Utdanningsforbundet med sine nær 130 000
medlemmer burde være en ettertraktet samarbeidspartner for
alle som selger varer og tjenester. Hvorfor har vi da fått en
så dårlig forsikringsavtale?
Vi har regnet og sammenlignet tilbudene
forsikringsselskapet Vesta kunne tilby Lærerforbundet i fjor
med det tilbudet Utdanningsforbundets medlemmer ble presentert for
i år. Her er tre regneeksempler. I alle tre eksemplene har vi
par der en av partnerne er medlem og den andre ikke, og de har
følgende forsikringer:
| Dekning i 2001 (Lærerforbundets
forsikringsavtale med Vesta) | Dekning i 2002 Utdanningsforbundets forsikringsavtale med
Vesta) |
Medlem livsforsikring | 10 G | 11 G |
Medlem uføreforsikring | 15 G | 15 G |
Partner livsforsikring | 15 G | 15 G |
Partner uføreforsikring | 15 G | 15 G |
Regneeksempler:
| Totalkostnad 2001: | Totalkostnad 2002: | Prisøkning kr/
%: |
1: Par der begge er 28 år i 2001 | 1870 kroner | 2475 kroner | 605,- /
+ 32 % |
2: Par der begge er 38 år i 2001 | 2392 kroner | 5242 kroner | 2.850,- /
+ 119 % |
3: Par der begge er 58 år i 2001 | 7983 kroner | 10 981 kroner | 2.998,- /
+ 37 % |
Betalingen i 2002 blir oppdelt i to terminer i
forhold til én tidligere. På denne måten var ikke
halvårspremien som skulle betales i januar 2002 større,
men heller litt mindre (for de fleste) enn tidligere
årspremier.
Vestas ytelser er veldig like i de to
avtalene, bortsett fra at den tidligere 10 G-kategorien er endret
til 11 G. Forsikringsvilkårene har til og med samme nummer og
har tilnærmet identisk innhold i begge avtalene.
Ut ifra mine beregninger er gruppen mellom 31
og 35 år de eneste som kommer ut av videreføringen av
avtalen med en akseptabel (liten) premieøkning.
I brevet medlemmene mottok før jul i 2001
om det nye forsikringstilbudet, ble det sagt at for dem som
ønsket det skulle den nåværende forsikringsavtalen
videreføres uten at medlemmene skulle måtte
gjøre noen ny bestilling. En avtale mellom to parter
forutsetter at begge parter yter og mottar i et forhold begge
finner akseptabelt. Forsikringsselskapet yter økonomisk
kompensasjon ved død eller uførhet, og medlemmene yter
igjen ved å betale en årlig premie.
Dersom en avtale videreføres, forutsetter
dette at forholdet mellom ytelsene til avtalepartene står i
tilnærmet samme forhold før og etter
"videreførelsen". Vi trodde dette var elementært, men
tydeligvis ikke for Utdanningsforbundet og Vesta.
Det vi er vitne til i ovenstående
priseksempler er en vesentlig svekkelse av avtalen sett med
medlemmenes øyne, og en enda større forbedring av avtalen
sett fra Vestas ståsted. Vesta får i pose og sekk,
både mye høyere pris og 90 000 nye potensielle kunder
(fra Norsk Lærerlag) som er gode betalere, ikke spesielt
utsatt for tidlig død og uførhet i forhold til
befolkningen som helhet, og med stor sjanse for at de flytter flere
forsikringer (hus- og bilforsikringer) og blir "totalkunder",
dersom Vesta er konkurransedyktige.
Hvordan kunne et fagforbund, som årlig er
i harde forhandlinger med arbeidsgivere, greie å forhandle
fram en så dårlig avtale på medlemmenes vegne? Noen
vil vel si at etter resultatene av skolepakkeforhandlingene lar en
seg ikke lenger overraske, men vi må kunne forvente mer av den
tredje største fagorganisasjonen i Norge.
Vi krever derfor en forklaring på hvordan
et så elendig forhandlingsresultat kunne godkjennes og sendes
ut til medlemmene, og vi ber også om at ansvarlige personer i
Utdanningsforbundet skisserer hva de har tenkt å gjøre
for å rette opp denne forverringen av medlemstilbudet, og
når vi kan forvente en ny forsikringsavtale som er bedre
enn dem vi hadde da vi var to vesentlig mindre fagforbund.
Tillitsvalgte er nå kommet i en ganske
pinlig situasjon etter å ha påvirket og argumentert for
sammenslåingen i flere år overfor skeptiske kolleger, som
nå kommer og spør om denne forsikringsavtalen er
representativ for det vi vil motta av ytelser fra det nye
Utdanningsforbundet.
Vi i klubben ved Stranda vidaregåande
skule håper på et svar som er klargjørende for
skuffede medlemmer, og som kan overbevise oss om at dette ikke er
representativt for Utdanningsforbundets forhandlingsdyktighet, og
at denne glippen vil bli rettet opp ved første anledning. Vi
håper ikke realistmangelen blant lærerne fører til
at vi sitter igjen med ledende tillitsvalgte som ikke kan regne og
sammenligne gamle og nye avtaler under harde forhandlinger. Hvis
dette er årsaken, må noen videreutdannes eller finne seg
noe annet å gjøre.