– Sammenfallende kriser akselererer og selvforsterker summen av hver krise.
– Sammenfallende kriser akselererer og selvforsterker summen av hver krise.

Sammenfallende kriser i skolen – hvem har ansvaret?

Debatt: – Jeg er redd for en politisk kamp der partene kommer til å slå hverandre i hodet med begrepet tillit.

Publisert Sist oppdatert

Europeiske økonomer sier vi nå har en sammensatt økonomisk krise, en polykrise. Det samme må kunne sies om den økologiske krisen på vår planet Tellus. Sammenfallende kriser akselererer og selvforsterker summen av hver krise. Har vi en slik cocktail-effekt også i skolen, og hvem har i så fall ansvaret for de ulike bestanddelene?

Regjeringen lovet en tillitsreform i Hurdalsplattformen. Sammen med kunnskapsminister Tonje Brenna skriver leder av Utdanningsforbundet Steffen Handal et innlegg om at tillitsreformen kan forandre skolen. Sammen peker de mot gulvet og sier at tillitsreformen må vokse nedenfra. Den gode løsningen har ledere, lærere og de som arbeider i skolen. I kronikken peker de også på lærerstreiken og mener at den viste oss at det må gjøres noe med tilliten i skolen.

Studietur til Danmark

Gunn Marit Helgesen er styreleder i KS og forteller om erfaringene fra en studietur til Danmark sammen med kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram. KS ser på en nasjonal forsøksordning lik frikommuneforsøket som et sentralt verktøy i tillitsreformen.

Det er en kjent sak at KS forfekter større frihet og mindre lovregulering. Dette tok de blant annet opp med kommunaldepartementet 22. april. Kommunene står overfor store omstillingsbehov og stort behov for relevant kompetanse. KS sier kommunesektoren må klargjøres for å kunne eksperimentere og gjøre forsøk for å gjennomføre innovasjon.

Les også: La læring og livskvalitet prege skolen

Som en del av innovasjonen er KS kritisk til bemanningsnormer, men mener at kommunene må ha frihet til å tilpasse lokalt. Dette gjelder også tjenestene til barn og ungdom. Samtidig signaliserer KS sterkt de utfordringene som venter i helse- og omsorgssektoren, særlig knyttet til demografi, men også vekst i utgifter til helserelaterte tjenester for befolkningen under 80 år.

I Danmark fikk kommunene frihet til å forenkle prosedyrer ved tjenesteutøvelse, men det oppstod et dilemma mellom lovgivning og den rettighetsbaserte tilnærmingen opp mot at saksbehandler fikk økt frihet til å utøve skjønn. Dette skjønnet beveger beslutningene fra standardiserte løsninger til muligheter for å ta utgangspunkt i brukerens spesifikke behov.

Brenna og Handal går rundt grøten

I sin kronikk sirkler Brenna og Handal klokelig rundt og utenfor grøtbollen. Kampen om ressursene i kommunal sektor. Lærerlønna ble helt klart nedprioritert av KS for å rekruttere og beholde arbeidstakere innen helse og omsorg. Kronikken tar heller ikke opp rollen til KS som arbeidsgiverrepresentant for lærerne, og synet deres på lærerprofesjonen. Kan vi frykte at frihet betyr frihet til å kutte uhemmet der politikerne ønsker? Hvordan vil det i så fall påvirke lærernes arbeidsdag og status for læreryrket?

Under lærerstreiken ble det nok en gang satt søkelys på flere sider av norsk skolehverdag som må betegnes som kriser, alle disse behøver vi ikke å repetere her. Paradoksalt nok ble streiken avblåst av den store krisen «sårbare barn». Bufdir har gjort en litteraturgjennomgang og gruppert typer av sårbare barn. I sum er antallet sårbare barn omtrent like mange som det er barn i Norge! Skolen er i ferd med å bli et daghjem for syke barn. En andel av disse barna har også store problemer med å innordne seg sosialt og følge regler og normer som må til når hundrevis av mennesker skal fungere i lag i læringsfellesskap.

Disse elevene skal finne seg til rette i skolen ved at læreren har en inkluderende praksis. Inkludering som fenomen kan oppfattes som noe selvsagt og en politisk korrekt masteridé. Et styringssignal om inkludering må oversettes til praksis av personalet i skolen. Akkurat nå er skolen i støpeskjeen for å forme den inkluderende praksisen, hva trenger vi på gulvet for å utøve skreddersøm til de 28 elevene i klassen slik at alle opplever seg inkludert? Å bedrive konsekvenspedagogikk på individnivå med 4-5 elever i klassa samtidig som læringstrykket holdes oppe for alle er en krevende oppgave. Slikt løses ikke bare ved å erklære tillit til kontaktlæreren.

Trusler og vold mot skoleansatte – et underkommunisert problem

I tilfeller der elevene har utfordrende adferd, oppstår inkluderingsdilemmaet. Trusler og vold mot ansatte er et underkommunisert problem. Det er ikke lett å se hvordan en tillitsreform nedenfra skal løse de komplekse utfordringene med arbeidsmiljøet til de ansatte. Her må det komme tydelige føringer fra myndighetene. Lærere må få hjelp når barn utøver vold mot dem!

I tillegg blir medelever vitne til, eller direkte involvert i situasjoner der utfordrende adferd preger timene, friminuttene og skoleveien. Dette skjer i en tid hvor kravet til et trygt og godt skolemiljø er sterkere enn noensinne. Det ligger et stort ansvar hos skolelederne.

Overgangen fra betegnelsen enhetsskole til fellesskole kom i tiden etter innføring av L97, tankegangen synliggjorde inkludering og mangfold, altså at det må være rom for forskjellighet i skolen. 25 år senere kan man spørre hvor langt utviklingen har kommet på området. Nå virker det som om myndighetene vil framprovosere reformer ved blant annet å bygge ned Statped og øke kravene til lokal spesialpedagogisk kompetanse som pådriver til inkluderende praksis.

Klimakrisa medfører ulike konsekvenser i arktiske strøk og øystater i Stillehavet. På samme måte vil polykrisa i skolen gi ulike utfordringer rundt i landet. Slik sniker krisa seg inn på oss og det er vanskelig å peke på vippepunktet. Her finner vi for eksempel uenigheten om omfanget av lærermangelen, problemer med innkjøp av nye lærebøker, viktigheten av nasjonale prøver og luftkvaliteten i skolebyggene.

Kompetanse lønner seg ikke

KS mener at de har fått et mandat fra skoleeierne som tilsier at skolen ikke må prioriteres. Samtidig har lærerne det siste tiåret opplevd både krav, forventninger og behov for økt kompetanse i lærerrollen. Men kompetanse, viser det seg, lønner seg ikke.

Arbeidsgiversiden ved KS ser altså ut til å ha en annen tilnærming til frihet og tillit enn det som kunnskapsminister og leder av Utdanningsforbundet legger til grunn i sin kronikk. Alle tre lener seg mot Hurdalsplattformen til regjeringen Støre.

Som lærer er jeg redd for nye forventninger og politisk kamp der partene kommer til å slå hverandre i hodet med begrepet tillit. I så fall er det mistro vi på gulvet kommer til å føle på mens vi beveger oss ytterligere mot stupet av polykrisen.

Powered by Labrador CMS