Stopp tyveriet fra offentlige pensjonister

Stat og kommuner, gjennom sine politikere, ber offentlig ansatte jobbe lengst mulig etter oppnådd pensjonsalder.

Men allerede i 2010 vedtok Stortinget at vanlig pensjon og tjenestepensjon skal samordnes, noe som fører til at dess lenger vi jobber etter fylte 67 år, dess mer reduseres tjenestepensjonen – helt ned til kroner null dersom vi jobber i det offentlige til fylte 73 år.

Etter et år forsto nok Stortingsrepresentantene dette, for i 2011 vedtok de at det ikke skulle gjelde dem, og heller ikke regjeringsmedlemmer og ansatte i Statoil, nå Equinor. Utrolig nok gjelder fortsatt fellen alle andre offentlig ansatte.

Men i den senere tid har det vært en klar og positiv utvikling i saken, og i nær framtid vil Stortinget behandle saken på nytt. Og ut fra det jeg viser til, er det sannsynlig at det fører til oppheving av Samordningsfellen.

Samtlige partier – også Høyre, ved Henrik Asheim – har klargjort at arbeidstakere ikke skal tape tjenestepensjon ved å jobbe lenge.

Nå betaler offentlig ansatte sammen med arbeidsgiver inn tjenestepensjonsavgift tilsvarende minst 15 prosent av lønna. Det betyr at lærere som har jobbet i 40 år med en årlig gjennomsnittsinntekt på 500.000 kroner, har betalt inn mer enn 0,15*500.000*40, som blir over 3 millioner.

Pensjonen reduseres jo mer vi jobber

Samordningen fører til at dersom vi fortsetter å jobbe etter fylte 67 år, reduseres tjenestepensjonen mer og mer. Jobber vi til fylte 70, taper vi halvparten, og til fylte 73 blir alt inndradd.

Vi er om lag 25.000 som rammes/er rammet av dette, og totalt har vi betalt inn minst 3 millioner hver, som utgjør godt over 75 milliarder kroner. Av dette får vi utbetalt totalt maks 30 milliarder i tjenestepensjon, som tilsier noe mange kaller et tyveri fra stat og kommuner på over 45 milliarder.

Var det dette Stoltenberg antok da han i sin bok Mitt liv skrev at det offentlige ville tjene flere titalls milliarder på samordningen? Den gangen fikk Stoltenberg støtte fra sitt parti, men nå har heldigvis også Ap endret syn. Både Statens pensjonskasse (SPK) og Kommunal Landspensjonskasse (KLP) synes å være mot «samordningsfellen».

I sin pensjonsblogg skriver for eksempel SPK:

– Et viktig poeng å være klar over er at de månedlige innbetalingene til oss ikke er «tradisjonell» sparing, men det er et pensjonsinnskudd som til slutt utgjør din andel av totalkaken ved utbetaling av din pensjon.

Og slik burde det selvsagt være. Offentlig ansatte som jobber til fylte 73, har spurt SPK om hvor mye de får i tjenestepensjon (etter å betalt inn over 3.5 millioner). Svaret de får, er følgende:

«Din tjenestepensjon blir kroner 0 før skatt.»

I private næringer kan ansatte ta ut full pensjon ved fylte 67 år – og samtidig fortsette i fullt betalt hel- eller deltidsjobb. Det er en ordning helt i tråd med oppfordringen om å jobbe lengst mulig etter oppnådd pensjonsalder. Men hvorfor er ikke det samme tilfelle for alle offentlig ansatte?

For øvrig er det slik at en offentlig ansatt som går over i stilling i det private etter fylte 67 år, kan ta ut full offentlig pensjon samtidig med full lønn. Hva er logikken for at ikke det samme skal gjelde dersom vi fortsetter i offentlig stilling?

Som nevnt har samtlige partier gitt uttrykk for å være mot samordningsfellen. For tre år siden uttalte Jonas Gahr Støre at Arbeiderpartiets utgangspunkt er at «ingen skal tape på å stå i jobb utover 67 år, tvert imot. Det skal belønnes.»

Og før Solberg-regjeringen (Høyre, Venstre og KrF med FrP som støtteparti) gikk av, la de fram Prop. 227L, der det framgår at også disse partiene mener at det skal lønne seg å jobbe lengst mulig.

