I flere år har nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) blitt kritisert for å ha blitt for omfattende. Men
ingen har villet si hva som skal ut. Mantraet har vært behovet for en
«helhetlig gjennomgang».
I april 2022 fikk
lærerorganisasjonene drømmen oppfylt. Regjeringen satte ned Utvalg for
kvalitetsutvikling. Allerede da første delrapport kom i januar 2023, slo professor
og utvalgsleder Tine Sophie Prøitz fast at dagens system er for omfattende og
kvantitativt.
I november 2023
kom utvalgets sluttrapport.
Ett hovedfunn er at elever kjeder seg på skolen og at de
gruer seg til å gå dit. Rapporten skal nå på høring og det vil bli arrangert høringskonferanser landet rundt. Utdanningsnytt har spurt sentralstyremedlem i UDF og
doktorgradsstipendiat Simon Malkenes om han tror forslagene fra utvalget vil bidra til å endre situasjonen.
Han sier at ansvarlige
politikere lenge har forsøkt å bortforklare konsekvensene av dagens testsystem: – Heldigvis dokumenterer utvalget at måten skolen har vært styrt på de siste
tiårene, ikke er til barnas beste. Men å gjøre skolen bedre for alle, vil kreve
stort politisk mot, sier Malkenes.
Han mener at testsystemet må endres og kontrollfunksjonene må bygges ned.
– Det må bygges en ny administrativ infrastruktur som fremmer tillit
og som gir lærere formell innflytelse og makt til å påvirke livet i
klasserommet. Derfor er jeg spent på de politiske løsningene som skal
formuleres utfra NOU`en, sier Malkenes.
Fikk skoleeiere og skoleledere
Malkenes har skrevet flere fagbøker om hvordan tester og
prøver styrer skolehverdagen. For å forstå hvorfor systemet ble innført, går
han tilbake til 1980–tallet da Willochs høyrebølge innførte rammefinansiering
av kommunene. Hensikten var mer effektiv styring av offentlig sektor.
– Det har gitt en
stadig utvidelse av eksterne kontroll– og sikringsfunksjoner rettet mot
lærerens arbeid. En laget et direktorat for kunnskapsproduksjon og «kvalitetsutvikling»,
kommunene ble «skoleeiere» med egne styringssystemer, rektor ble «skoleleder»
og en innførte standardiserte tester for å måle og sikre effektivitet i
utdanningssystemet. Dette har politikere hatt klokkertro på at vil gi en
billigere og bedre skole.
– Og der er vi
fortsatt?
– Ja. I iveren
etter å forbedre lærerens arbeid har man lukket ørene for lærerens egen
kunnskap og erfaring fra klasserommet. Det har laget en overstyrt og
byråkratisk skole for læreren og en stillesittende, stressende og innsnevret
skole for ungene, sier han.
Malkenes sier medlemmene i utvalget
er veldig lydhøre overfor de problemene lærerrolleutvalget kalte
profesjonalisering ovenfra.
– De vil ha profesjonalisering innenfra som fører til
at læreren, ikke ledernivåene, vurderer hva som er best for barna i skolen. Skal
det bli mindre telling og måling, må man endre strukturer, flytte makt og
formalisere den.
Han synes det er interessant at flertallet og mindretallet i utvalget tegner et ulikt historisk
kart over aktørene og problemene i kvalitetsvurderingssystemet.
– Med
NKVS fikk sektoren et nytt management-nivå og en ny administrativ infrastruktur der Utdanningsdirektoratet fungerer som kunnskapsprodusent. Systemet er rigget for å overvåke og
kontrollere arbeidet i klasserommet. Det burde ikke overraske noen at de som er en del av denne infrastrukturen, ikke vil fjerne de instrumentene de er
skapt for å utforme og betjene, ser han.
– Utdanningsforbundet har tidligere ment at nasjonale prøver bør bli
utvalgsprøver. Det har UDF gått vekk fra. En av grunnene er frykt for at kommunene da vil lage sine egne. Hva mener du om det?
– UDF vedtok på sitt landsmøte å avvikle nasjonale prøver. Det
er bra. Jeg har tatt til orde for at den kommunale styringen av skolen må
evalueres, slik myndighetene nå har gjort med seksårsreformen og NKVS. En
undersøkelse av
kommunenes ansvar for manglende likeverd i skolen bør være en
hovedoppgave for det nye sentralstyret i UDF i neste periode. I lys av
det, bør det være mulig for UDF å foreslå at nasjonale utvalgsprøver er det
eneste kommunene får bruke.
