Foreldreansvaret i skolen

I grunnskolen er det foreldrene som har det overordnede opplæringsansvaret. Skolen har et delegert ansvar.
 
Etter grunnskoleloven har elevene rett til undervisning. Derfor er det feil å snakke om skoleplikt. Av ulike grunner kan det forekomme at elever blir undervist hjemme. Elevene er ikke statens eiendom. De er ikke offentlige tjenesteleverandører. Når Utdanningsdirektoratet offentliggjør resultatene av de nasjonale prøvene - uten at det foreligger en skriftlig avtale med den enkelte forelder, har regjeringen overtatt en viktig del av foreldreansvaret. I skolen er elevresultater fortrolig informasjon. Lærerne har taushetsplikt.
 
Siden 1821 har foreldreansvaret vært et fundamentet i grunnskoleloven. Gang på gang blir det i opplæringsloven vist til at «tiltak berre kan skje etter skriftleg samtykke frå foreldra». Reservasjonsrett og valgfrihet er bærende prinsipp i en rettsstat. Juridisk eksisterer det ikke noe som heter klassens resultat. De demokratiske rettighetene befinner seg på individuelt nivå i lovverket. Alle klasseresultater kan føres tilbake til de opprinnelige eierne.
 
Regjeringen ser ingen betenkeligheter i å pålegge elevene å delta på prøvene - for at det i ettertid skal kunne lages profiler av den enkelte - som siden skal følge eleven hele skoletiden. Pålagt offentliggjøring av elevresultater uten foreldrenes samtykke, får heller ikke varsellampene til å lyse i Utdanningsdirektoratet.
 
Under siste verdenskrig forsøkte Nasjonal Samling å pålegge lærerne å drive nazistisk indoktrinering av elevene. Den gang sto biskopene, prestene, foreldrene og lærerne på samme side. Kirken nøyde seg ikke med tomme ord for å forsvare foreldreretten. De la ned sine embeter. Biskopene hevdet at å sette foreldrenes vilje til side var uforenlig med foreldreansvaret.
 
Å frata foreldrene ansvaret for barna, ville stride mot Guds bud, mente de. Fra alle prekestolene i hele landet forkynte prestene at en sann kirke måtte gå imot alt voldelig samvittighetspress. Den gang het det at foreldre og lærere ikke måtte drives til å utlevere barna til oppdragere som føltes fremmed i forhold til kristendommen. «Det er synd mot Gud om staten gir seg til å terrorisere sjelene,» het det i programskriftet Kirkens grunn.
 
Dagens regjering bedriver et uetisk eksperiment hvor de har oppnevnt seg selv til foreldrenes overformyndere. Regimet fremstår eneveldig og med egne lover. I skolen vil det kommende stortingsvalget dreie seg om noe så grunnleggende som å gjenreise demokratiet. Det blir høstens nasjonale prøve.
 
(Innlegget har stått i Bergens Tidende)