Dessuten har Høyres representant i Arbeids- og sosialkomiteen, Henrik Asheim, nylig gjort det klart at det må foretas endringer. Sitat: «Det er absolutt aktuelt å vurdere endringer her, som i det minste gjør at ikke arbeidstakere taper pensjon på å jobbe godt utover 67 år,»

Og representanter for alle partier har uttalt seg mot fellen. Noen uttalelser:

• Ap: «Samordningsfella er uheldig.»
• Høyre: «Pensjonsutbetaling skal være riktig og rettferdig.»
• Venstre: «Det var rot i hue da reformen ble vedtatt, og at det ble gjort forskjell på privat og offentlig pensjonsordning.»
• KrF: «Det skal være godt å bli gammel i Norge. Det skal være trygghet i pensjonen. Samordningsfella er en feil. Det må fikses.»
• FrP: «Jobber man til over 67 år, skal det kompenseres opp, ikke ned!»
• SV: «Vi er kritiske til reformen.»
• Rødt: «Pensjonen skal følge utviklingen i samfunnet. Ingen skal straffes for å jobbe lenge.»
• MDG: «Ingen vil vel at det ikke skal lønne seg å jobbe lenge. Vi ønsker ikke at noen skal tape pensjon.»

Realiteten er altså at samtlige partier er mot samordningsfellen. Det samme gjelder alle arbeidstakerorganisasjonene. Sjefsøkonom i Unio, Erik Orskaug, har på vegne av Unio klart uttrykt at fellen må oppheves.

Mange politikere har tidligere påstått at folketrygden øker tilsvarende tapet av tjenestepensjon, og at det er bakgrunnen for samordningen. De tar fullstendig feil.

Alle får selvsagt økt folketrygd dess lengre de jobber, siden avgiften innbetales hele tiden.

Det som er utrolig, er at også tjenestepensjonsavgiften fortsatt innbetales, men til tross for denne økte innbetalingen reduseres tjenestepensjonen mer og mer dess lenger vi jobber, og ender opp i null dersom vi fortsetter til fylte 73, til tross for innskudd på mange millioner.

Massesøksmål er under vurdering

For tiden vurderes det i arbeidsgruppen mot samordningsfellen om det skal inngås et massesøksmål mot Staten for å få samordningen opphevet og at beløpene som er inndratt, tilbakebetales. Det er grunn til å anta at arbeidstakerorganisasjonene vil være med på å gi økonomisk støtte til et søksmål, og det vil være fint om de gir klar beskjed om det.

Min oppfordring til dere alle er å gå inn som medlemmer i nettverket som arbeidsgruppen mot Samordningsfellen har opprettet. Medlemskapet er gratis.

Flere ganger har det i Stortinget vært behandlet forslag fra mange partier om opphevelse av samordningsfellen. Først fremmet Senterpartiet i 2019 et forslag om opphevelse, og siste behandling var 21.2.2023, da både Rødt, SV og FrP foreslo oppheving. Rødt markerte at opphevelsen måtte gis tilbakevirkende kraft, siden så mange har blitt fratatt meget store innskudd. Ingen av disse forslagene fikk flertall, noe som ut fra forannevnte uttalelser og holdninger er det ganske utrolig.

En mulig årsak kan være at arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs har uttalt at saken skal følges opp i departementet i helhetlig sammenheng, og at forslag om endringer i pensjonssystemet skal legges fram for Stortinget. Hun framhevet også viktigheten av å styrke arbeidsinsentivene for alle som fortsetter i det offentlige etter fylte 67 år.

Kanskje var hennes utsagn kjent for de fleste partiene, som ønsket et meget dyptgående forslag basert på forannevnte uttalelser, og som alle ville stemme for.

Imidlertid innebar ett av forslagene 21.2., dette fra Rødt, at Stortinget skulle be regjeringen «legge frem forslag som fjerner samordningsfellen i offentlig tjenestepensjon, også med tilbakevirkende kraft.»

Tilbakevirkende kraft betyr at de som er fratatt opptjent og innbetalt tjenestepensjon, skal få de innbetalte beløpene, innskuddene, refundert.

Ut fra forannevnte kan vi nok regne med at samordningsfellen oppheves om kort tid, og at det gis tilbakevirkende kraft. I så fall vil behovet for søksmål elimineres.