Foreldrene har ansvaret for byttestativene. Nå er det Kari Steberg som holder orden.
Foreldrene har ansvaret for byttestativene. Nå er det Kari Steberg som holder orden.

Bytter til seg tøy i barnehagen

I Lillehammer barnehage er gjenbruk av tøy gøy. Det har foreldre og ansatte sørget for.

Publisert Sist oppdatert

– Det er en regel at klær man leverer til stativet, skal være rent og fullt brukbart. I tillegg til tøy leveres sko, og litt leker og spill. Alt må være helt og i orden, sier Kari Steberg.

Steberg er mamma i Lillehammer barnehage. I dag har hun ansvaret for byttestativene med klær og sko like innenfor inngangene; ett for de yngste barna og ett for de eldste. Hun sørger for å holde dem ryddige og for at de ikke blir overfylte.

– Det er lite jobb for oss voksne, men gir stort utbytte. Vi oppfordrer foreldre i andre barnehager til å starte en klesbytteordning, sier Steberg.

– Alt tøy som leveres, får nytt liv

Klesproduksjon er et stort klima- og miljøproblem

Å produsere tekstiler og sko forbruker mye vann og energi, forurenser vannveier og påvirker biologisk mangfold blant annet ved stort kjemikalieforbruk i farging og trykk.

Klesproduksjon gir store CO2-utslipp i produksjon og frakt.

Klær av syntetiske materialer sprer mikroplast fordi fibrene løsner under bruk. Mye av mikroplasten havner i havet.

Klesproduksjon bruker jord som kunne vært brukt til å produsere mat.

Kilde: Framtiden i våre hender

Bytteordningen i barnehagen kom i gang for omtrent fem år siden, etter initiativ fra foreldrene. Mens noen barnehager har klesbyttedag én eller noen ganger i året, kan man i denne barnehagen levere «gammelt» og hente «nytt» hver dag.

– Det lå både et miljøperspektiv og en økonomisk tanke bak ideen. Dessuten en fellesskapstanke, en gjenbrukskarusell, forteller Steberg.

Størst «aktivitet» er det på stativet og i hyllene for de yngste barna.

– De minste vokser fort ut av klærne. Noen ganger rekker barnet knapt å bruke buksa eller genseren før den er for liten. Da er det fint at noen andre kan ha nytte av klærne, sier Steberg.

På stativet til de største barna er utskiftingen noe tregere.

– Disse barna bruker klærne lengre, slik at de blir slitt. Det er jo ikke så gøy å få en «ny» bukse med hull på knærne. Tøy som blir liggende lenge her, blir enten brukt som lånetøy av barnehagen eller levert til Fretex. Slik får alt tøy som leveres nytt liv, sier Steberg.

– Stas å arve

Styrer i Lillehammer barnehage, Christina Bakken, synes det er svært positivt at foreldrene er flinke til å tenke gjenbruk. Hun mener også barna liker ordningen. De synes det er stas å overta tøy som de eldre barna har brukt.

Søte små sko venter på sin nye eier.
Søte små sko venter på sin nye eier.

– De synlige byttestativene bevisstgjør barna om at tøy og sko er brukbare selv om andre har vokst fra det og brukt det før. Det er ikke flaut å bruke brukte klær, sier Bakken.

– Det hender at barna selv peker ut tøy de vil ha. Vi ser også at barna kan være stolte av klær og ting de har lagt ut i byttestativene og at noen andre vil ha det. Alt dette gjør gjenbruk til noe gøy.

Christina Bakken forteller at bytteordningen står i stil med at Lillehammer barnehage er en Miljøfyrtårn-sertifisert barnehage.

– Det er viktig å minske søppelmengden, enten det er klær, ting eller matsvinn. I barnehagen reparerer vi det som kan repareres, og vi sorterer søppel. Vi har kjøpt leker brukt, eller overtar ting fra foreldre og andre. Vi har også arvet brukte ski, skisko og skøyter som kan brukes i barnehagen, sier hun.

I tillegg har barnehagen noen flinke strikkere som får restegarn som de strikker sokker og votter av og selger videre for en billig penge.

– Pengene brukes til noe hyggelig for barna, forteller Bakken.

I sidebygningen finnes ski, skøyter og annet utstyr som er arvet eller kjøpt brukt.
I sidebygningen finnes ski, skøyter og annet utstyr som er arvet eller kjøpt brukt.

– Gjenbruk handler om kloden

En vennlig påminnelse i døra.
En vennlig påminnelse i døra.

Hos organisasjonen Grønt Flagg, som tilbyr miljøsertifisering av barnehager og skoler, ønsker de å bidra til at flere barnehager tilrettelegger for gjenbruk, enten i det daglige eller på spesielle byttedager. Sammen med Naturvernforbundet og med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB har Grønt Flagg laget ressurser og materiell som skal gjøre det enkelt for barnehager å holde gjenbruksmarked.

Prosjektleder hos Grønt Flagg, Linda Cecilie Dale, påpeker at gjenbruk av klær ikke må handle om økonomi.

– Det er viktig at barn og unge ikke nødvendigvis tenker at gjenbruk handler om at det skal spares penger. Det kan skape et uheldig stigma. Gjenbruk handler om klima og kloden, sier Dale.

Hun forteller at mange barnehager har lagt vekt på gjenbruk av klær i flere år.

– Det begynte med «plasthvalen», som i 2017 dukket opp ved Sotra. Den gjorde oss oppmerksomme på forsøplingen av havene som traff både store og små. Dermed kom forbruket av klær og klesindustrien i fokus, og gjenbruk ble mer og mer vanlig.

Dale forteller at rapporter og Grønt Flagg-søknader de siste årene gir håp og optimisme.

– Jo tidligere barna tilegner seg gode holdninger til klima og miljø, jo bedre. Dessuten tar de med seg kunnskapene hjem og påvirker foreldrene, sier hun.

Langtidseffekt

Plaggene blir sjelden liggende lenge i stativene og hyllene i Lillehammer barnehage.
Plaggene blir sjelden liggende lenge i stativene og hyllene i Lillehammer barnehage.

Barnehagemamma Kari Steberg mener det er viktig at barna opplever at nytt er nytt selv om det ikke kommer rett fra butikken.

Lillehammer barnehage

Lillehammer barnehage ble etablert i 1968. Den har to avdelinger for barn 0-3/4 år og to avdelinger for barn 2/3-6 år. I alt har barnehagen 59 plasser.

– At barna er positive til å overta tøy fra andre, henger sammen med de verdiene vi foreldre formidler, sier hun.

Dessuten er gjenbruk i tiden, påpeker hun. Folk selger, kjøper og bytter på sosiale medier og i fellesskap.

– Foreldres bevissthet er svært viktig. Å lære barna gjenbruk i tidlig alder kan gi en langtidsvirkning som reduserer kjøp og kasting av klær når de blir eldre. Barnehagebarna tenker ikke på miljø og klima her og nå, men de lærer at det er dumt å kaste, sier Steberg.

Powered by Labrador CMS