Skal gi mer frihet til lærerutdanningene:
– Vi er i gang med å redusere den statlige styringen av lærerutdanningene
Lærerutdanningene får forenklede rammeplaner. Ola Borten Moe sier det er første steg mot mer frihet for universiteter og høyskoler til å forme lærerutdanningene selv.
I vår satte regjeringen ned et hurtigarbeidende utvalg, som leverte forslag til endringer i rammeplanene til lærerutdanningene.
Forslagene har vært på høring og nå legger regjeringen fram elleve oppdaterte rammeplaner for alle lærerutdanningene, inkludert barnehagelærerutdanningen.
– Over tid har mange gode tiltak for å øke kvaliteten på lærerutdanningene gitt et lappeteppe av krav. Dette har gjort regelverket unødvendig komplisert. Nå rydder vi opp og forenkler, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i en pressemelding.
Han sier dette vil gi universitetene og høyskolene mer frihet og fleksibilitet.
– Nå gir vi lærestedene litt mer frihet til å utforme utdanningene slik de mener er best. Vi er i gang med å redusere den statlige styringen av lærerutdanningene, sier Borten Moe.
Ifølge ham er de nye rammeplanene bare første steg av flere endringer.
– Det er satt i gang en evaluering av grunnskolelærerutdanningene, og neste år kommer vi med en stortingsmelding om profesjonsutdanningene, sier Borten Moe.
Søkertallene til lærerutdanningene har stupt de siste årene, og ett av målene med endringene er å få flere til å velge lærerutdanning.
Blant annet gjennom å gjøre det enklere for studenter å få tidligere utdanning godkjent som en del av grunnskolelærerutdanningen.
– Vi må snu trenden med lave søkertall til lærerutdanningene. Vi trenger alle de gode søkerne vi kan få og vi må gjøre læreryrket attraktivt for enda flere. Et viktig grep er å gjøre det lettere å rekruttere de som har begynt på en annen utdanning. En annen relevant utdanning i tillegg til lærerutdanning kan være veldig nyttig å ha med seg inn i læreryrket, sier Borten Moe.
Endringer i praksis
Slik oppsummerer Kunnskapsdepartementet de viktigste endringene i de nye rammeplanene:
– Mer fleksibilitet i praksisstudiene
I dag er det mange og detaljerte føringer for hvordan praksis skal organiseres. Disse kravene blir nå lettet på. Blant annet skal inntil 15 dager praksis i grunnskolelærerutdanningene kunne legges til andre relevante praksisarenaer enn de utdanningene primært retter seg mot. Institusjonene oppfordres til å utforske nye måter å samhandle med praksisfeltet, slik at studentene kan få mer variert praksiserfaring.
– Enklere å få godkjent annen utdanning
Universitetene og høyskolene får frihet til å vurdere selv om studenter kan få tidligere utdanning godkjent som en del av grunnskolelærerutdanningene, selv om de mangler fagdidaktikk og praksis. Institusjonene må uansett sikre at studentene får den kompetansen de trenger før de uteksamineres som lærere.
– Fjerner detaljerte krav om religion, livssyn og etikk
Regjeringen tar bort føringen om at religion, livssyn og etikk skal rammes inn som en egen modul i pedagogikk og elevkunnskapsfaget i grunnskolelærerutdanningene. Ifølge Kunnskapsdepartementet har organisering i moduler vært en unødig detaljert føring på rammeplannivå.
Her finner du de nye rammeplanene.
Forlenger ordning
I tillegg til endringer i rammeplanene, forlenger også regjeringen forsøksordningen for å få flere til å fullføre en påbegynt lærerutdanning.
Dette gjelder folk som jobber i skolen og har påbegynt, men ikke fullført, en lærerutdanning. Ordningen, som tilbys ved Nord universitet, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Høgskulen på Vestlandet og Høgskolen i Innlandet, forlenges med ett år fram til 31.12.2026.