Malkenes viser til at da OECD foreslo å innføre et nasjonalt
testsystem i 1989, anbefalte de utvalgsprøver og i 2005 mente OECD at obligatorisk
testing av alle elever og offentliggjøring av resultatene var å gå altfor langt.
Tror utvalget vil avgrense
– Hva skal til for å rydde i jungelen av prøver gitt av andre aktører enn nasjonalt nivå?
–
Jeg oppfatter at utvalgsleder ønsker seg et nytt og mer avgrenset
system. Jeg håper det betyr at kommunene fratas muligheten til å fylle skolene
med egne testregimer av svært variabel kvalitet. Den skjulte testjungelen viser
hvordan kontrolliveren og management–tenkningen dominerer kommunenes forståelse
av skole. Det er også et paradoks at ingen har den fulle oversikten over
omfanget av disse testregimene eller vet hva de koster.
Om
eksamen i grunnskolen, sier han: – Jeg tror ikke vi kommer utenom eksamen. Men den
må gjerne ha en annen form enn dagens latinskoleeksamen, kanskje mer lik
undervisningssituasjonen og i enda større grad pålitelig, sier han.
– Senterpartiet frykter at det som ikke telles og måles,
for eksempel lek og praktiske ferdigheter, fortsatt vil bli nedprioritert.
Uenig?
– Å fjerne kartleggingsprøvene i 1. klasse er en god start.
Den enkelttesten viser hvordan tester har fratatt barn lek til fordel for
intensiv innlæring av
58 store og små bokstaver fra første skoledag. Testlogikken er gjennomgående. Den
former livet i skolen, lukker dører til verden, til lek og praktiske fag. Jeg
frykter at om stemmene fra NKVS–infrastrukturen får bestemme vil en bare flikke
på testregimet. Da er jeg redd Senterpartiet kan få rett.
– Utvalgslederen sier at dagens system ikke gir god nok
støtte og informasjon for lærerne. Hva slags støtte og informasjon er det
lærerne savner, som de ikke får med NKVS?
– NKVS
er laget for å effektivisere lærernes arbeid gjennom ekstern kontroll. Dette
har hele tiden vært i konflikt med lærernes praksiserfaring som utgår fra
relasjonen til barna. Den kjernen i lærerens arbeid er det lærerne trenger
forståelse for og støtte til.
Vil ikke offentliggjøre testresultater
– Flertallet i utvalget vil fortsatt offentliggjøre resultatene
fra nasjonale prøver og skolebidragsindikatorene (SBI). Hvor problematisk er
det?
– Jeg ser ingen grunn til å offentliggjøre testresultater.
Foreldre og foresatte får innsyn i resultater i skolen gjennom foreldresamtaler
og foreldre–hjem–samarbeid. Jeg ser heller ingen grunn til å lage og
offentliggjøre skolebidragsindikatorer. Slike flertall viser igjen at de ulike aktørene har svært
ulike interesser og forståelse av skolen og at NKVS–infrastrukturen ikke klarer
å tenke seg en annen og bedre skole.
Forslaget om å gjøre om elevundersøkelsen til en skolemiljøundersøkelse er han
skeptisk til.
–
Innbakt i forslaget ligger en tro på at mer omfattende undersøkelser vil
synliggjøre blinde flekker i systemet. Det har vært forsøkt i 20 år, uten at
det har hjulpet. Jeg mener tiden er overmoden for en tillitsreform der
ressursene brukes på folk, ikke på tallproduksjon og administrasjon.
– Hva slags system skal til for å sikre kvaliteten på
standpunktkarakterene?
– Jeg tror at press på karaktersetting også kommer utenfra, som
for eksempel karakterbaserte inntakssystemer. Et annet problem er tid til
vurdering og økende bruk av juss i vurderingsprosesser. Uansett er jakten på en
nøytral og objektiv vurdering fånyttes. Det blir som innføringen av VAR.
Fotballen var bedre når dommeren dømte.
– Stavanger Aftenblads kommentator Solveig Sandelson har
aldri lest en så dårlig rapport. Mangeårig tillitsvalgt i Utdanningsforbundet
Roar Ulvestad har aldri lest en så god NOU. Hvorfor tror du at de kommer fram
til så forskjellige resultat?
– Jeg ser problemet med management–språket og jeg tror at
Sandelson og Ulvestad er enige om at ord som «kvalitet», «kvalitetsdialog»,
«kvalitetsutvikling» både er fremmedgjørende og at de tømmes og fylles med
innhold etter som det passer. Samtidig ser jeg at den skolen som management–språket
ikke klarer å beskrive har et behov for endring. Tiden er overmoden for å dele
ut kortene på nytt, med mål om barnas beste. Da må lærerne få trumfkortene.
