Hans Jacob Sundby eier barnehagekjeden Læringsverkstedet sammen med kona Randi Sundby.
Hans Jacob Sundby eier barnehagekjeden Læringsverkstedet sammen med kona Randi Sundby.

Norges største private barnehagekjede går til sak mot staten

Læringsverkstedet har finansiert oppkjøp ved å lempe kostnader over på barnehagene. Det er lovbrudd som «åpenbart vil gå utover barna i barnehagen», ifølge Kunnskapsdepartementet.

Publisert Sist oppdatert

Kortversjon

Etter tilsyn i 2022 konkluderte Utdanningsdirektoratet (Udir) med at barnehagekjeden Læringsverkstedet hadde brutt barnehageloven ved salg av to barnehageeiendommer i Skien. 

Direktoratet mente kostnader ved oppkjøpet ble belastet barnehagedriften, noe de mente var i strid med barnehageloven. Udir krevde 1,8 millioner tilbakebetalt fra Læringsverkstedet. 

Barnehagekjeden klaget inn saken for Kunnskapsdepartementet. 

De har nå gitt Udir medhold i saken. Det kan føre til store tilbakebetalingskrav for Læringsverkstedet.

Nå tar Læringsverkstedet saken til retten. 

Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.

Norges største barnehagekjede er under hardt press fra de økonomiske tilsynsmyndighetene for tiden.

Nylig ble det kjent at Utdanningsdirektoratet krever tilbakebetaling fordi de mener Læringsverkstedet tappet barnehager for penger i strid med loven da de solgte en rekke eiendommer til utenlandske investorer. Hvis den konklusjonen står seg, kan det være snakk om en potensiell milliardsmell for selskapet.

Nå har Kunnskapsdepartementet gitt Læringsverkstedet en ny smekk som også kan føre til svært store tilbakebetalingskrav, hvis avgjørelsen blir stående.

Millionkrav

I et tilsyn med to Læringsverkstedet-barnehager i Skien kommune konkluderte Utdanningsdirektoratet høsten 2022 med at kjeden hadde brutt loven. De krevde tilbakebetaling av rundt 1,8 millioner kroner totalt sett for året 2017. Tilsynsrapportene finner du her og her.

Saken handlet om hvordan Læringsverkstedet har finansiert oppkjøpene av disse barnehagene. Utdanningsdirektoratet mente kostnader ved oppkjøpet ble belastet barnehagedriften, noe de mente var i strid med barnehageloven.

Læringsverkstedet var uenig og klaget en av sakene inn til Kunnskapsdepartementet, som er øverste klageinstans.

Nå har departementet gitt Utdanningsdirektoratet fullt medhold og opprettholder deres vedtak.

En privat barnehage har kun to store inntektskilder. Den klart største er offentlige tilskudd, altså skattepenger. Den andre er foreldrebetaling, det foreldrene betaler for barnehageplassen. 

Læringsverkstedet har brukt slike inntekter i den enkelte barnehage til å betale kostnader som oppsto i forbindelse med oppkjøpet av barnehagen. Ifølge barnehageloven er det kun lov å belaste barnehagen med kostnader som er knyttet til selve driften av barnehagen.

Læringsverkstedet barnehage Avd Maurtua barnehage er en av de to barnehagene i tilsynssaken
Læringsverkstedet barnehage Avd Maurtua barnehage er en av de to barnehagene i tilsynssaken

Tar saken til retten

I vedtaket fra Kunnskapsdepartementet står det: «Om tilskudd og foreldrebetaling blir brukt til å betale for oppkjøp av en barnehage, kanskje flere ganger, innebærer dette at det tas midler fra selve driften av barnehagen. Dette vil åpenbart gå utover barna i barnehagen ved at det blir mindre igjen av tilskudd og foreldrebetaling til den daglige driften av barnehagen.»

Nå ender saken i rettssystemet.

– Læringsverkstedet mener Kunnskapsdepartementet feilaktig behandler goodwill-kostnader som oppkjøpskostnader, og ikke kostnader til godkjent barnehagedrift. Vi er ikke i tvil om at dette er kostnader knyttet til godkjent barnehagedrift. Derfor vil vi nå ta saken til domstolene, skriver administrerende direktør i Læringsverkstedet, Trude Sydtangen, i en e-post.

 Strid om goodwill

Goodwill er et regnskapsbegrep som kan oppstå når et selskap kjøper et annet selskap. I selskapet som kjøpes opp vil det ligge en del verdier, for eksempel verdiene av eiendom og andre eiendeler. Men en kjøper kan være villig til å betale mer for selskapet enn disse verdiene, hvis kjøperen mener det ligger en merverdi i selskapet. Det er denne ekstra betalingen, merverdien, som ender opp i regnskapet som goodwill.

For kjøperen er goodwill en kostnad som må finansieres. Hovedspørsmålet i tilsynssaken er hvorvidt denne goodwillkostnaden kan betraktes som en kostnad knyttet til godkjent barnehagedrift. Det er nemlig et krav i barnehagelovens paragraf 14 a som sier at «barnehagen kan bare belastes kostnader som direkte vedrører godkjent drift av barnehagen».

Dette er stridens kjerne.

Utdanningsdirektoratet, og nå Kunnskapsdepartementet, konkluderer med at dette er en oppkjøpskostnad som ikke er direkte knyttet til godkjent drift av barnehagen. 

«Kostnader ved oppkjøp er etter departementets forståelse knyttet til ervervelsen av barnehagen og ikke til driften av barnehagevirksomheten», skriver Kunnskapsdepartementet i sitt vedtak. 

