Hvis ei gås gis valget mellom å ruge på en tennisball eller et gåseegg, velger den merkelig nok å ruge på tennisballen. Forklaringen er at ballen oppfattes som mer lik et ”egg” enn selve gåseegget.
Hvis et barn får valget mellom et eple og et stykke eplekake, er det størst sjanse for at det velger eplekaken. Årsaken er at matvarer med et unaturlig høyt sukkerinnhold gir et overdrevet stimulus for vårt sanseapparat, og mange svake sjeler lar seg derfor friste til å spise den minst helsebringende matvaren.
Forklaringen på at mange foretar helsemessige dårlige valg, er at søt mat i fortidens miljø var helsebringende. Modne frukter og bær var kun tilgjengelig deler av året, og menneskene ble fristet til å spise dem på grunn av et relativt høyt, naturlig sukkerinnhold. Begge parter tjente på dette: Plantene fikk spist og spredt frøene sine, og vi fikk i oss viktige vitaminer, mineraler, plantekjemikalier og fiber, samt en del energi.
I dag står vi overfor følgende dilemma: Sanseapparatet er fremdeles opptatt av det som var mangelvarer i fortiden, men kulturutviklingen har produsert store mengder billig, raffinert sukker. Mange lar seg villig friste, hvilket må beklages fordi et stort inntak av sukker forstyrrer kroppens hormonregulering, svekker immunforsvaret, tapper oss for vitaminer og mineraler, samt bidrar til fedme, diabetes type 2, atferdsproblemer og psykiske lidelser.
Erfaringene viser at slike problemer først begynner å melde seg hvis et samfunns sukkerinntak over tid i gjennomsnitt overstiger 15-20 kg per innbygger. I mange vestlige industriland har inntaket vært 40 kg per innbygger eller mer de siste 50 årene.
Alle vet at sukker er skadelig for tennene, og de fleste har skjønt at sukker er en viktig medvirkende årsak til overvekt og diabetes type 2. Dessverre er lista over lidelser forårsaket av et høyt sukkerinntak lang. Inntatt på toppen av et kosthold preget av en stor andel høyglykemiske matvarer (for eksempel hvitt brød, poteter, ris og pasta) bidrar sukker også til en rekke kreftformer (bryst, prostata, tykk- og endetarm), hjerte- og karsykdommer og cyster i kvinners underliv.
Høyglykemisk mat gir en rask stigning i blodsukkeret med påfølgende insulinstigning. Kombinasjonen av et høyt blodsukkernivå og et kronisk forhøyet insulinnivå bidrar til fedme, kreft og en rekke andre sykdommer. Ny forskning viser for eksempel at et høyglykemisk kosthold kan gi genetisk disponerte mennesker kviser og bidra til utvikling av nærsynthet.
Til tross for oppfatningen om at det er nærfokus på grunn av lesing og tv-titting som gjør at mange blir nærsynte, er det funnet en høy andel nærsynte hos analfabeter som spiser et kosthold med mye raffinerte karbohydrater. Hos tilsvarende grupper som holder seg til et tradisjonelt kosthold, er nærsynthet i praksis fraværende.
Årsaken til nærsynthet og kviser ser ut til å være at kroppen produserer for mye insulin, hvilket fremmer vekst av øyeeplet og også kreftsvulster. På sikt vil et stort inntak av raffinerte karbohydrater kunne føre til insulinresistens, en tilstand hvor cellene blir stadig mindre mottakelige for kroppens eget insulin.
Dette betyr først at bukspyttkjertelen må lage stadig mer insulin for å få til det samme; på lengre sikt at den ikke får nedregulert det høye blodsukkeret som kommer etter at vi spiser mye sukker og lettopptakelige karbohydrater. Da har man fått diabetes type 2. Dersom bukspyttkjertelen trettes ut, vil man trenge eksternt tilført insulin.
Det hvite sukkerets viktige bidrag til nevnte sykdommer representerer bare toppen av isfjellet.
Et høyt blodsukkernivå kan ødelegge viktige proteiner i kroppen (for.eksempel hemoglobin) ved at det binder seg fast til dem. Sukker danner kryssforbindelser som gjør bindevev mindre elastisk, og oksygentilførselen til cellene kan bli redusert. Hvis proteiner i øynene og andre organer som har tilførsel av blod i ørsmå årer, tettes igjen, kan man få alvorlig organsvikt. Blindhet og impotens er bare to av de mange bivirkningene av en dårlig regulert diabetes.
Sukker stimulerer bukspyttkjertelen til å skille ut insulin. Et høyt insulinnivå i blodet hindrer årene i å utvide seg og bidrar til høyt blodtrykk og betennelsesreaksjoner. Samtidig stimulerer insulin dannelsen av fett som sirkulerer i blodbanen og opptak av sukker i fettcellene i buken og andre steder.
