Kampen om private barnehager spisser seg til
Barnehagestyrer: – PBL taler ikke vår sak

– At PBL ikke taler enkeltstående og ideelle barnehagers sak har vært tydelig lenge, sier Wenche Jutrem.

Hun er styrer i den foreldreeide barnehagen Bråten barnehage i Oslo. Barnehagen er medlem i Private barnehagers landsforbund (PBL). Men nå skal styret behandle spørsmålet om videre medlemskap. Resultatet av barnehagestreiken i høst har gjort et mulig bytte av arbeidsgiverorganisasjon mer aktuelt.

Styrebehandlinga skal skje når den nye pensjonsavtalen er på plass i de private barnehagene.

– Vi ansatte har hatt våre pensjonsordninger gjennom PBL. Å si opp medlemskapet ville hittil gått ut over våre muligheter til å ta ut AFP-pensjon i de åra vi er mellom 62 og 67 år. Barnehagen har ikke hatt råd til å kjøpe seg ut av disse ordningene i PBL, forteller Jutrem.

Men, som et resultat av streiken, trer nå nye pensjonsordninger i verk i PBL fra 2025.

– Vi meiner det vil gjøre det mulig å melde barnehagen ut og samtidig sikre pensjon. Fram til 2025, når den nye ordninga trer i kraft, vil Bråten barnehagen i så fall ha dobbeltmedlemskap i både Virke og PBL, sier Jutrem.

– For de store aktørene

I over tretti år har hun jobbet som barnehagestyrer. I en periode har hun også vært vara til styret i PBL. Men hun er skarp i kritikken av landsforbundet.

– PBL taler ikke vår sak i dette. Deres politikk er lagt opp til beste for de store aktørene som kjøper opp de små barnehagene og gjør dem til kjedebarnehager, sier hun.

– 22 november skriver PBL på sine nettsider at 40 prosent av medlemsbarnehagene går i minus, og at driftsmarginen i den private barnehagesektoren er lavere enn i kommunene. Er ikke det å tale deres sak?

– Økonomien i vår barnehage er svært krevende. Og vi har ingen mulighet til å flytte penger rundt mellom ulike enheter og selskap. Men vi økonomiserer med de pengene vi har, sier Jutrem.

Kvalitet koster

89 prosent av kostnadene i Bråten barnehage er personalrelaterte kostnader.

– Sånn blir det når vi satser på et kompetent personale med god erfaring. Det som koster i barnehagene, det er kvalitet. Kvaliteten bygges framfor alt av de ansattes kompetanse og erfaring, slår Jutrem fast.

Likevel er det ikke større overføringer hun trekker fram som svar på spørsmålet om hva som bør endres for å få en politikk mer i tråd med de enkeltstående og ideelle barnehagenes behov.

– Tilskuddsordningene må bli mye mer finmaska. Det må formes til å støtte opp om tiltaka som gir kvalitet. Nå er det ingen insentiver i ordningene som gjør det. Og slik vil PBL det skal være. Det må jo være fordi det lønner seg for eierne, sier hun.

Les også: Barnehagemillionær Eystein Sævareid Aase flytter til Sveits

Kokk og minibuss

Liøya barnehage i Midtre Gauldal i Trøndelag meldte seg ut av PBL i 2019. Styrer Linda Kjelstad kaller det deilig.

– Det betyr ingenting i det daglige. Men det er deilig å være ute av en organisasjon som ikke arbeider for våre verdier, sier Kjelstad.

Liøya barnehage er en foreldreeid barnehage med seks avdelinger. Så godt som alle ansatte som ikke er har barnehagelærerutdanning har fagutdanning. I tillegg har barnehagen egen kokk, og de har egen minibuss. Dette er tiltak som koster.

Da barnehagen var medlem av PBL kjempe de for at PBLs politikk skulle være at det ikke skulle være lov å ta ut profitt på barnehagedrift. Det fikk de ikke gjennomslag for.

– Men vi praktiserer det sjøl. Vi investerer i egen barnehage, til beste for barna. Da har vi råd til det tilbudet vi har, sier Linda Kjelstad.

Aksjonsgruppen

Liøya barnehage var også med i det som kalte seg Aksjonsgruppen før landsmøtet i PBL i 2019.

– Gruppa hadde lenge arbeida for reformer både i de politiske måla for PBL og i sammensetningen av styret. Vi ønska kort sagt at de enkeltstående barnehagene skulle bli tatt bedre vare på. Ved årsmøtet i 2019 hadde vi klart å få en representant inn i valgkomiteens forslag til styre. Årsmøtet valgte likevel en representant for kjedene på den plassen. Samme hvordan vi mobiliserte for våre forslag ble vi stemt ned. Slik blir det når barnehageeierne får stemmer etter antall barnehager, sier Kjelstad.