Derfor konkluderer de med at det er ulovlig å la barnehagen å betale disse kostnadene i etterkant av oppkjøpet.

Læringsverkstedet mener det motsatte, noe de nå vil gå rettens vei for å få gjennomslag for.

Milliardbeløp i goodwill

For konsekvensene av vedtaket kan bli langt større for Læringsverkstedet enn kun disse to barnehagene. De siste årene har Læringsverkstedet hatt en voldsom vekst i antall barnehager, og det meste av veksten har skjedd gjennom oppkjøp.

I regnskapet til konsernet i 2022 er det oppført over 1,3 milliarder kroner i goodwill knyttet til oppkjøp. Hvis Læringsverkstedet har brukt tilsvarende oppkjøpsmodell ved kjøp av de andre barnehagene i konsernet, er det snakk om store summer.

Dersom vedtaket fra Kunnskapsdepartementet står seg i en eventuell rettssak, kan tilbakebetalingskravene fort hope seg opp. Riktignok dersom Utdanningsdirektoratet velger å gjennomføre lignende tilsyn også med de andre barnehagene konsernet har kjøpt.

– Dersom Kunnskapsdepartementet sitt vedtak skal legges til grunn kan det bety at private barnehageeiere får konfiskert verdiene av sitt arbeid over mange år, dersom de ønsker at noen andre skal overta driften av barnehagene sine. Dette er et arbeid som har vært med og gi Norge full barnehagedekning. En slik konfiskering av verdiene vil være svært demotiverende for private barnehageeiere som har lagt ned enorm arbeidsinnsats i utviklingen av barnehagene sine, skriver Sydtangen i en e-post. (les hele svaret fra Læringsverkstedet i bunnen av artikkelen).

– Må dekke kostnaden selv

I redegjørelsen fra Kunnskapsdepartementet mener de at saken ikke fører til noen begrensninger i eiernes adgang til å selge barnehagen sin.

«At oppkjøpskostander ikke vedrører godkjent drift og således ikke kan belastes barnehagens regnskap, innebærer ikke annet enn at det er kjøper som selv må dekke kostnadene, herunder goodwill, ved oppkjøpet.»

Videre skriver de: «Barnehagen kan bare belastes kostnader som direkte gjelder godkjent drift av den barnehagen kommunen har godkjent. Departementet er av den oppfatning at når goodwill ikke direkte gjelder godkjent barnehagedrift, kan verdien av goodwill ikke finansieres gjennom barnehagens inntekter. Utdanningsdirektoratets vedtak utelukker ikke at goodwill er en salgbar verdi, kun at verdien må finansieres av den som kjøper barnehagen selv, og ikke av barnehagen. Hjemmelen for dette er barnehageloven § 14 a.»

Hele svaret fra Læringsverkstedet

Administrerende direktør i Læringsverkstedet, Trude Sydtangen, har svart følgende på e-post:

Læringsverkstedet mener Kunnskapsdepartementet feilaktig behandler goodwill-kostnader som oppkjøpskostnader, og ikke kostnader til godkjent barnehagedrift. Vi er ikke i tvil om at dette er kostnader knyttet til godkjent barnehagedrift. Derfor vil vi nå ta saken til domstolene.

Vi får støtte av Advokatfirmaet Hjort som mener at «Læringsverkstedet har handlet i tråd med regnskapslovgivningen og barnehageloven». I tillegg fremhever Hjort at «Oslo kommune konkluderte i 2020 med at avskrivinger av goodwill kan belastes barnehagens resultatregnskap.»

Goodwill er et regnskapsmessig begrep som representerer økonomiske verdier utover de fysiske eiendeler en virksomhet har. PricewaterhouseCoopers AS (PWC) har gjort en grundig vurdering og konkludert med at dette også gjelder for barnehager. Videre forklarer de at «Goodwill er et regnskapsmessig begrep som representerer økonomiske verdier med svært ulikt innhold. I en barnehagevirksomhet vil hoveddelen typisk bestå av en velfungerende personalgruppe og verdien av at barnehagen er i full drift.» Når man kjøper en barnehage, må man betale en markedsverdi. En kjøper er oftest villig til å betale for både fysiske eiendeler, som for eksempel bygg og inventar, samt ikke-fysiske eiendeler som at barnehagen er i full drift med en velfungerende personalgruppe (goodwill).

Kostnader knyttet til goodwill-verdiene er direkte knyttet til godkjent barnehagedrift på lik linje med kostnader knyttet til kjøp av barnehagens identifiserbare eiendeler som bygg og inventar. For disse to tilsynene knytter goodwill seg i all hovedsak til såkalt teknisk goodwill. Teknisk goodwill oppstår som følge av regnskapsregler for bokføring av skatt. Både Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet anerkjenner at barnehagen kan belastes kapitalkostnader knyttet til fysiske eiendeler. Det samme mener vi skal gjelde for ikke-fysiske eiendeler, kalt goodwill. Vi er ikke i tvil om at dette er kostnader knyttet til godkjent barnehagedrift.

Dersom Kunnskapsdepartementet sitt vedtak skal legges til grunn kan det bety at private barnehageeiere får konfiskert verdiene av sitt arbeid over mange år, dersom de ønsker at noen andre skal overta driften av barnehagene sine. Dette er et arbeid som har vært med og gi Norge full barnehagedekning. En slik konfiskering av verdiene vil være svært demotiverende for private barnehageeiere som har lagt ned enorm arbeidsinnsats i utviklingen av barnehagene sine.

Powered by Labrador CMS