Vi trenger en enda bedre fraværsgrense

Utdanningsforbundets medlemmer i videregående er tydelige på at vi trenger en enda bedre fraværsgrense.

Jeg snakker ofte med lærere og tillitsvalgte om fraværsgrensa. Nylig møtte jeg en tidligere kollega som var frustrert over lavt oppmøte i undervisningen. Han fortalte at mot skoleårets slutt holdes mange timer med bare halvparten av elevene til stede. Noen elever er fraværende fra over halvparten av undervisningstimene. Likevel, når han undersøker fraværsprosenten deres, viser systemet ofte kun 1-2 prosent fravær. Dette avslører et betydelig sprik mellom elevers faktiske oppmøte og det registrerte fraværet i systemet.

Dagens fraværsordning fungerer slik at elever mister retten til karakter i et fag hvis de overstiger en fraværsgrense på ti prosent. Dette fraværet oppdateres hver gang en elev er borte fra undervisningen. Det finnes imidlertid unntak som ikke påvirker fraværsgrensen, deriblant sykdomsfravær bekreftet av lege. Når elever fremviser en legeattest, telles ikke dette fraværet med i den totale fraværsprosenten. På den måten kan en elev med omfattende faktisk fravær ha nesten null registrert fravær.

I utgangspunktet er det gode grunner til at fravær som er attestert av lege skal gi unntak fra fraværsgrensa. I begynnelsen fungerte denne ordningen også godt, men nå er systemet er i ferd med å bryte sammen. Praksis for attestering av fravær spriker i alle retninger. Lærere forteller om erfaringer der legekontorer gir samleattester i etterkant som dokumenterer flere ulike fraværsperioder i en setning. Andre gir rutinemessig attest per telefon til alle som ringer og sier de er syke. Nettilbudene om attestering øker i omfang. Vi er på vei mot en tilstand der de som kjenner systemet og har råd til å betale, i praksis kan unngå å få fravær som teller på fraværsgrensa. Samtidig står flere og flere pulter tomme i norske klasserom. Slik kan det ikke fortsette.

Utdanningsdirektoratet har foreslått en ny innretning av fraværsgrensa. Forslaget har svakheter som må justeres, men hovedinnretningen er spennende. Direktoratet foreslår en grense på 15 prosent fravær der alt fravær skal telle. Muligheten til å unnta fravær forsvinner. Dette høres kanskje urimelig ut, men husk at 15 prosent fravær i gjennomsnitt tilsvarer 28 hele dager. Dette vil slå litt ulikt ut for de forskjellige fagene avhengig av hvilke dager man er borte fra undervisningen, men hovedpoenget er at 15prosent fravær bør være mer enn romslig nok til å håndtere et normalt fraværsbehov. For elever som av helt spesielle årsaker har et høyere fravær, skal det fortsatt finnes muligheter for tilrettelegging og unntak.

Den store fordelen med en slik fraværsregel, er at den vil handle mindre om å kategorisere og dokumentere ulike typer fravær og mer om hvor mye elevene faktisk er til stede i undervisningen. Ordningen er i tillegg enklere og kan frigjøre verdifull kapasitet hos fastlegene.

Ikke overraskende har forslaget til ny fraværsgrense blitt møtt med kritikk fra de som mener det er for strengt. Også dagens fraværsgrense ble kraftig kritisert før innføringen, men i etterkant har stadig flere erkjent at det var riktig å innføre en grense. Dessverre er den gamle grensa i ferd med å gå ut på dato.

Nå ber Utdanningsforbundet kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun lytte til flertallet av lærerne i videregående skole. Vi trenger en ny innretning av fraværsgrensa der alt fravær teller.