– Politikk er en ting. Utdanningsnytt har snakka med enkeltstående barnehager som setter stor pris på medlemstilbuda de får i PBL, som regnskapstjenester, for eksempel. Er ikke det viktig?

– PBL har mange gode medlemstjenester. Nå har vi lokal regnskapstjeneste. Det er fint det også, sier Linda Kjelstad.

Færre private barnehager går med overskudd

Virke vokser

I 2020 startet arbeidsgiverorganisasjonen Virke sin offensiv mot ideelle og private barnehager. Under barnehagestreiken tok flere eiere kontakt for å undersøke hva Virke kunne tilby, sier Royne Berget, bransjeleder for ideelle og frittstående barnehager i hovedorganisasjonen.

Siden 2021 har arbeidsgiverorganisasjonen økt antall medlemsbarnehager fra 66 til 77. Berget vedgår at de hadde planlagt en verveaksjon som tilfeldig falt sammen med streiken i PBL-barnehagene.

– Så vi kan ikke slå fast at det er streiken aleine som har fått disse eierne interesserte i oss akkurat nå, sier han.

AFP-pensjon

Han er likevel forberedt på at hensynet til de ansattes avtaler om AFP-pensjon kan få en del som ønsker å bytte til likevel å vente.

– Hvis barnehagene har hatt pensjonsavtaler knytta til medlemskapet i PBL har det å melde seg ut satt disse avtalene i fare for ansatte mellom 55 og 62 år. Men når den nye AFP-pensjonen trer i kraft i 2025, og PBL har gått inn i Fellesavtalen, vil dette sannsynligvis ikke være et hinder lenger, sier han.

– Hvorfor trengs det konkurrende arbeidsgiverorganisasjoner for barnehageeiere?

– For praktisk hjelp og rådgivning til medlemsbarnehagene innenfor arbeidsrett, juss, HR, personal, tariff og mer til, tror jeg vi er ganske likeverdige. Den viktige forskjellen ligger i den barnehagepolitikken vi ønsker å påvirke politikerne til å føre, sier Berget, og fortsetter:

– Ideelle aktører trenger at noen snakker deres sak. Det er store forskjeller i hvordan barnehageeierne har innretta seg i markedet. Dette får konsekvenser for den politikken vi ønsker. Her går det klare skiller mellom de kommersielle barnehageeierne, som ofte er kjedebarnehager, på den ene sida, og de ideelle og enkeltstående på den andre.

Berget understreker at problema barnehagene sliter med kan være like, uansett eierskap.

– Kravet til myndighetene om mer forutsigbare rammer er eksempel på det vi er enige om. Men i andre barnehagepolitiske spørsmål skiller vi oss, sier han.

Høyere personalkostnader

Berget viser til statistikk fra Telemarksforskning, som viser at de enkeltstående og ideelle barnehagene jamt over har høyere personalkostnader enn de kommersielle kjedene. Dette gjenspeiler, ifølge Berget, at de kommersielle barnehagene har en yngre og mindre skolert bemanning enn de ideelle og enkeltstående - og at det er billigere arbeidskraft.

– Det kan dreie seg om bemanningstetthet, antallet fagarbeidere og pedagoger, ansiennitet hos ansatte og bruk av vikarer, sier han.

– Dette har også vist seg i pensjonskostnadene. Private barnehager får pensjonstilskudd fra det offentlige basert på et snitt for hva kostnadene er. Men om en kjedebarnehage betaler mindre i pensjon enn snittet, blir differansen ren profitt.

Han forteller at Virke arbeider for at tilskuddene til barnehagene i større grad må ta utgangspunkt i de reelle kostnadene barnehagene har.

– Vi meiner myndighetene bør bruke de offentlige tilskudda som grep for å stimulere til kvalitet i barnehagene.

– Men PBL vil ikke snakke om disse forskjellene mellom kommersielle og andre private barnehager. De vil fortsette med like tilskudd til alle, uansett utgifter. Samtidig er det ingen tvil om at mange kommersielle barnehager på denne måten for eksempel får mer i tilskudd fra det offentlige til å betale pensjonsordninger enn det de bruker, sier Berget.

– Skal vi oppsummere det enkelt kan vi si at vi i Virke arbeider for en barnehagepolitikk med økonomisk forutsigbarhet ut fra kostnadsnivå og behov, vi vil ha bedre bemanningsnorm, og bedre samhandling mellom kommunen og de private barnehagene, avslutter Royne Berget.

