Vest-Agder har høyest andel på tiltak

57 prosent av ungdommene i Vest-Agder som ikke går på videregående, er med i et eller annet tiltak. Ifølge en rapport fra Riksrevisjonen er de dermed best av fylkeskommunene til å få de unge inn i tiltak etter at de har falt ut av videregående. 

Leder av oppfølgingstjenesten i Vest-Agder, Kirsten Mjåland, fremhever det at de har et mangfold av ulike tiltak som en av årsakene til at de klarer å fange opp såpass mange.

– Vi har blant annet et tiltak som vi kaller jobbskole, som er et samarbeid mellom den enkelte kommune og NAV. I tillegg har vi læreplasskurs i regi av NAV. Jeg vil også trekke frem at vi arrangerer sommerskole for å styrke dem som sliter i matematikk og naturfag, forteller Mjåland til Utdanning.

I skoleåret 2014–2015 deltok 5 prosent av ungdommene i tiltak som kombinerte arbeidspraksis og læreplanmål. En tredjedel deltok i NAV-tiltak. Disse inkluderer i liten grad læreplanmål.

– Jeg skulle ha ønsket at flere offentlige bedrifter tok inn lærlinger. I tillegg klarer heller ikke vi å fange opp alle, og det er særlig de svakeste som faller utenfor, ofte på grunn av psykiatri eller rus, sier Mjåland.

Les også: 6 av 10 som dropper ut av videregående, får ikke oppfølging

Mer psykiske problemer

I Telemark er kun 24 prosent av ungdommene som ikke var under opplæring på tiltak.
Leder av oppfølgingstjenesten og PPT i Telemark er Heidi Staurheim.

– Vi har få tiltak utenom de videregående skolene. De gjør en god jobb, men jeg skulle ha ønsket meg flere arenaer for ungdom utenfor opplæring, gjerne i koblinger til NAV, sier Staurheim til Utdanning.

– Vi ser at ungdommer sliter med tøffere ting i dag enn tidligere. Når jeg snakker med mine folk rundt omkring i skolene, rapporterer de at tidligere var flere ungdommer skolelei. I dag er det langt flere som sliter psykisk, forteller Staurheim.

Tettere oppfølging

I rapporten fra Riksrevisjonen er det en del som rapporterer at taushetsplikten er til hinder for samarbeid på tvers av etatene.

– Er dette noe du har opplevd?

– Der det er viktig, skaffer vi alltid samtykkeerklæring, for taushetsplikten må ikke være til hinder for å hjelpe ungdommer.

– Hvordan kan en fange opp flere ungdommer?

– Det er ikke alle som begynner på skolen, og dem må vi fange opp i tillegg til de som faller fra. Det trengs en tett oppfølging for å snu disse ungdommene. En må være tett på, for ungdom er viktig, og vi har ikke råd til å la være å satse på dem, sier Staurheim.