Simon Malkenes
Simon Malkenes

Simon Malkenes:

– Testregimet i skolen er overmodent for endring

Kortene må deles ut på nytt med mål om barnas beste. Da må lærerne få trumfkortene, sier sentralstyremedlem Simon Malkenes i UDF.

Publisert Sist oppdatert

I flere år har nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) blitt kritisert for å ha blitt for omfattende. Men ingen har villet si hva som skal ut. Mantraet har vært behovet for en «helhetlig gjennomgang».

I april 2022 fikk lærerorganisasjonene drømmen oppfylt. Regjeringen satte ned Utvalg for kvalitetsutvikling. Allerede da første delrapport kom i januar 2023, slo professor og utvalgsleder Tine Sophie Prøitz fast at dagens system er for omfattende og kvantitativt

I november 2023 kom utvalgets sluttrapport. 

Ett hovedfunn er at elever kjeder seg på skolen og at de gruer seg til å gå dit. Rapporten skal nå på høring og det vil bli arrangert høringskonferanser landet rundt. Utdanningsnytt har spurt sentralstyremedlem i UDF og doktorgradsstipendiat Simon Malkenes om han tror forslagene fra utvalget vil bidra til å endre situasjonen.

Han sier at ansvarlige politikere lenge har forsøkt å bortforklare konsekvensene av dagens testsystem: – Heldigvis dokumenterer utvalget at måten skolen har vært styrt på de siste tiårene, ikke er til barnas beste. Men å gjøre skolen bedre for alle, vil kreve stort politisk mot, sier Malkenes. 

Han mener at testsystemet må endres og kontrollfunksjonene må bygges ned. 

– Det må bygges en ny administrativ infrastruktur som fremmer tillit og som gir lærere formell innflytelse og makt til å påvirke livet i klasserommet. Derfor er jeg spent på de politiske løsningene som skal formuleres utfra NOU`en, sier Malkenes.

Fikk skoleeiere og skoleledere

Malkenes har skrevet flere fagbøker om hvordan tester og prøver styrer skolehverdagen. For å forstå hvorfor systemet ble innført, går han tilbake til 1980–tallet da Willochs høyrebølge innførte rammefinansiering av kommunene. Hensikten var mer effektiv styring av offentlig sektor.

– Det har gitt en stadig utvidelse av eksterne kontroll– og sikringsfunksjoner rettet mot lærerens arbeid. En laget et direktorat for kunnskapsproduksjon og «kvalitetsutvikling», kommunene ble «skoleeiere» med egne styringssystemer, rektor ble «skoleleder» og en innførte standardiserte tester for å måle og sikre effektivitet i utdanningssystemet. Dette har politikere hatt klokkertro på at vil gi en billigere og bedre skole.

– Og der er vi fortsatt?

– Ja. I iveren etter å forbedre lærerens arbeid har man lukket ørene for lærerens egen kunnskap og erfaring fra klasserommet. Det har laget en overstyrt og byråkratisk skole for læreren og en stillesittende, stressende og innsnevret skole for ungene, sier han. 

Malkenes sier medlemmene i utvalget er veldig lydhøre overfor de problemene lærerrolleutvalget kalte profesjonalisering ovenfra. 

– De vil ha profesjonalisering innenfra som fører til at læreren, ikke ledernivåene, vurderer hva som er best for barna i skolen. Skal det bli mindre telling og måling, må man endre strukturer, flytte makt og formalisere den.

Han synes det er interessant at flertallet og mindretallet i utvalget tegner et ulikt historisk kart over aktørene og problemene i kvalitetsvurderingssystemet.

– Med NKVS fikk sektoren et nytt management-nivå og en ny administrativ infrastruktur der  Utdanningsdirektoratet fungerer som kunnskapsprodusent. Systemet er rigget for å overvåke og kontrollere arbeidet i klasserommet. Det burde ikke overraske noen at de som er en del av denne infrastrukturen, ikke vil fjerne de instrumentene de er skapt for å utforme og betjene, ser han.

– Utdanningsforbundet har tidligere ment at nasjonale prøver bør bli utvalgsprøver. Det har UDF gått vekk fra. En av grunnene er frykt for at kommunene da vil lage sine egne. Hva mener du om det?

– UDF vedtok på sitt landsmøte å avvikle nasjonale prøver. Det er bra. Jeg har tatt til orde for at den kommunale styringen av skolen må evalueres, slik myndighetene nå har gjort med seksårsreformen og NKVS. En undersøkelse av kommunenes ansvar for manglende likeverd i skolen bør være en hovedoppgave for det nye sentralstyret i UDF i neste periode. I lys av det, bør det være mulig for UDF å foreslå at nasjonale utvalgsprøver er det eneste kommunene får bruke.

