Råd fra studentombud: Vær forsiktig med hva du legger ut på sosiale medier

Studentombud Maija Heinilä tror hun kan oppleves som en summende mygg i øret, men hun er ikke i tvil om hvilke saker som er de tøffeste. Det er når studenter blir kalt inn til en vurdering av deres skikkethet, og da gir hun råd og veiledning.

– Det kan være lurt å være forsiktig med hva du legger ut på sosiale medier, råder Maija Heinilä. 

Innholdet på nett kan føre til at en student blir vurdert som uskikket til det yrket hen har valg, forteller hun. Heinilä har vært studentombud for de åtte fagskolene i Sørøst-Norge de siste fire årene. 

Verken advokat eller psykolog

Studentombudet skal verken være advokat eller psykolog, men bistå partene i å løse konflikter på lavest mulig nivå. Sakene kan variere fra klager på studiekvalitet eller karakterer til å hjelpe studenter med å få tilrettelagt undervisningen der det er behov.

– Det er kommet få henvendelser sammenlignet med det som er vanlig ved universitetene. Jeg vet ikke om det er fordi fagskolene har alt på stell, eller fordi det er for dårlig kjent at skolene har et studentombud, sier Maija Heinilä. 

Over 30 000 studerer på en fagskole

Selv har hun sendt e-post til alle de 6948 studentene hun er ombud f or, med informasjon om ordningen. Ombudet får henvendelser både fra enkeltstudenter og fra tillitsvalgte som representerer mange.

Det kan være reaksjoner på at studieplanene kommer for sent, ikke er detaljerte nok, eller at det de ikke oppfyller kravene til Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

– Studentene er opptatt av vurdering og karakterer, ikke minst når det gjelder gruppearbeid, og synes det er urettferdig hvis de har med noen som ikke jobber, sier Marija Heinilä.

Passe på at loven følges

Hun skal passe på at fagskoleloven, fagskoleforskriftene og de lokale forskriftene blir fulgt.

Ombudet liker fagskolenes engasjement og innsats for høyere utdanning innen yrkesfagene, men mener at det også er mye tull og kaos i denne verdenen.

– Det er mange lærere inn og ut, og selv om de behersker faget sitt, kan det oppstå tvil om hvor gode de er til å undervise. Jeg kan bli kontaktet av en tillitsvalgt som jobber på vegne av hele klassen. Da ser vi på hva vi kan gjøre for å komme fram til en god løsning og på denne måten også heve kvaliteten for fremtidens kull, sier ombudet.

Nedleggelse av studier som er i gang, eller flytting midt i skoleåret, har også bydd på problemer.

Er det vanskelige konflikter som må løses fort, hopper Maija Heinilä i bilen og kjører til utdanningsstedet. Ellers jobbes det mye fra kontoret via telefon og skjerm.

Skikket eller ikke 

Det triller flest studenttårer etter varsel om skikkethetsvurdering. Dette vil si at skolen vil undersøke nærmere om studenten er skikket til det yrket som er valgt.

– Prosessen er belastende. Studenten som får en tvilsmelding, vet ofte ikke konkret hva det gjelder, og blir naturlig nok engstelig, sier Heinilä, som har vært med ved flere slike møter. 

De fleste reaksjonene er kommet i forbindelse med at studenten har vært ute i praksis, og ombudet kommer med en klar advarsel:

– Vær veldig forsiktig med hva du legger ut når du deltar i lukkede grupper på sosiale medier. Dette kan utarte, taushetsplikten står på spill, og det kan bli til ei skikkelig smørje hvis noen tar skjermdump og sprer det videre.

De fleste av disse sakene går til utvidet veiledning.

Grenseoppgangene er heller ikke alltid enkle.

– Grovt forstyrrende adferd, hva er det? spør ombudet, som ofte savner dokumentering.

I alle saker er ombudet avhengig av å få informasjon fra begge sider, og hun skal verken ta side eller prosedere, men forsøke å få til en løsning som er god for alle.

Mangel på tilrettelegging

Mange studenter har behov for at hverdagen blir tilrettelagt slik at de kan følge undervisningen på en god måte. I denne forbindelsen kommer det mange henvendelser til ombudet. Det kan spenne fra dysleksi til dårlig hørsel eller vond rygg.

– Svaret vi ofte får fra fagskolene, er at det ikke blir tilrettelagt ute i yrkeslivet, derfor gjør ikke de det heller. Men i et inkluderende samfunn er det ikke lov å holde folk utenfor, så det vi snakker om, er universell utforming, der det er tilrettelagt for alle. Det kan også stå på penger, for mitt inntrykk er at fagskolene er underfinansierte, sier ombudet.

Mange av studentene på fagskolene har et annet morsmål enn norsk, og det kan oppstå forviklinger. Rådet til lærere og skoleledelse lyder:

– Ikke gi lange, muntlige beskjeder. Det kan være vanskelig å sortere. Gjør det skriftlig, kort og klart. Da blir det for eksempel aldri tvil om når oppgaven skal leveres eller hvordan.

Maija Heinilä er klar på at studentene ikke alltid har rett. De må blant annet forstå at de ikke kan klage på den muntlige karakteren, og det finnes grenser for hvor kravstor det er greit å være. 

Innkalt til møte etter Halloween-spøk: Lærer får full støtte av Sivilombudet

Ungdom vil på nett med de voksne