Sukker svekker immunforsvaret fordi hvite blodlegemer må ha jevn tilførsel av glukose fra blodet. Blir nivået altfor høyt eller lavt, klarer ikke de hvite blodcellene å ta til seg næring, noe som gjør at de ikke greier å bekjempe fiender som bakterier og så videre. Klag derfor ikke på en forkjølelse eller influensa hvis du er storforbruker av sukker, da har du nærmest bedt å bli syk!
Et høyt sukkerinntak ”stjeler” kalsium, magnesium og andre mineraler fra skjelettet. Det skjer ved at urinen skiller ut mer mineraler, noe som kan bidra til beinskjørhet, som mange nordmenn sliter med.
Like skremmende er at hvitt sukker kan endre folks atferd.
Et høyt sukkerinntak kan over tid bidra til atferds- og konsentrasjonsproblemer. Dette har mange barneforeldre erfart, men få i norsk skole har tatt konsekvensen av det. I tillegg kan sukker utløse angst, irritasjon og aggressiv atferd hos barn. Barn reagerer sterkere hormonelt på sukker enn voksne, hvilket gjør dem mer sårbare for sukkerpåvirkning. For eksempel vil barn som spiser mye slikkerier, få en tydelig stigning i adrenalinproduksjonen. Sukker kan også bidra til psykiske lidelser.
Høyt sukkerinntak vil over tid ”tømme” hjernen for nødvendig tiamin (vitamin B1). Tiaminmangel kan senke terskelen for aggressivitet, impulshandlinger og gjøre at man blir mer ømfintlige overfor kritikk.
Raffinert sukker er problemet
De nevnte eksemplene illustrerer et generelt problem ved hvitt sukker. Sukker utvinnes av sukkerrør eller sukkerroer, som ikke er skadelig å spise fordi de inneholder vitaminer, mineraler, sporstoffer og fibre. Om man spiser disse plantene hele, får man verken hull i tennene eller andre helseproblemer.
Problemet er at sukkerraffinering ikke tar med noen av alle de hjelpestoffene som kreves for å omdanne sukker til energi i kroppen. Prosessen fjerner 85 % av planten, og de resterende ca. 15 % av plantens vekt er et kjemisk nesten rent produkt. Hvitt sukker representerer dermed en form for ”tomme kalorier” som mennesket aldri har spist i fortiden og som vi heller ikke har noe behov for.
Omdanning av sukker til energi i det anaerobe og aerobe stoffskiftet krever en rekke hjelpestoffer som er fjernet i raffineringsprosessen. Hvis man spiser hvitt sukker, må disse næringsstoffer hentes fra blodet, hjernen (tiamin og andre B-vitaminer) og skjelettet (kalsium, magnesium og andre mineraler). Et høyt sukkerinntak fører følgelig til at man over tid blir tappet for viktige næringsstoffer (vitaminer, mineraler, sporelementer).
Sukker spises sjelden som ledd i et ellers perfekt sammensatt kosthold, det er oftere del av et for øvrig usunt kosthold med mye ferdigmat. Dette vil forsterke mulighetene for å gi mangel på vitaminer, mineraler og essensielle fettsyrer, noe som igjen legger grunnlag for at folk utvikler uakseptabel sosial atferd.
Ungdom kan bli ”verstinger” som havner på spesialskoler. For andre er et næringsfattig kosthold starten på en kriminell løpebane, preget av svak impulskontroll, tyverier, voldsatferd og fengsling. Forskning har vist at mange narkomane har et dårlig kosthold, og mange mener at en alvorlig næringsubalanse kan være den egentlige årsaken til avhengighet av nikotin, alkohol og narkotika. Et stort inntak av brus, godterier og ferdigmat kan også bidra til at mange innsatte fortsetter med asosial atferd i fengselet og når de kommer ut.
Den danske spesialskolelæreren Frede Bräuner arbeider på Midtbyen ungdomsskole i Århus, Danmark. Her har de en spesialenhet der vanskelige elever behandles med mat, vitaminer og mineraler. Før de ble tatt opp på skolen, drakk de fleste elevene cola og kaffe og spiste slikkerier og boller til alle døgnets tider.
Spesialenheten mottar årlig omkring 45 ungdomsskoleelever som er oppgitt av lærere, pedagoger og psykologer ved andre skoler. De fleste er passive elever med destruktiv atferd og sterk avhengighet av sukker. Bräuner fant snart ut at det hjalp lite å undervise ungdommene så lenge de var feilernærte. Fra 1997 fikk han derfor i gang et mat- og helseprosjekt på skolen. Frokost, formiddagsmat, frukt og vitamin- og mineralpiller ble en del av elevenes skolehverdag.
Resultater viste seg umiddelbart – ”verstingene” ble til ”bestinger”. Skolens motto ble deretter at ”sunn mat og vitaminer løser ikke alle problemer, men vi løser absolutt ingen uten.”
