Etter lønnsoppgjøret melder lærere seg frivillig til sensoroppdrag

Det nærmer seg eksamen og flere kommuner har i år slitt med å skaffe nok sensorer.

Slik har det også vært i Trondheim. For en uke siden manglet kommunen nesten 100 sensorer for å gjennomføre muntlig eksamen for avgangselevene i grunnskolen. Da fikk rektorene beskjed om å endre arbeidstidsavtalen for lærerne. Det betyr at lærerne kunne bli beordret til å gjøre jobben som sensor. Men den siste uka har mange meldt seg frivillig til jobben.

Og nå er Trondheim nesten i mål.

– Dette har gått veldig bra. Etter at vi besluttet å bruke styringsretten var det også mange som meldte seg frivillig, sier kommunalsjef for skole i Trondheim, Svein Johny Forren.

Kommunen har ikke noen nøyaktig oversikt over hvor mange som har meldt seg frivillig. Men opplyser at flere skoler nå melder inn flere sensorer enn det som er satt som et minimum.

På spørsmål om han tror et godt lønnsoppgjør for lærerne kan ha medvirket til at flere melder seg, svarer Forren:

– Det var nok ingen ulempe i alle fall, men jeg skal ikke spekulere i årsaken. Fagforeningene har vært tydelige på at sensormangelen ikke skyldes noen aksjon, men derimot har handlet om den enkelte lærers motivasjon, sier han.

– Oppgjøret var medvirkende

Gry Camilla Tingstad, leder i Utdanningsforbundet i Trondheim forteller at de har fått meldinger fra tillitsvalgte ved ungdomsskolene om at resultatet i årets mellomoppgjør var medvirkende til at flere lærere nå melder seg som sensor.

– Vi har også fått tilbakemeldinger fra enkelte tillitsvalgte om at det var god kommunikasjon med leder på den enkelte enhet som gjorde av man klarte å løse det uten beordring, sier Tingstad, men legger til:

– Flere tillitsvalgte sier imidlertid at dette for mange har blitt oppfattet som «frivillig tvang». Når det ble varslet om at kommuneledelsen kom til å beordre der man ikke fikk løst det ved frivillighet, var det flere som valgte å melde seg «frivillig» ettersom de da i det minste ville ha kontroll over hvilket fag de ble satt til å være sensor i.

Hun mener også det er viktig å huske på at dette har vært et unntaksår.

– Det er det første eksamensåret etter pandemi-restriksjonene og det første året med fagfornyelse. I tillegg skjer det etter norgeshistoriens lengste lærerstreik. Vi oppfatter at sensormangelen har en klar sammenheng med at lærerne ikke har følt seg godt nok verdsatt og ivaretatt av arbeidsgiver KS, sier Tingstad.

Frivillige og ufrivillige sensorer

Også i Indre Østfold besluttet kommuneledelsen å bruke styringsretten. Nå har også de fått nok sensorer til at eksamen kan gjennomføres.

– Vi er kommet i mål etter gode prosesser. Det blir bruk av både frivillige og ufrivillige sensorer, sier skolesjef Nicolai Aas til Smaalenenes Avis.

Lokallagsleder i Utdanningsforbundet, Ingunn Solheim Tveten, sier til avisa at medlemmene som er blitt beordret, har tatt det greit.

– De har forståelse for at arbeidsgiver er ansvarlig for gjennomføring av eksamen, og at det viktig for elevene med en normal eksamenssituasjon etter 3 år uten på grunn av pandemien. Arbeidsgiver har håndtert situasjonen godt, og det har vært ryddige forhold knyttet til dette.

DEBATT Sensor

Pålagt arbeid styrker ikke den tynnslitte tilliten mellom lærerne og arbeidsgiver

Lektorene ble lønnsvinnere – får opp mot 50 000 kroner i tillegg