– Ideologiske motsetninger preger ikke PBL

Administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, stiller seg uforstående til kritikken.

– Å hevde at PBL interessepolitiske arbeid forfordeler noen barnehageeiere er totalt feil, sier han.

– Vi har ikke registrert noen utbredt misnøye med medlemskapet blant medlemmene etter barnehagestreiken. Streiken var en belastning for dem som var tatt ut, men det noe helt annet, understreker Schjelderup.

Han innrømmer at det har vært nedgang i medlemsmassen ei tid, men mener det i all hovedsak skyldes nedleggelser fordi offentlig driftstilskudd er for lavt til å drive bærekraftig.

– Det gjelder både barnehager i kjede og enkeltstående, sier Schjelderup.

– Kritikerne utfordrer PBLs politikk om like tilskuddsregler for alle. De hevder at siden det er stor forskjell på utfordringene for store og små, ideelle og kommersielle, favoriserer dette i praksis de store kommersielle barnehagene. Har de et poeng?

– I så fall hadde det vært kjedebarnehager, som Læringsverkstedet, NLM-barnehagene, Kanvas burde kritisert oss. Alle kjedene, uavhengig av selskapsform, er nå ramma av en dramatisk nedgang i pensjonstilskuddet.

Utfordringa er finansieringssystemet

– PBL har alltid bestått av både enkeltstående barnehager og barnehager i kjede, fortsetter Schjelderup.

– I en kommune med svært lave offentlige tilskudd får alle problemer. Så finansieringssystemet er den største utfordringa, og rammer alle typer private barnehager. Kritikerne Utdanningsnytt viser til må i så fall ha særinteresser og være ideologisk motstandere av svært mange typer private barnehager, sier han.

Han har merket seg at Virke markedsførte seg under streiken i høst.

– Samtidig var organisasjonen positiv til kuttet i pensjonstilskudd på 600 millioner kroner, sier PBL-direktøren og fortsetter:

– De som påstår at PBL favoriserer noen burde vise til politiske forslag fra oss som dokumenterer dette. Etter 21 år i PBL har ikke jeg sett noen slike forslag. Jeg har ennå til gode å se ett forslag som sikrer god kvalitet for barn og foreldre også i framtida bedre enn vår kvalitets- og mangfoldsmodell.

Millionforskjeller

Schjelderup mener den største utfordringa, for alle private barnehager, er at tilskudda varierer mellom kommunene.

– Det skiller rundt fire millioner kroner per år fra kommunen med lavest tilskudd til den kommunen med høyest, sier han.

– Hvert eneste år kontrollerer PBL beregningen av kommunale driftstilskudd for alle medlemsbarnehagene. Gjennomsnittlig finner PBL feil som kommunene har oversett på totalt 100 millioner kroner hvert år. Dette er kjærkomne kroner, ikke minst for enkeltstående barnehagene.

Han etterlyser et nytt finansieringssystem.

– Vår politikk er at alle offentlig godkjente ordinære barnehager må settes i stand til å levere barnehagetjenester etter de nasjonale normene. Det viktigste virkemiddelet for dette er forutsigbarhet i et nytt finansieringssystem. De store forskjellene i tilskuddene mellom kommunene er en trussel mot det, understreker Schjelderup.

Nytt år – og nye regler for private barnehager

Gjenspeiler medlemsmassen

– Utdanningsnytt har også snakka med representanter som i tilknytning til Landsmøtet i 2019 kritiserte valgreglementet i PBL for å favorisere de store eierne. De vant ikke fram. Er organisasjonsdemokratiet godt?

– For noen år tilbake hadde vi noen utmeldinger som var ideologisk motivert, bekrefter Schjelderup.

– Men valgkomiteens ordre er å sikre at innstillinga til valg av styrerepresentanter gjenspeiler medlemsmassen. Og alle typer selskapsformer er representert. Slik har det vært siden starten i 1993, Det er en stor styrke for demokratiet, sier han.

Ifølge PBL-direktøren styrker de demokratiet ytterligere ved neste landsmøte.

– Det blir tidenes største landsmøte hvor alle får muligheten til digital stemmegivning og deltakelse, sier Schjelderup.

– Fire av ti private barnehager gikk med underskudd i 2021. Så nå sikrer vi at alle likevel kan delta på møtet, uavhengig av om økonomien tåler reisekostnadene og utgiftene med å sende delegater for to dager, avslutter han.

RETTELSE: I den første versjonen av denne saken het det at Virke hadde vokst fra 65 til 78 medlemsbarnehager i løpet av 2022. Det stemmer ikke. De har gått fra 66 til 77 barnehager siden 2021. Feilen ble rettet 05.01. klokka 15.00.