- Skal vi forebygge barne- og ungdomskriminalitet, må man hindre at den oppvoksende generasjon blir feilernært og sukkeravhengig, mener Bräuner. Dette er selvsagt ikke hele løsningen, men en viktig del av den.
På 1980-tallet gjennomførte psykologen Stephen Schoenthaler en rekke studier i amerikanske ungdomsfengsler og andre institusjoner. Studiene viste at forekomsten av vold, tyverier og hærverk ble betydelige lavere etter at de innsatte hadde fått bedre kosthold – uten raffinert sukker, snacks og bearbeidete matvarer. Den mest omfattende undersøkelsen inkluderte hele 3000 unge lovbrytere.
Han har utført ytterligere studier av denne problematikken helt opp til dags dato og fått på plass stadig flere biter i puslespillet. I 2002 gjorde han opp status etter 20 års forskning og konkluderte generelt at bedre ernæring kan gi bedret atferd, høyere intelligens og/eller bedre skoleprestasjoner.
Mange amerikanske forbedringsanstalter for ungdom har forandret menyene ved at de har erstattet ferdigmat med mye sukker og fett med fersk frukt, grønnsaker og grovbrød. I samtlige 13 institusjoner som er studert, er atferden blitt langt bedre etter en slik kostholdsomlegging:
Forekomsten av antisosial atferd blant 7406 ungdommer ble redusert med 48 %, og registrerte angrep, overfall, slåsskamper, selvmordsforsøk, manglende disiplin og hyperaktivitet ble redusert med mer enn 50 %. Forbedringene av atferd skyldtes forandringer hos bare 16–25 % av ungdommene som ble undersøkt. I gjennomsnitt forbedret atferden seg med 55 % blant ungdommer som var fengslet for vold, og 37 % blant dem som var innsatt for ikke-voldelig kriminalitet.
Utover 1990-tallet er studier fra ungdomsfengsler og fengsler blitt stadig bedre utført, og man har også undersøkt virkningene av kosttilskudd - vitaminer, mineraler og essensielle fettsyrer – i forhold til placebo (narrepille). I en britisk studie fra 2002 utført av Bernard Gesch ble det påvist mindre problematferd i et fengsel, inkludert vold, hos dem som fikk ekte vare.
Kun ett kosttilskudd bestående av vitaminer og mineraler var nok til å bedre forholdene i fengselet betraktelig. Uten tvil ville man fått enda bedre resultater om man samtidig hadde forbedret kostholdet og ”skreddersydd” kosttilskuddene i forhold til den enkelte fangens behov (i stedet for å gi standardiserte doser).
Faglig ingenmannsland
Det er gjort mer enn nok forskning med sukker og andre raffinerte karbohydrater til å legitimere tiltak i skoleverket og andre institusjoner for å redusere tilgangen. Dessverre hindres dette i mange tilfeller av faglig krangel og kunnskapsmangel.
Ernæringsforskerne er mest opptatt av sykdom og helse, ikke atferd. Psykologer, sosiologer og kriminologer flest kan lite om kosthold – de fokuserer helst på det sosiale miljøet. Leger har heller ikke særlig greie på ernæringsmedisin; de holder seg helst til farmasøytiske legemidler. Atferdsproblemer og psykiske lidelser er imidlertid for viktig til at manglende faglig enighet skal hindre utprøving av nye tiltak.
I løpet av året har sukkerets skadevirkninger kommet på den faglige og politiske dagsordenen. Vi applauderer at norske ernæringsforskere i sterk grad har begynt å fokusere på sukker som et problem (og derfor indirekte få fokuset vekk fra fett, som i mange sammenhenger bør frikjennes som årsaksfaktor for en rekke helseproblemer). Dessverre fokuserer norske forskere nesten utelukkende på sukkerets bidrag til fedme og diabetes type 2. Som artikkelen påpeker, er dette kun toppen av isfjellet. Vi tar opp sukkerets problemer på bred basis i boken ”Sukker – en snikende fare”.
Et forsiktig grasrotopprør er i gang for å redusere tilgangen til sukker i alt fra barnehager og skoler til kantiner og arbeidsplasser. Fjerning av brusautomater er et viktig initiativ når det gjelder å få redusert unge menneskers sukkerinntak. Parallelt med slike ”pisker” er det viktig å få inn ”gulrøtter” i form av vannkjølere og vannautomater.
Norsk skole har en spesiell mulighet til å påvirke barn og unges kostholdsvaner, og vi utfordrer samtlige lærere til å bli med på denne viktige oppgaven. Husk at mange bekker små kan gjøre en stor å! Tenk på gåsa hver gang du og elevene dine fristes av søtsaker, og gjør ditt for å redusere etterspørselen etter den hvite, snikende faren som sukker utgjør.
Iver Mysterud er dr. philos. i biologi.
Dag Viljen Poleszynski er siviløkonom, ernæringsfysiolog og dr.philos.
