Lærere om foreldreopprør mot skjermbruk:
– Vi bruker skjermen for å gjøre undervisningen bedre, og vi bruker det med måte

Den siste tiden har det vokst frem et foreldreopprør mot skjermbruk i skolen, og kjendisforeldre som skuespiller Ane Dahl Torp og forfatter og medieviter Maja Lunde har vært med å fronte opprøret.

Facebook-gruppen «Opprop for mindre skjermbruk i barneskolen» har fått 18.000 medlemmer, og 6000 har skrevet under på selve oppropet. Nylig fikk representanter for opprøret også møte kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Utdanningsnytt har snakket med tre lærere som gjennom flere år har jobbet mye med bruk av teknologi i klasserommet. De har savnet lærerstemmene inn i skjermdebatten som nå ruller og går.

– Jeg opplever vel at denne foreldregruppen svartmaler situasjonen ute på skolene. Jeg skulle ønske de kunne komme inn i vårt klasserom og se selv hvordan vi bruker det digitale i undervisningen, for jeg kjenner meg ikke igjen i det de forteller, sier Mari Lura Elvedahl.

Hun er lærer ved Sørbø skole i Sandnes i Rogaland, og hun er også kjent som BokstavMari, forfatter og foredragsholder. I år vant hun Gullepleprisen som Norsk Pedagogisk Dataforening deler ut til en pedagog som har benyttet IKT i læring på en spesielt god måte.

Hun sier de bruker skjermer i klasserommet på en helt annen måte enn det som formidles gjennom foreldreoppropet.

– Jeg jobber selv med første- og andreklasse. Foreldrene bak oppropet vil at vi skal vente med skjerm, men vi bruker jo skjermen med det formål å gjøre undervisningen bedre. Og vi bruker det med måte, sier hun.

– Ser kun det negative

Elvedahl peker på at digitale verktøy kan være særlig bra for elever som synes lesing og skriving er vanskelig.

– De får jobbet ut fra eget tempo og nivå. Det utfordrer den gamle tankegangen om at alle elever skal gjøre de samme oppgavene til samme tid og med samme virkemidler. Lærere bruker skjerm når det gjør undervisningen bedre, og vi bruker blyant og papir når det er best. Skjerm er et hjelpemiddel, ikke et mål i seg selv, sier Elvedahl.

Hun undres om de foreldrene som roper høyest egentlig har vært inne i klasserommet og sett hvordan digitale verktøy brukes i undervisningen.

– Eller bare synser de? Det er uansett et problem at de generaliserer ut fra én dårlig erfaring. Så hiver mange seg på og ser kun det negative. Konsekvensen kan være at de overser det som er bra med disse verktøyene. For eksempel mulighetene for bedre tilpasset undervisning. Man ser ikke nyansene og leter heller ikke etter de gode eksemplene, sier hun.

Her finner du intervjuene med de to andre lærerne:

– Hvis foreldre skal få definere hvordan lærerne skal jobbe, undergraver det hele lærerprofesjonen

– De skaper en skrekkversjon – så langt fra sannheten som det kan komme

– Aldri sett så aktive unger

Hun forteller at hun ser positive sider i eget klasserom hver eneste dag.

– For eksempel har jeg jobbet med metoden å skrive seg til lesing (STL) på tastatur i ganske mange år. Jeg vil ikke gå tilbake til gamlemetoden, for jeg har aldri sett så aktive unger både med tanke på å jobbe alene, men også å jobbe i skrivepar. Dette i motsetning til tidligere praksis med utfyllingsbøker, for da blir elevene passive, da. Det handler om hvordan vi bruker verktøyene, og jeg ser det fører til mestring for elevene i det daglige arbeidet, sier Elvedahl.

Samtidig understreker hun at hun ikke er en type som elsker nettbrett.

– Men jeg kan bruke det til bedre å tilpasse undervisningen til hver enkelt elev. Samtidig har vi snakket om dette blant førsteklasselærerne på vår skole, og vi bruker tross alt skjerm ganske lite. Vi har også fått et mer reflektert forhold til bruken underveis. Skal vi bruke et digitalt verktøy, skal det være for å oppnå målet vårt med undervisningen, sier hun.

– Hvis det er slik at foreldrene bare ikke vet hvordan det jobbes med digitale enheter i undervisningen, er dere lærere gode nok til å fortelle foreldrene hvordan dere jobber?

– Jeg kan bare snakke for vår skole, og vi dokumenterer og viser frem for foreldrene hvordan vi jobber. Jeg kan knapt huske at jeg har fått spørsmål fra foreldre om vi ikke bruker for mye skjerm i undervisningen, sier Elvedahl.

– Bør åpne opp klasserommene

Samtidig tror hun det ikke nødvendigvis er slik på alle skoler.

– Lærerne er nok ikke flinke nok til å fortelle om hvordan vi bruker digitale verktøy, og vi bør sikkert ha bedre dialog om det. Jeg er selv mor, og jeg vil jo heller ikke at barnet mitt skal sitte på en skjerm fra morgen til kveld. Men jeg vet at vi begrenser bruken i skolen. Og hvis det blir brukt som et pedagogisk virkemiddel, er ikke skjermbruk på skolen det samme som skjermbruk hjemme, sier hun.

Hun sier hun ble litt overrasket over de sterke utspillene fra foreldre som har kommet de siste dagene.

– Jeg ble tatt litt på senga, for jeg har ikke opplevd slike tilbakemeldinger selv. Så kanskje vi lærere bør åpne opp klasserommene mer og få vist fram hvordan vi jobber, sier Elvedahl.