Elever får lærlingplass rett etter ungdomsskolen

Skoletrøtte lærlinger har større sjanse for å gjennomføre hvis de får ta alle fire årene i bedrift. Det er erfaringene fra et forsøk i Telemark, som nå er blitt en del av det vanlige skoletilbudet.

 

Forsøket «Fra talent til fagarbeider»

Elevene avlegger fagbrev etter fire år i bedrift, i stedet for to år på skole og to år som lærling.

Modellen skal kunne benyttes i alle utdanningsprogrammer i videregående opplæring.

 

 

Denne artikkelen var først publisert i Utdanning nr. 8/2016

Hele utgaven leser du elektronisk her

Forsøket «Fra talent til fagarbeider», som gir skoletrøtte 10.-klassinger i Telemark et fireårig løp i bedrift, har vært en suksess. Tiltaket har truffet elever som er skoletrøtte, men som liker praktisk arbeid. Det mener både fylkesopplæringssjef Helge Kristian Galdal og Arild Ljådal, seniorrådgiver i NHO.

– Elevene kommer rett inn i et voksent miljø. Det er oppdragende og motiverende, for her tegner elevene lærlingkontrakt med en gang, sier Arild Ljådal.

 

Skole på enkelte dager

Av de ti som ble plukket ut til forsøket, har ni tatt fagbrevet. Den tiende vil trolig fullføre om kort tid. Fire arbeider i bedriften de har vært lærlinger i, og tre av dem har fått fast jobb.

Nytt kull startet opp høsten 2015, med 12 elever, seks fra utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon (TIP) og seks fra helse- og oppvekstfag. Tilbudet er nå en del av det ordinære skoletilbudet i Telemark fylkeskommune.

Lærer Roald Tangen på Bamble videregående skole, avdeling Croftholmen, har vært prosjektleder og utviklet den pedagogiske modellen.

 – Det er flott få å være med på å skape en fornuftig hverdag for skoletrøtte elever og se at de lykkes med å bli stilt krav til ute i produksjonen. Arbeidserfaringene elevene får her, lar seg ikke gjenskape på skolen. De får dyktige fagarbeidere rundt seg, egentlig verdens beste lærere, som tenker ungdommenes beste, sier Roald Tangen. 

Teoridelen og allmennfagene tas inne på skolen på enkelte dager. Norskfaget tas eksempelvis på ti mandager første skolehalvår. Så blir det ti dager norsk igjen i annet halvår. Teoridelene i programfagene tas også i disse ukene, forteller Tangen. 

 

Møtt med skepsis

Ideen til prosjektet kom fra opplæringskontoret for Industrilærling i Telemark/Vestfold, forteller Arild Ljådal i NHO. Her hadde man over lang tid sett mange av de utfordringene som mange yrkesfagelever møter i opplæringen.

Ut fra ideen om alternativ opplæringsmodell ble det laget en prosjektplan. Etter hvert kom en finansiering av prosjektet på plass, med blant andre NHO og Telemark fylkeskommune.

Siden disse lærlingene er yngre enn ordinære lærlinger, var mange bedrifter i utgangspunktet skeptiske. Ved blant annet å gå til toppledelsen i bedriftene og benytte nettverket til NHO Telemark, lyktes det imidlertid å etablere ti lærlingplasser.

Ungdommene som fikk være med, var elever i 10. klasse som viste interesse for praktiske fag og som var motiverte for å ta full fagopplæring i bedrift. I tillegg vurderte man om de virket skoletrøtte og dermed kunne være potensielle frafalls-elever. Særlig rådgivere ved de enkelte skolene fikk en sentral rolle i arbeidet med å velge ut elever. Organisering av fellesfagundervisninga har vært et sentralt spørsmål gjennom hele perioden. Både hele dager, halve dager og konsentrerte uker er forsøkt.

 

Nødvendig med tett oppfølging

NHO Telemark ga Høgskolen i Telemark oppdraget med å forske på prosjektet underveis. I oppsummeringen fra forskerne Anette Hagen og Åse Streitlien går det fram at suksessfaktorene er godt samarbeid mellom bedrift og skole, og tett oppfølging av lærlingene. Elevene må få meningsfylte og praktiske arbeidsoppgaver fra oppstart. Det er videre viktig at fellesfagundervisningen er tilpasset elevene, og at det er mulig å finne løsninger på en rask måte når problemer oppstår, ifølge forskerne. De konkluderer med at de som nå har fullført fagutdanningen, har vist at de var verdt å satse på, og at dette var en riktig vei for dem å gå. Prosjektet har ifølge målene vært vellykket.

Fylkesopplæringssjef i Telemark, Helge Kristian Galdal, sier at prosjektet er ressurskrevende og ikke vil være bærekraftig uten en ekstra tilskuddsordning. Merkostnaden er en halv stilling per år per ekstra klasse på 12 elever.

– Vi har derfor sendt en oppfordring til Utdanningsdirektoratet om å styrke basistilskuddene for slike løp. Med ni av ti mulige fagbrev i havn, og med rimelig sikkerhet for at de samme ungdommene ikke ville ha fullført skoleløpet, vil jeg si at dette er en suksess, sier Galdal til Utdanning.

 

Liker opplegget

Susanne Therkelsen (16) fra Porsgrunn er en av elevene som startet opplæring i bedrift høsten 2015. Hun fikk plass på Bilfinger på Herøya, et selskap innen vedlikehold og service. Hun var ganske skolelei, men ville bli platearbeider og startet på TIP på Croftholmen. Da dette tilbudet kom, var hun snar med å svare ja til å bli lærling i Bilfinger. Hun har vært ti ganger på skolen denne høsten og tar ett fag om gangen. Deretter er det tilbake til opplæringen i bedriften.

– Det er helt greit å komme på skolen og få teoridelen, men også veldig fint å komme tilbake til arbeidsplassen, sier hun. 

Susanne trives godt i det mannsdominerte miljøet på Bilfinger. Her er 95 menn i avdelinga, og bare fire jenter.

– Det går veldig greit. Vi spør hvis det er noe, vi får gjøre mye forskjellig og får gjøre ting selv. Ja, her kan jeg tenke meg å jobbe i framtida, sier Susanne.

Tom-Freddy Andreassen er avdelingsleder i stålavdelingen på Bilfinger. Han liker denne ordningen, sjøl om det innebærer ekstra arbeid og ansvar.

– Vi ser også at folk i verkstedet er positive. Det gir god erfaring å lære opp på denne måten, og det er klart læretida her gir en god ballast. Det er dessuten positivt med jenter i arbeidsmiljøet. Vi tar gjerne imot flere lærlinger på denne måten, sier han.