Høyre og A- og B-lærere

En god lærer skal tjene mye. En dårlig lærer skal tjene lite. På den måten får vi en bedre skole - mener Høyre.
 
Litt spissformulert ønsker Høyre ifølge hovedoppslaget i Utdanning nr.13 at de gode skal tjene bedre enn de dårlige, og så blir skolen bedre. Hvis Høyre er sikker på at dette er et tiltak som vil heve kvaliteten i skolen, er det vel grunn til å tro at tiltaket også vil virke gunstig i andre yrker?
 
En god stortingsrepresentant skal tjene mye. En dårlig stortingsrepresentant skal tjene lite. Slik får vi et bedre storting. En dyktig statsråd skal tjene mye. En udugelig statsråd skal tjene lite. Slik får vi en god regjering som skaper det perfekte samfunn.
 
Rett skal være rett. Forslaget om høyere lønn til flinke lærere er ett av mange tiltak. Likevel ligger det i forslaget at Høyre ser for seg en skole med A- og B-lærere. Men ingen ønsker vel B-lærere, B-stortingsrepresentanter eller B-statsråder? Vi ønsker at våre barn skal ha dyktige lærere. Vi ønsker å bli operert av en kirurg med kunnskap og erfaring - ikke en hobbykirurg. Vi krever at en bussfører er en dyktig sjåfør som ikke setter livene våre i fare.
 
Kvaliteten på en yrkesutøver bestemmes ikke av hva yrkesutøveren tjener. Man får problemer med å skaffe folk til et yrke hvis lønnen er for lav, men det er et rekrutteringsproblem - ikke et kvalitetsproblem. Den faglige dyktigheten reguleres av andre faktorer, som kvaliteten på utdannelse og godkjenningsprosedyrer.
 
Ønsker man å få dyktigere lærere (politikere, kirurger, sjåfører, og så videre), må man øke kravene så bare de absolutt best kvalifiserte får utøve yrket. Samtidig må politikere huske at vett og dyktighet ikke er delt ut etter sosialdemokratiske likhetsprinsipper. Vett og forstand er fordelt etter den berømte Gauss-kurven. Det er et sørgelig faktum som vi ikke kan gjøre noe med. Jo høyere krav vi stiller til dyktighet, jo mindre del av landets befolkning er det som kommer i betraktning.
 
Det er et stort antall yrker og stillinger hvor man ønsker seg "enere". Vil man kombinere dette ønsket med ønsket om "hele folket i arbeid", får man et problem. Det er ikke mange nok "enere"! Og hva skal "toere", "treere" og "firere" gjøre?
 
Ønsker politikerne å forbedre skolen, og samfunnet for øvrig, kan de derfor ikke basere seg på "enere", på en elite. Jeg har ingen løsning på problemet, men dersom noen forstår at noen er i ferd med prøve på noe umulig, da må de forsøke noe annet!