På Kjelle skole leker de ikke butikk – de driver den
Glasshuset er det første du møter på når du kommer til Kjelle videregående skole helt øst i Akershus. Her er det interiørbutikk, kafé og gartneri, som drives av elevene på salg og service sammen med de ansatte.
I kafeen står Iselin Karlsen og deler opp ei lekker ostekake hun har bakt, mens Mathilde Østlund betjener kassa i butikken og gir kunden råd om stell av pelargoniaer. Er det noe de to elevene lurer på, har de voksne rundt seg de kan spørre.
Glasshuset har åpen kafé og interiørbutikk hele skoleåret, pluss planteutsalg før jul og utover våren og sommeren. Alt driftes av elevene med støtte fra de ansatte. Tilbudene er noe lokalbefolkningen setter stor pris på og kundene kommer og går.
Iselin og Mathilde er elever ved salg og service på det som ved skolen kalles fleksibel yrkesopplæring.
Den bygger på en modell med fire trinn. Ved andre skoler kalles det som oftest forsterket tilbud.
– Vi vil at opplæringen skal være fleksibel, slik at elevene skal ha mulighet for å prøve ut ulike tilbud og kunne endre løp underveis. Det vanligste er å ende som lærekandidat med kompetansebevis, men noen strekker seg også mot fullt fagbrev eller fullfører det løpet etter å ha vært i jobb en stund, sier Mette Moseby, som er avdelingsleder for fleksibel yrkesopplæring.
Vi møter henne sammen med Sten-Aage Aaserud, som er fagopplæringsansvarlig.
Klare seg i hverdagen
Kjelle videregående skole har en lang historie. Alt er bygget opp rundt en gammel gård med 1000 mål jord og 4000 mål skog, og det hele startet med en statlig spesialskole i 1942. Dit kom unge gutter med tog fra hele landet for å få opplæring i gårdsdrift. Nå er det elevene på naturbruk og bygg- og anlegg, som tar seg av det meste av oppgavene.
Skolen har 220 elevplasser, og 80 av disse er øremerket fleksibel yrkesopplæring for unge fra hele Akershus. Mange bor på skoleinternatet, som er døgnbemannet. På salg og service går det 12 elever.
– Grunntanken vår er konsekvenspedagogikk, som bygger på et humanistisk menneskesyn. Elevene skal gjennom fellesskap og samarbeid bli rustet til å klare seg best mulig i hverdagen, og opplæringen her skal ligne mest mulig på det som vil møte de unge i arbeidslivet, sier Mette Moseby.
Undervisningen fordeler seg på 30 timer med praktiske fag og fem timer med fellesfag i uka.
Stor spredning
Bakgrunnen til elevene er veldig forskjellig.
– Ungdomsskolen er lite tilrettelagt når det gjelder praktisk undervisning, og mange av våre elever mangler fotfeste, for de har ikke lykkes så godt. Å øve på sosial kompetanse er også viktig.
Sten-Aage Aaserud jobber mye med å finne plasser til elevene ute i bedriftene i Akershus.
– Hva er de viktigste kravene du blir møtt med?
– Elevene må møte på jobb presis, samarbeide, vise vilje til å lære og kunne holde ut. Klarer de dette, så kan alt det faglige læres etter hvert.
Viktige brikker
«Vi leker ikke butikk. Vi driver butikk». Dette er et tydelig budskap fra Mette Moseby. Verken kafeen, interiørbutikken eller gartneriet går av seg selv.
– Det er viktig at alle dukker opp og gjør en jobb. Da bygger elevene opp eierskap og yrkesstolthet og kjenner på at de har et ansvar, sammen med de andre i fellesskapet. Når folk kommer hit og betaler for det de kjøper eller får servert, må vi sørge for god kvalitet. Men selv om forventningene henger høyt, skal det også være lov å feile, sier Mette Moseby.
Hun har vært ansatt på skolen i 23 år, mens faren startet der i 1967, så det er en lang familiehistorie.
Trives i butikken
Mathilde Østlund, fra Lørenskog, er i gang med å flytte fram planter i gartneriet, men når bjella ringer i butikken, må hun skynde seg dit. Det er viktig at kundene blir betjent så raskt som mulig.
– Vi har stasjoner der alle får prøvd litt av alt, og personlig synes jeg det er fint å være i butikken, spesielt når det er mye å gjøre, så jeg kunne ha tenkt meg en lignende jobb i fremtiden
Mathilde liker også planter, og øverst på listen står duftpelargoniaene.
– De lukter så godt.
– Er det noen av oppgavene du ikke synes noe om?
– Ja, å vaske bord og gulv om morgenen. Det er kjedelig.
Tiden går veldig fort
Iselin Karlsen, fra Enebakk, tar seg ei lita pause, varm og rød i toppen. Hun har vakt i kafeen, og det har vært fullt kjør hele dagen. Et langbord med bussjåfører har akkurat takket for seg, og nå strømmer det på med nye kunder. De fleste kommer fra nærmiljøet og vet de kan vente god servering.
Iselin har bakt en lekker ostekake med gyllent gelélokk, og en fristende pai er også blant det som står på menyen.
– Vi produserer mye, og det er en mulighet for meg å skulle jobbe på kafé, eller kanskje selge klær. Jeg liker både å være effektiv og snakke med kundene. Dette er en bra skole, for vi slipper å sitte på skolebenken hele tiden.
Enebakk-jenta bor på skolen for å slippe lang reisevei.
– Jeg har hatt gode venner her fra første dag, og angrer ikke på valget mitt.
Blir kjempeflinke
Oppgavene elevene får på salg og service skal ligne så mye som mulig på det som vil møte dem i arbeidslivet.
– Ikke alle er like ivrige i starten, for det er også mange kjedelige oppgaver, men elevene lærer etter hvert og blir kjempeflinke, sier Anita Krog. Hun er agronomutdannet fagarbeider, og jobber i butikken og gartneriet.
Før jul blir det dyrket fram julestjerner, og i tillegg blir det fylt på med andre juleblomster for salg.
Vårsesongen starter i begynnelsen av februar. Da sås de første blomstene og småplanter kjøpes inn. Så er det tid for prikling, ompotting og vanning før salget er i gang for fullt i slutten av april og varer fram til skoleferien.