Hver femte lærer i Sverige jobber overtid

Det skriver «Vi lärare», fagbladet for svenske lærere. 

De har gått gjennom arbeidsmiljøundersøkelsene utført av lærerorganisasjonen Sveriges lärare. Der har 2500 lærere notert hva de gjorde en vanlig uke i februar i fjor. 

Gjennomgangen viser at mange lærere forteller om for lite tid til for- og etterarbeid. Mange rapporterer om økt arbeidspress, større elevgrupper og økt stressnivå. Fagbladet lister blant annet opp følgende punkter: 

• Hver femte lærere arbeider overtid. 
• I gjennomsnitt brukte lærerne mer enn en tredjedel av ukens arbeidstid på oppgaver som ikke var relatert til undervisning. 
• For hver undervisningstime hadde grunnskolelærerne i gjennomsnitt 22 minutter til forberedelse og etterarbeid, mens lærerne på videregående hadde 41 minutter, og lærere innen voksenopplæringen hadde 31 minutter. 
• Ifølge syv av ti grunnskolelærere var tiden til etterarbeid utilstrekkelig. Blant lærere på videregående og innen voksenutdanningen var den tilsvarende andelen fem av ti, henholdsvis tre av ti. 

Lik utvikling i Norge

En Utdanningsforbundet gjennomførte blant norske lærere i 2013, viste tilsvarende funn. 

Der oppga seks av ti lærere at de hadde fått mindre tid til å forberede undervisningen sin de siste fem årene. Halvparten av lærerne sa de jevnlig utførte arbeid som hører til sosiallærer, skolehelsetjenesten eller vaktmester og rengjøringspersonale. 

Tidsbrukundersøkelsene som har vært gjennomført har også vist samme tendenser. 

Da lærerorganisasjonene møtte KS til forhandlinger om arbeidstidsavtalen i desember var også dette tema. Utdanningsforbundet stilte krav om at man skulle tydeliggjøre hva som er lærernes arbeidsoppgaver i avtaleverket. Men de fikk ikke gjennomslag. 

I protokollen heter det imidlertid at «det er behov for en gjennomgang av hvilke oppgaver lærerprofesjonen har ansvar for og hvilke oppgaver som bør utføres av andre ansatte i skolen. »

– Arbeidsoppgavene til lærerne blir stadig flere og mange av dem ligger utenfor eller i randsonen av det som er kjerneoppgavene til en lærer. Protokollteksten er en erkjennelse av dette. Dette blir det viktig å også jobbe med videre fremover, slik at lærere kan være lærere, sa forhandlingsleder Aina Skjefstad Andersen til Utdanningsnytt. 

– Vi er blitt både lærere, psykologer og sosialarbeidere

– Vi må tørre å snakke om hva lærere ikke skal drive med