Eier av barnehagekjeden Læringsverkstedet, Hans Jacob Sundby. Her fotografert i 2017.
Eier av barnehagekjeden Læringsverkstedet, Hans Jacob Sundby. Her fotografert i 2017.

Norges største barnehagekjede kan risikere milliardsmell

Læringsverkstedet solgte 140 barnehagebygg for over fire milliarder kroner i 2020. Nå mener Utdanningsdirektoratet at de tappet barnehagene for penger i strid med loven under salget.

Publisert Sist oppdatert

Det fremgår av tre foreløpige tilsynsrapporter (1, 2, 3) fra direktoratet, hvor konklusjonen er at Læringsverkstedet har brutt barnehageloven. 

Tilsynsrapportene tar for seg tre barnehager i kjeden som alle var omfattet av en stor eiendomstransaksjon i 2020. Direktoratet krever 37 millioner kroner tilbakebetalt fra de tre barnehagene i Stavanger, Kristiansund og Kristiansand.

Tilsynsrapportene er foreløpige, noe som betyr at saken ikke er ferdig behandlet. Men dersom konklusjonen fra direktoratet står seg, kan Læringsverkstedet risikere en milliardsmell. Dette gjelder hvis tilsynet konkluderer på lignende vis for alle de 140 barnehageeiendommene, som ble omfattet av samme transaksjon (se faktaboks).

Administrerende direktør i Læringsverkstedet, Trude Sydtangen, skriver i en e-post at de er helt uenige i konklusjonen fra Utdanningsdirektoratet. 

Samtidig understreker hun at dette er en foreløpig rapport, hvor Læringsverkstedet nå vil komme med sine kommentarer for å belyse saken ytterligere.

– En endelig konklusjon er altså ikke fattet i saken, skriver hun.

Dette er bakgrunnen for kravet

I 2020 solgte Læringsverkstedet 140 barnehageeiendommer til det svenske storselskapet SBB. Prisen var rundt 4,2 milliarder kroner.

Før de gjennomførte salget, flyttet Læringsverkstedet barnehageeiendommene ut i et eget selskap, Barnehagebo AS, gjennom en såkalt fisjon. Kort tid etterpå ble Barnehagebo AS, som nå eide alle barnehageeiendommene, solgt til SBB. 

Utdanningsdirektoratet mener barnehagene ble ribbet for store verdier i forbindelse med transaksjonen. Enkelt sagt mener direktoratet at eiendommene ble underpriset da de ble flyttet fra Læringsverkstedet AS til Barnehagebo AS. 

På den måten mener de Læringsverkstedet har tappet barnehagene for egenkapital. Isteden endte milliardgevinsten fra eiendomssalget opp i et annet selskap i Læringsverkstedet-konsernet (se faktaboks for detaljer). 

Læringsverkstedet er Norges største barnehagekjede. I dag eier kjeden rundt 250 barnehager i Norge. Det er ekteparet Randi og Hans Jacob Sundby som eier barnehagekjeden. Paret har tjent gode penger på virksomheten og i 2022 flyttet de til Sveits. Ifølge Kapital er de gode for 1,15 milliarder kroner hver.

Tre barnehager

Utdanningsdirektoratet fører nå tilsyn med tre barnehager i kjeden. Barnehagene og deres respektive tilbakebetalingskrav er:

  • Læringsverkstedet Forus barnehage i Stavanger (16,3 millioner kroner)

  • Læringsverkstedet Kristiansund idrettsbarnehage (15,3 millioner kroner)

  • Læringsverkstedet Hellemyr Solkollen barnehage (5,9 millioner kroner)

Avdelingsdirektør Håkon Holmen i Utdanningsdirektoratets tilsynsavdeling har selv vært med på å skrive de tre tilsynsrapportene. Til Utdanningsnytt understreker han at det dreier seg om foreløpige tilsynsrapporter. Han skriver også at direktoratet vil vurdere om de skal åpne flere tilsyn basert på informasjonen de får i tilsynene som de nå har åpnet. 

– For øyeblikket har vi ikke åpnet flere tilsyn relatert til denne fisjonen. Men vi foretar fortløpende vurderinger av om vi skal åpne tilsyn basert på risiko i sektoren, skriver Holmen.

– Læringsverkstedet er ikke den eneste som har flyttet rundt på byggene sine. Kommer dere til å se på hvordan dette er blitt gjort blant andre kjeder?

– Vi foretar forløpende vurderinger av hvilke barnehager vi skal åpne tilsyn med. Våre risikovurderinger baserer seg på opplysninger barnehagene selv rapporterer om, åpne kilder, tips og meldinger. Eiendomstransaksjonene i privat barnehagesektor de senere år, står for store verdier. Vi kan derfor ikke utelukke at vi vil åpne tilsyn med andre kjeder, skriver Holmen.

Avviser lovbrudd

Administrerende direktør Sydtangen i Læringsverkstedet skriver at tilsynet handler om en selskapsmessig omorganisering gjennomført i 2020.

– Omorganiseringen er gjennomført i tråd med aksjelovens, skattelovens og regnskapslovens bestemmelser, men Utdanningsdirektoratet mener at barnehageloven også regulerer slike omorganiseringer. Læringsverkstedet er helt uenig i at barnehageloven har egne regler for selskapsmessige omorganiseringer og mener den foreløpige konklusjonen i rapporten er feil, skriver Sydtangen.

Dette står striden om

Som et eksempel kan vi se på én av barnehagene fra tilsynene, Kristiansund idrettsbarnehage.

