Stener Kvinnsland.
Stener Kvinnsland.

Her er hovedpunktene fra Koronakommisjonen om konsekvenser for barn og unge

Kommisjonens rapport er nå overlevert statsminister Erna Solberg. Læringstap, mulig økt frafall, permitterte lærlinger og konsekvenser for sårbare barn og unge er blant tingene kommisjonen trekker fram.

Publisert Sist oppdatert

Koronakommisjonen overleverte sin rapport til regjeringen på en pressekonferanse onsdag.

– Vi mener myndighetene samlet sett har håndtert pandemien godt. De viste handlekraft og omstilte seg raskt da smittetallene steg bratt i mars 2020, sa professor emeritus Stener Kvinnsland, som har ledet arbeidet med rapporten.

Her finner du hele rapporten.

Flere kritiske punkter

Kommisjonen kommer imidlertid også med hard kritikk.

– Regjeringen visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Dette har vært fremhevet lenge, og gjentatte ganger i inn- og utland, sa Kvinnsland, ifølge NTB.

Han viser til at det senest ble påpekt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) senhøsten i 2019, altså bare måneder før pandemien slo inn.

– Vi mener det er en alvorlig svikt at de likevel ikke var forberedt da corid-19-pandemien kom, sa Kvinnsland.

Mange konklusjoner må vente

Rapporten peker på at regjeringen ikke var forberedt på å bruke omfattende smitteverntiltak. De hadde heller ingen samlet vurdering på forhånd av hva en pandemi ville bety for samfunnet. Kommisjonen retter også kritikk mot mangelen på smittevernutstyr.

– Mange forhold kan ikke evalueres før pandemien er over, sier Kvinnsland og sier vi må avvente mange av konklusjonene til senere.

Rapporten inneholder over 60 råd og anbefalinger.

Statsminister Erna Solberg innledet med å si at det er et viktig prinsipp å evaluere og ettergå for å utvikle beredskapen og styrke Norges sikkerhet.

– Vi må lære av krisen, så vi står bedre forberedt neste gang, sier Solberg.

Konsekvenser for barn og unge

I den omfattende rapporten på over 400 sider var det flere punkter som oppsummerte konsekvenser for barn og unge:

Barnehager:

  • Selv noen få uker med stengte barnehager kan ha store negative konsekvenser for barn som ikke har det godt hjemme.
  • En langvarig periode med stengte barnehager kan gå ut over den språklige og sosiale utviklingen til barn, der særlig de yngste barnehagebarna og flerspråklige barn kan være i en utsatt posisjon.
  • Perioder med stengte barnehager eller avdelinger går ut over stabiliteten i hverdagen til barna og kontinuiteten i relasjonsbyggingen. Høyt fravær blant ansatte på grunn av isolasjon og karantene kan ha en liknende negativ innvirkning på tillitsrelasjoner.

Barnetrinnet:

  • Over halvparten av lærerne svarer at de bare delvis klarte å sørge for at elevene hadde faglig progresjon under perioden med stengte skoler. Mer enn to av fem lærere oppgir at de bare delvis klarte å følge opp elever med individuelle opplæringsplaner.
  • Både en studie fra Nederland av 7–11-åringer og en studie av 1.-klasseelever i Norge indikerer at læringstapet har vært betydelig under perioden med hjemmeundervisning.
  • Utfordringer med å gjennomføre ordinær undervisning har vedvart over tid. I Oslo kommune var det bare omtrent halvparten av grunnskoleelevene som fikk ordinær undervisning i desember 2020.

Ungdomstrinnet og videregående:

  • Omtrent én tredjedel av guttene og nesten halvparten av jentene i Oslo sier at de er bekymret for hvordan det vil gå med karakterene på grunn av koronapandemien. Omtrent én tredjedel av ungdommene er redd for å gå glipp av viktige ting på skolen, ifølge en nasjonal undersøkelse.
  • En studie fra gamle Hedmark fylke viser at motivasjonen og arbeidsinnsatsen har gått noe ned blant elevene. Flere elever er rastløse og sitter urolig under koronapandemien. Elevene rapporterer også om mindre støtte og færre tilbakemeldinger fra læreren.
  • På det meste var én av ti lærlinger permittert våren 2020. Læreplassformidlingen høsten 2020 gikk bra.
  • I en studie fra Fafo konkluderes det med at det er lite som tyder på at nedstengingen av skoler våren 2020 har fått store konsekvenser for vgs.- elevenes progresjon, gjennomføring og videre utdanningsvalg høsten 2020.

Fagskoler og høyere utdanning:

  • Omtrent en fjerdedel av fagskolestudentene er enige i at koronapandemien gjør det vanskeligere å fortsette med utdanningen. Ifølge NOKUT er det sannsynlig at koronapandemien vil føre til et større frafall fra studiene enn vanlig.
  • Fagskolestudentene lærte mindre under perioden med hjemmeundervisning. Den digitale undervisningen blir beskrevet som lite motiverende og ensomt.
  • Rundt sju av ti studenter opplevde at undervisningstilbudet ble redusert. Manglende tilgang til et velegnet sted å jobbe har vært en stor utfordring for mange studenter. Omtrent halvparten sier at de har vært mer ensomme i tiden etter 12. mars 2020.
  • Noen læresteder har sett en økning i utsettelser av innlevering av bachelor- og masteroppgaver. Én av fem studenter ved UiB oppgir at konsekvensene av koronapandemien påvirker dem så mye at de seriøst vurderer å slutte på studiene.
  • Studiepoengproduksjonen innenfor høyere utdanning har økt fra 2019 til 2020, både samlet og per student. Strykprosenten har gått ned og det er flere studenter som har fått toppkarakteren A i 2020 enn i 2019.

Om konsekvenser for sårbare barn og unge:

Kommisjonen understreker at det er svært tidlig å trekke konklusjoner om konsekvensene for sårbare barn og unge, og at sikre slutninger først kan trekkes om flere år. De peker allikevel på noen kortsiktige konsekvenser.

  • Helsestasjoner, skolehelsetjenesten og helsestasjoner for ungdom ble helt eller delvis stengt under vårens koronautbrudd. Det var også en kortvarig nedgang i kontakten med helsevesenet for barn og unge.
  • Familievernkontorene ble stengt under koronautbruddet våren 2020. En undersøkelse av 20 kontorer viser at noen familier har opplevd en forverret livssituasjon, mens andre familier har opplevd en forbedring under pandemien.
  • Tilbudene til Alarmtelefonen, Kirkens SOS, Røde Kors og Blå Kors hadde en sterk økning i antallet henvendelser våren 2020 sammenliknet med 2019. Det har vært økende pågang til flere telefon- og chattjenester rundt temaene omsorgssvikt, vold og overgrep.
  • Tall fra Politidirektoratet for 2020 viser en økning både i anmeldte seksuallovbrudd mot barn og i saker om mishandling i nære relasjoner med barn under 16 år, sammenliknet med 2019.
  • Det var en nedgang i antallet henvendelser til mange krisesentre våren 2020.