Malkenes viser til at da OECD foreslo å innføre et nasjonalt testsystem i 1989, anbefalte de utvalgsprøver og i 2005 mente OECD at obligatorisk testing av alle elever og offentliggjøring av resultatene var å gå altfor langt.

Tror utvalget vil avgrense

 –  Hva skal til for å rydde i jungelen av prøver gitt av andre aktører enn nasjonalt nivå?

– Jeg oppfatter at utvalgsleder ønsker seg et nytt og mer avgrenset system. Jeg håper det betyr at kommunene fratas muligheten til å fylle skolene med egne testregimer av svært variabel kvalitet. Den skjulte testjungelen viser hvordan kontrolliveren og management–tenkningen dominerer kommunenes forståelse av skole. Det er også et paradoks at ingen har den fulle oversikten over omfanget av disse testregimene eller vet hva de koster.

Om eksamen i grunnskolen, sier han: – Jeg tror ikke vi kommer utenom eksamen. Men den må gjerne ha en annen form enn dagens latinskoleeksamen, kanskje mer lik undervisningssituasjonen og i enda større grad pålitelig, sier han.

– Senterpartiet frykter at det som ikke telles og måles, for eksempel lek og praktiske ferdigheter, fortsatt vil bli nedprioritert. Uenig?

– Å fjerne kartleggingsprøvene i 1. klasse er en god start. Den enkelttesten viser hvordan tester har fratatt barn lek til fordel for intensiv innlæring av 58 store og små bokstaver fra første skoledag. Testlogikken er gjennomgående. Den former livet i skolen, lukker dører til verden, til lek og praktiske fag. Jeg frykter at om stemmene fra NKVS–infrastrukturen får bestemme vil en bare flikke på testregimet. Da er jeg redd Senterpartiet kan få rett.

– Utvalgslederen sier at dagens system ikke gir god nok støtte og informasjon for lærerne. Hva slags støtte og informasjon er det lærerne savner, som de ikke får med NKVS?

 – NKVS er laget for å effektivisere lærernes arbeid gjennom ekstern kontroll. Dette har hele tiden vært i konflikt med lærernes praksiserfaring som utgår fra relasjonen til barna. Den kjernen i lærerens arbeid er det lærerne trenger forståelse for og støtte til.

Vil ikke offentliggjøre testresultater

– Flertallet i utvalget vil fortsatt offentliggjøre resultatene fra nasjonale prøver og skolebidragsindikatorene (SBI). Hvor problematisk er det?

– Jeg ser ingen grunn til å offentliggjøre testresultater. Foreldre og foresatte får innsyn i resultater i skolen gjennom foreldresamtaler og foreldre–hjem–samarbeid. Jeg ser heller ingen grunn til å lage og offentliggjøre skolebidragsindikatorer. Slike flertall viser igjen at de ulike aktørene har svært ulike interesser og forståelse av skolen og at NKVS–infrastrukturen ikke klarer å tenke seg en annen og bedre skole.

Forslaget om å gjøre om elevundersøkelsen til en skolemiljøundersøkelse er han skeptisk til.

– Innbakt i forslaget ligger en tro på at mer omfattende undersøkelser vil synliggjøre blinde flekker i systemet. Det har vært forsøkt i 20 år, uten at det har hjulpet. Jeg mener tiden er overmoden for en tillitsreform der ressursene brukes på folk, ikke på tallproduksjon og administrasjon.

– Hva slags system skal til for å sikre kvaliteten på standpunktkarakterene?

– Jeg tror at press på karaktersetting også kommer utenfra, som for eksempel karakterbaserte inntakssystemer. Et annet problem er tid til vurdering og økende bruk av juss i vurderingsprosesser. Uansett er jakten på en nøytral og objektiv vurdering fånyttes. Det blir som innføringen av VAR. Fotballen var bedre når dommeren dømte.

– Stavanger Aftenblads kommentator Solveig Sandelson har aldri lest en så dårlig rapport. Mangeårig tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Roar Ulvestad har aldri lest en så god NOU. Hvorfor tror du at de kommer fram til så forskjellige resultat?

– Jeg ser problemet med management–språket og jeg tror at Sandelson og Ulvestad er enige om at ord som «kvalitet», «kvalitetsdialog», «kvalitetsutvikling» både er fremmedgjørende og at de tømmes og fylles med innhold etter som det passer. Samtidig ser jeg at den skolen som management–språket ikke klarer å beskrive har et behov for endring. Tiden er overmoden for å dele ut kortene på nytt, med mål om barnas beste. Da må lærerne få trumfkortene.

 

Powered by Labrador CMS