering av opptakskravene for å fylle studieplassene. Hadde man justert med en tidel i ca. 2010, hadde lærerutdanningene blitt fylt opp, og vi hadde neppe hatt lærermangel nå. Da hadde den sviktende søkningen i år vært et mindre problem. Jeg tror ikke man ville merket stor forskjell i lærerutdanningen på studenter med 3,5 og 3,4 i snitt.

Nå må vi kanskje justere med tre tideler. Men som jeg skrev sist, det må være bedre med et begrenset antall lærere med et slikt snitt, enn et tilsvarende antall uten lærerutdanning. Falchs kommentar til dette er at «det er særdeles krevende for lærerutdanningene å utligne forskjeller mellom studentene». 

Det får nå så være. Det er enda mer krevende for elever i utkantene å gå på skole år etter år, uten utdannede lærere. Skjønt de merker det kanskje ikke alltid mens de går på skolen – virkningene blir vel klarere senere i livet.

DEBATT

Lærermangelen oppleves annerledes i Finnmark enn ved NTNU

DEBATT

Sviktende rekruttering til lærerstudiene er bekymringsfullt, men ikke når det gjelder lærermangel