Dette er én av barnehageeiendommene Læringsverkstedet solgte til svenske SBB i 2020. Tilsynet handler ikke om selve salget til SBB, men om en omstrukturering som skjedde internt i Læringsverkstedet rett før salget ble gjennomført. Dette skjedde gjennom en fisjon, som betyr å dele et aksjeselskap opp i to eller flere selskaper.

Striden står om hvordan Læringsverkstedet priset eiendommen til Kristiansund idrettsbarnehage da den ble flyttet internt i konsernet fra selskapet Læringsverkstedet AS til det nyopprettede selskapet Barnehagebo AS.

Ifølge Utdanningsdirektoratet var den balanseførte verdien av eiendommen til Kristiansund idrettsbarnehage på rundt 39 millioner kroner i 2020. Dette er verdien slik den ligger i regnskapet, men den balanseførte verdien fra regnskapet er ofte langt lavere enn eiendommens virkelige verdi ved et salg.

I forbindelse med salget til SBB bestilte Læringsverkstedet en ekstern verdivurdering av eiendommene. Det er denne direktoratet har lagt til grunn når de mener den virkelige verdien på eiendommen til Kristiansund idrettsbarnehage var rundt 54 millioner kroner.

Dette spriket i verdi står sentralt i tilsynssaken. Da Læringsverkstedet gjennom fisjonen flyttet eiendommen over i selskapet Barnehagebo AS, var det den lave verdien fra regnskapet de la til grunn.

Som en forenkling kan man si at Barnehagebo AS «betalte» Kristiansund idrettsbarnehage 39 millioner kroner for en eiendom som egentlig var verdt 54 millioner kroner, ifølge Utdanningsdirektoratet. Det er denne forskjellen på rundt 15 millioner kroner som direktoratet nå krever tilbakebetalt fordi de mener denne gevinsten skulle tilfalt barnehagen.

Barnehageiendommer er finansiert gjennom offentlige tilskudd og gunstige Husbanklån. Bruken av disse pengene skal komme barna i barnehagen til gode, ifølge barnehageloven. I loven understrekes det at om en eier skal gjøre en handel med seg selv, så skal den foregå som om den hadde vært gjort mellom to uavhengige parter. Altså, hvis man skal selge en eiendom fra ett selskap man eier til et annet selskap man eier, skal det skje til markedspris.

Utdanningsdirektoratet mener at Kristiansund idrettsbarnehage, ifølge loven, skulle fått den reelle gevinsten fra å selge en eiendom som er finansiert gjennom offentlige penger.

– Vår foreløpige vurdering er ikke at fisjonen som sådan skulle ha blitt gjennomført til virkelig verdi. Men de virkelige verdiene skulle ha blitt hensyntatt på en eller annen måte. Som vi skriver i foreløpig rapport, kunne barnehagen eventuelt blitt tilført en gevinst for salget tilsvarende differansen mellom balanseverdi og virkelig verdi, skriver Håkon Holmen, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, i en e-post.

Slik salget til SBB ble gjennomført, har gevinsten fra eiendomssalget tilfalt et annet selskap høyere opp i konsernet, Dibber AS. 

I årsberetningen til Dibber i 2020 står det beskrevet hvordan salget ble strukturert gjennom først å etablere et nytt eiendomsselskap, Barnehagebo AS: «Eiendomsselskapet er etablert gjennom intern omorganisering av Læringsverkstedet AS-konsernet og medførte at Dibber AS ble eier av eiendomsselskapet. Dibber AS har så solgt aksjene i eiendomsselskapet til SBB Norden, og har gjennom dette regnskapsført en gevinst på ca 2,422 milliarder.»

Kristiansund Idrettsbarnehage er bare én av 140 barnehager som ble omfattet av eiendomssalget til SBB. Ifølge tilsynsrapportene fra Udir var den balanseførte verdien på eiendommene ved fisjonstidsdpunktet på rundt 2,7 milliarder kroner. Kort tid etterpå ble byggene solgt til SBB for rundt 4,2 milliarder kroner. Her er det altså avvik på rundt 1,5 milliarder kroner mellom hva eiendommene faktisk ble solgt for, og hva eiendommene ble verdsatt til i fisjonen.

Hun mener Læringsverkstedet har gjennomført den omstridte fisjonen i tråd med alle relevante regler for fisjon.

– Det er innhentet ekstern verdsettelse og bytteforholdet i fisjonen er basert på virkelig verdi. Det foreligger ingen underprising av eiendommene og egenkapitalen i barnehagene er i behold, skriver Sydtangen.

– Hvordan er det mulig å selge byggene videre rett i etterkant av fisjonen for en betydelig høyere sum enn den som ble lagt til grunn ved fisjonen, dersom det ikke foreligger noen reell underprising?

– Læringsverkstedet har gjennomført transaksjonen på den mest hensiktsmessige måten og på samme måte som mesteparten av salg av næringseiendom gjennomføres på, svarer Sydtangen.

Hun mener Utdanningsdirektoratet har misforstått både måten dette er gjort på og tilhørende regelverk.

– Dersom foreløpig konklusjon blir stående, vil Læringsverkstedet klage på dette, avslutter Sydtangen.

Dette er ikke første gang Kristiansund idrettsbarnehage, en av barnehagene det er ført tilsyn med, har vært gjenstand for økonomisk gevinst. I 2016 fortalte Utdanningsnytt historien om hvordan Ole Gunnar Solskjær og fotballagent Jim Solbakken tjente millioner på å gå inn i oppstarten av barnehagen. Den historien kan du lese her:

Powered by Labrador CMS